
Jeg later jo som jeg heter Naturmaterialer til mellomnavn, men det sniker seg såpass ofte inn andre greier at jeg må innrømme at jeg er ørlite svak for et snev av fjas og pynt, og ikke helt klarer å være konsekvent på at det bare skal være ren ull og naturmaterialer. Det blir lissom ikke den helt samme schwungen av ullpaljetter og rekved-bling. Da er det plastic fantastic som gjelder (strengt tatt er jo diamanter naturmateriale i alle høyeste grad, men jeg har altså ikke råd til det i strikketøy).
Denne gangen falt jeg for effekttråden Bling (bare navnet er tiltrekker/evt frastøter), og jeg hadde lyst til å kombinere det med pusete alpakka i luer. Gjerne helt enkle glattstrikkluer, sånn at det var paljettene som fikk rampelyset og danseplassen.
Vi presenterer knutelue med paljettbling!

For mitt indre øye hadde jeg trodd det ble mer slik:
(takk til Glitterboo for glittergenerator).
Njæ.
Lua ble grei nok den, men halvparten av paljettene ville ikke være på utsiden av lua og skinne, neida, de ville henge på innsiden. Der de i en tettsittende lue går fra å være stilig paljettpynt, til å bli småirriterende kløprikker inni lua. Du har glitrende lue, men alle tror du har lus. Ikke like høy glamfaktor.
Neste gang (joda, det blir en neste gang, det er maaaaaaasse paljettråd igjen) blir lua uten glitter der den sitter i kontakt med hodet (feks vrangbord) og ikke så tettsittende.

Hun som var tiltenkt lua, nektet plent å modellere klølue, så den oppgaven tilfalt en uheldig dinosaur på Teknisk museum i Oslo. Ser ut som den synes det klør også. Uflaks for dinosauren at beina er for korte til å kunne klø seg på horna.
Harde fakta:
knutelue fra Marte Helgetun, gratisoppskrift.
Garnet var eldre opprekksgarn av alpakka , Schachenmayr nomotta alpaka fashion, og paljettene var fra Bling, effektgarn fra Du store Alpakka. Moro, men bedre lykke neste gang. Frøkna ville ha paljettlue, men ikke en tettsittende, kløete en.





