Siris mørke side

I årets hittil varmeste helg (bring it on, våren! Vi er klare for mer sånt!), da ble ulljakka mi ferdig. Sånn på trass. Det å sitte på verandaen med en svart ulljakke på fanget, svette og sy i elleve knapper, det er bare for speiselt dedikerte. Jeg har altså ofret litt for denne jakka. Ikke akkurat blod, svette og tårer, men en av tre er ikke så verst.

Litt pussig følelse å insistere på å skulle ta bilder av SVART.ULLJAKKE. I.VARMEN. Jeg bare nevner det sånn i forbifarten. Men jeg kan jo ikke ti stille om finjakka og blogge den sånn årstidsjustert. Vinteren kjem, som Hollywood forteller oss støtt og stadig for tiden.





Vi presenterer altså med glede; Siri. Jakka som jeg har tenkt på å strikke i lang tid, men fargedebatten i hodet tok fullstendig av, og juryen har vært ute flere ganger og bedt om tenkepauser og flere innspill. En gressgrønn variant kom også på pinnene, men det garnet var så rustikt og så nærme sauen, at jeg innså at jeg aldri kom til å bruke jakka.

Tilslutt hørte jeg på stemmen som sa at -du har jo savnet en svart ulljakke, hvorfor ikke gripe sjansen til å få litt mer svart strikk? Bestill garn mens juryen ennå funderer på dommen over den gressgrønne,  og strikk i vei, helt til du blir oppdaga.




 

Det skal sies; Siri er stas å strikke. Alle maskene flettes på bærestykket (men uten flettepinne), og du tar kjapt tegninga om masken skal til høyre eller venstre. Logisk= suksess i min bok. Anbefales på det varmeste. Jeg la inn litt forming i livet, jeg liker at strikkejakker markerer midjen litt pent.

Mønsteret er enkelt og elegant,  og en ensfarget jakke i skapet er noe som ikke får henge ofte i fred. (Forsåvidt skal ikke strikkeplagg henge.)




Siri, my love. Jeg lover at du kommer til å få svingt deg. Bare ikke akkurat i sommervarme,




Fin jakke fortjener også fineste knapper. Så mine glaserte kokosknapper fikk ben å gå på igjen. Disse har seilet opp som favoritter, lette å kneppe, vakker med glans, og veier null. Bare velstand.




Gratulerer med ny jakke, Merete!
Takk! Jeg har strikket den selv.


Strikkefakta og tips:
Siri har jeg strikket i Filcolanas Peruvian Highland Wool, som er et ullgarn jeg liker godt, og har brukt mye. Kommer i mange flotte farger, feks svart. Jeg brukte pinne 3,5, kunne muligens strikket på pinne 4, for min ble ganske tett strikket.

520 gram gikk med til en str L, og jeg formet litt innsving i livet.

Sånn til neste gang; jeg skulle gjerne brukt litt tynnere garn (selv om dette stemmer bra med oppskriften), for diagrammet er lett å tilpasse en annen garntykkelse.Jakka kan godt strikkes rundt og klippes opp, istedet for frem og tilbake. Det fine med å strikke frem og tilbake, er at du får trent vrangmaskefobien din, og du slipper klippekantsårkanten.




Fornøyd? JA!

I boblebobla

Jammen smatt det ikke en lue inn på pinnene før jeg kunne fortsette på Durrowgenseren! sett slikt. Kan det være komiteen fra forrige innlegg som slo til igjen?

Den lille babydrakten som fikk bobler på bærestykket gjorde meg mer sulten på boblestrikk. Det var litt moro å strikke den strukturen om oppstår ved at du strikker endel omganger rettstrikk, og så har en omgang der du hver tredje maske slipper ned masken noen omganger, og strikker den fra bånn. Eh... klønete forklart, men det står godt forklart med tekst og bilder i mønsteret.




Det er jo en boblehue, siden unni som har skrevet mønsteret er bergenser, og de snakker jo pent.  Funker like bra til voksen som til barn, her har jeg brukt ett nøste Mitu og pinne 3,5 og endte med en lue som passet femåringen fint. Og at det blir en lue av ett nøste garn, det liker jeg. Noen meter i rest, men da trenger man ikke sitte med hjertet i halsen de siste rundene.



Mitu er 50/50 ull og alpakka, så noen vil kanskje synes den klør, men vi lever skikkelig på kanten, og tok sjansen på å gi den i bursdagsgave allikevel. Rock and roll! skikkelig kreisi!

Fra dypet av strikkekurven

Et plutselig ryddebehov meldte seg i strikkekurven.
Garn som skal brukes i nær fremtid og er i bruk, samt farger en må tygge litt på, får bo i strikkekurven i stua, resten bor i garnskapet i kjellerstua. Derfor kan det bli litt overfylt i stuekurven, siden jeg frakter med meg et nøste her og der på idejakt.

Etter å ha flyttet ned nøstene som ikke skulle bli til noe akkurat nå (men senere, det lover jeg, nøster!) så dukket denne lua opp, minus ti runder og snorer. Ti runder og snorer var fort gjort, og det holdt akkurat med grått Visjøgarn.



