Siris mørke side

I årets hittil varmeste helg (bring it on, våren! Vi er klare for mer sånt!), da ble ulljakka mi ferdig. Sånn på trass. Det å sitte på verandaen med en svart ulljakke på fanget, svette og sy i elleve knapper, det er bare for speiselt dedikerte. Jeg har altså ofret litt for denne jakka. Ikke akkurat blod, svette og tårer, men en av tre er ikke så verst.

Litt pussig følelse å insistere på å skulle ta bilder av SVART.ULLJAKKE. I.VARMEN. Jeg bare nevner det sånn i forbifarten. Men jeg kan jo ikke ti stille om finjakka og blogge den sånn årstidsjustert. Vinteren kjem, som Hollywood forteller oss støtt og stadig for tiden.





Vi presenterer altså med glede; Siri. Jakka som jeg har tenkt på å strikke i lang tid, men fargedebatten i hodet tok fullstendig av, og juryen har vært ute flere ganger og bedt om tenkepauser og flere innspill. En gressgrønn variant kom også på pinnene, men det garnet var så rustikt og så nærme sauen, at jeg innså at jeg aldri kom til å bruke jakka.

Tilslutt hørte jeg på stemmen som sa at -du har jo savnet en svart ulljakke, hvorfor ikke gripe sjansen til å få litt mer svart strikk? Bestill garn mens juryen ennå funderer på dommen over den gressgrønne,  og strikk i vei, helt til du blir oppdaga.




 

Det skal sies; Siri er stas å strikke. Alle maskene flettes på bærestykket (men uten flettepinne), og du tar kjapt tegninga om masken skal til høyre eller venstre. Logisk= suksess i min bok. Anbefales på det varmeste. Jeg la inn litt forming i livet, jeg liker at strikkejakker markerer midjen litt pent.

Mønsteret er enkelt og elegant,  og en ensfarget jakke i skapet er noe som ikke får henge ofte i fred. (Forsåvidt skal ikke strikkeplagg henge.)




Siri, my love. Jeg lover at du kommer til å få svingt deg. Bare ikke akkurat i sommervarme,




Fin jakke fortjener også fineste knapper. Så mine glaserte kokosknapper fikk ben å gå på igjen. Disse har seilet opp som favoritter, lette å kneppe, vakker med glans, og veier null. Bare velstand.




Gratulerer med ny jakke, Merete!
Takk! Jeg har strikket den selv.


Strikkefakta og tips:
Siri har jeg strikket i Filcolanas Peruvian Highland Wool, som er et ullgarn jeg liker godt, og har brukt mye. Kommer i mange flotte farger, feks svart. Jeg brukte pinne 3,5, kunne muligens strikket på pinne 4, for min ble ganske tett strikket.

520 gram gikk med til en str L, og jeg formet litt innsving i livet.

Sånn til neste gang; jeg skulle gjerne brukt litt tynnere garn (selv om dette stemmer bra med oppskriften), for diagrammet er lett å tilpasse en annen garntykkelse.Jakka kan godt strikkes rundt og klippes opp, istedet for frem og tilbake. Det fine med å strikke frem og tilbake, er at du får trent vrangmaskefobien din, og du slipper klippekantsårkanten.




Fornøyd? JA!

Blåtimen

Blått, jeg vil du skal møte blått. 

Og bli kjent med en tredje blått. 

Jeg tror dere vil like hverandre. 

Jepp, det gjorde de. Tre blåfarger lekte i bordene, og spilte på hverandre, så det ble mønster ut av det. Det gikk helt fint å være tre blåfarger sammen, de tre blå var såpass forskjellige i styrke, at det ble spill i mønsteret. 

Knappene fikk et lite glimt av blått i seg de og, sydd fast med blåfargen til alt det hvite. Så blir blåfargen fanget opp flere steder på jakka. Det er favorittknappene mine, kokosknapper med en lakkert forside, så de er glatte og lette å kneppe, og veier lite. 

Og for første gang strikket jeg løse stolper som løp loddrett, og måtte sys fast til jakka etter at jeg hadde klippet opp foran, Stolpemaskene fikk selskap av noen masker til belegg, veldig snedig at belegget ble strikket samtidig, så kunne jeg dekke over klippekanten pent med belegget, og sy fast. Da valgte jeg å følge mønsteret med å strikke belegg og loddrette kanter, og det er fint å finne ut at jeg klarte det like fint som andre måter å lage knappekanter på. 

Mønsteret er krysset av som vanskelig, men det tror jeg mest handler om at det er klipping og sy fast knappestolpene pent, for ellers var det ikke noen ting som kom i Horror-kategorien. Sånn bortsett fra å strikke ensfarget bol i kilometervis. Zzzzz. 

Fin jakke, sier du? 

Det sier jeg og! 

Og så satser jeg på at niesen synes det samme, når den kommer i posten.  Jeg tok sjansen og strikket i naturfarget Finull, men siden de har tilgang til noen som liker å vaske ull (jeg tenker på deg, mamma), så bør hvitt + ullvask + åtteåring gå helt strålende. Strålende hvitt, tenker jeg. Og en sjanse er det å strikke i Finull, men dette er en jakke, og da har man et plagg under. 

Hva heter mønsteret til denne fine ulljakka, da? 

Eva! - Står i Norske Ikoner Barn, temahefte 38 fra Sandnesgarn. Fine klassikere, men mer enn bare Marius og Fana. Eva er en genser/jakke som flere husker fra sin søttitallsbarndom. I litt andre farger, men det er jo bare å bytte på. Vi er da strikkere. 

jeg brukte 255 gram med Finull, og strikket etter målene til 10 år. Pga strikkefasthet, brukte jeg maskeantallet til str 8 år, og lengden til 10 år. 

Det med å bruke samme farge i flere nyanser ble bra! Må gjentas i flere plagg. 

Med lopper i blodet

Og DER hadde vi et sjans til å få tatt bilde av den nystrikka barneloppa. Etter hektiske dager med flyttesjau, vannlekkasje i gamlehuset (satte litt ekstra krydder på flyttinga, gitt), nattogreise med to barn når det er buss for tog og veien stenger av flom rett etter vi og flyttelasset hadde passert, PUH!

Da var det deilig at svigerfar meldte seg frivillig til å hjelpe flyttefolka til å få inn flyttelasset, sånn at jeg og ungene kunne reise på en liten minivinterferie til casa di mormor, og besøke litt familie og venner, og bare la flyttekasser være flyttekasser noen dager til Hr monstermønster er ferdig jobbet nordpå, og kan komme sørover.



Jakka har jeg strikket i Pickles Pure wool, et garn jeg har stor sans for, og fargeutvalget begynner å komme seg. Jeg brukte av de fargene jeg hadde liggende, og tok bordene med fargene jeg ville, uten å planlegge så hardt på forhånd, men det funket bra.



Frøkna ville ha hjertekantebånd som jeg sydde over sårkanten der jeg hadde klippet opp jakka. Svart er hardt til de duse fargene, men jeg likte kontrasten. Og det er på innsida, det er bra med overraskelser inni strikkejakker.



Jeg strikket jakka i størrelse sju år, så den er litt stor til den smale seksåringen, men hun har nok ulltøy i den størrelsen hun er i, så det er ikke så gæærnt med noe som er litt mer fremtidsrettet enn akkurat her og nå.



Tadaaa!

Eieren synes den var fin, men litt stor.

Faktaboksen:
Barneloppa i Pickles pure wool, det gikk med 170 gram (110 g grått, resten i rosa, oransje, gult, svart, hvitt og lilla) til en 7årsstørrelse. Jeg er en løssluppen strikker, så jeg brukte maskeantallet til str 5 år, og fikk bredden til 7 år, og fylte da på med lengden til sju år.

Jeg droppet midlertidig opplegg, og bare strikket vrangbord øverst, siden jeg ikke ville ha rullekant på vrangbordene.

Kantbåndet kjøpte jeg i fjor på en Oslotur, enten på Heimen husflid eller Husfliden, begge har et fint utvalg med kantebånd.

God vinterferie til de som har det snart!

Surprise!

I kveldens mulm og mørke snek det seg to mistenkelige personer inn i garderoben på jobb. Den ene satte seg ned og festet de siste trådene på jakka, mens den andre hentet en kleshenger, og så hang de overraskelsen opp, klar til neste dag. 

En av de skyldige. 

Jeg sa til min overraskelse ja til å strikke ei Nancykofte til en kollega, men sa at i flytteperioden kunne det ta lang tid før den ble ferdig. Men så kom det mye strikketid i romjula og nyttår, og det er ikke noe mer motiverende enn strikketøy som raser unna. 

Hun valgte garn og farger (petrolblåfargen kom ikke så godt frem på kornete mobilbilder), og jeg var glad for å strikke i fine farger. Og moro å velge litt andre farger enn andre på en såpass kjent jakke som Nancykofta. 

For å dekke sårkanten over maskinsømmen, sydde jeg et lite blondebånd på med håndsøm. Fin, hemmelig detalj på innsiden. 

De skyldige reiste videre med nattoget (og nå dagtoget) til Lørenskog og Oslo, fornøyd med å ha hengt opp overraskelsen før vi dro. 

Hihi! 

Faktaboksen: 

Nancykofta fra Norske ikoner -sandnesgarn. Jeg brukte 375 g til en medium jakke, det holdt med ett nøste av hver mønsterfarge. 

Pinne 3.