Altså kan jeg presentere; Gros djevellue i wollmeise og Visjøgarn! Ideen til komboen kom da jeg strikket babyteppe for Pinneguri, overflatebehandling. Glatt superwash møter litt mer grov ull, veldig fint. I tillegg la jeg inn vrangomganger i det grå, for å leke med struktur også.

Visjøgarn skal jeg jommen strikke mer i. Det er røft, men mykere enn feks nøstebarngarnet og Shetland soft.



Garnet er rester av to prøvestrikkinger, wollmeisen fra barnegenseren Ikke helt ribba, og det før nevnte Overflatebehandling. Wollmeisen er helt utrolig i fargen, nesten metallisk blå, sånn som skjæra har på halefjærene sine. Jeg har ørlite igjen, kanskje bruke det til flere slike luer? Gros djevellue er en av favorittene av babyluer. God passform, lett å strikke, og bruker minimalt med garn, 30 gram totalt av garn her til en halvt til ettårsstørrelse.



Ha en god fredag! Her går det i trådfesting og fundering på størrelse av sofateppe.

Navnebrødre

I serien Merete-tar-postkortbilder-av-strikketøy-i-nordnorsk-natur har vi kommet til Morfartrøjen fra Babystrik på pinde 3. Jeg kan opplyse at jeg ikke blogger i realtime, det vil si at jeg ikke alltid legger ut direkte på bloggen i det øyeblikk plagget er pinneferskt. Idag blåser det så måkene flyr bakover, og tåka ligger som ei dyne rundt husene, og skulle jeg tatt bilder av strikk utendørs, hadde det måtte vært spikret fast.



En liten bestefarsjakke med v-hals og struktur som ligner på falsk patent. Skikkelig tøyelig, så den kommer til å passe i bredden i årevis om man insisteres på å tøye den så langt som det går, lengden derimot er til en halvtårstass. Strukturen kommer ved å strikke to rett, to vrang ut pinnen, og så når du strikker tilbake neste omgang, så er ribben forskjøvet med en maske. Strukturen eter garn, så det er en varm sak, siden det gikk med nesten tre nøster Drops alpakka til en liten halvtårsjakke.

Og i fobi forbi-serien kan denne passe, den har isydde ermer! Kanskje derfor jeg ikke finner flere av jakka på Ravelry. Å trene på isydde ermer på babyjakker er genialt; mottaker kan ikke klage over skjeve sømmer, og du trenger ikke sy over store områder.



Jakka ble nesten ferdig rett før vi reiste til Bali i mars, men lille Albert som skulle ha jakka, var ikke ferdig før i juni. Så da ble den liggende forlatt i strikkekurven mens vi globetrottet, og fikk ligge litt til selv da vi kom hjem, sånn til terminen nærmet seg, og jeg innså at jakka ikke kom til å sy i ermene på egenhånd. Skal man håpe på mirakler, kaster jeg dem ikke bort på strikkejakker.

Fint med en liten Albert i slekta igjen. Pappa hadde samme navn, så jeg ble litt rørt da fetter fortalte at junibabyen skulle få samme navn. Så da var det koselig å få strikke til en Albert igjen.

Kan man få fartsbot på strikkepinner?

Vi var sørpå i helgen, og siden flyselskapene ville ha tjue stykker av Edvard Munchs portrett når man må reise på kort varsel og er en familie på fire, så ble det biltur istedet. Vi har lappen begge to, så vi kan sende rattet mellom oss, men siden jeg bruker to timer i bil hver arbeidsdag, så tilbød jeg meg å strikke i passasjersetet mens Hr Monstermønster hadde rattet, siden han ikke hadde noe så gøy som strikketøy med.

Og siden det er omtrent 18 timer i ren kjøretid, så sier det seg selv at det ble litt strikking.

Det ble mer enn bare litt strikking, siden reisetiden ble utvidet med 12 timer på Grong, pga punktering og overnatting. Flaks for oss punkterte vi rett ved innkjørselen til Grong, og da var det 100 meter til hotell.




Jeg skulle være snill pike og bare ha med lappeteppet for å tvinge meg til å komme langt, men neida, det snek seg med noen nøster Mitu også. Kun evighetsprosjekt er dødaren for motivasjonen.



Jeg hadde lyst til å teste hvordan nøstebarndressen ble i et strukturmønster istedet for glattstrikk eller stripestrikk. Valgte det enkle strukturmønsteret som er i Alfredgenseren, 2 omganger med 1 rett, 1 vrang, så en omgang med rett, og så 2 omganger med 1 vrang, 1 rett fulgt av en rettomgang igjen. Fin tanketom bilturstrikk.

Såpass mye strikketid når man først kjører langt, og så sitter mye i sofaer vel fremme, så jeg gikk tom for garn. Jeg hadde ikke planlagt at dressen skulle strikkes så kjapt. Heldigvis for meg (men ikke for Rauma) så er Mitu er garn som ikke er så kjent ennå, så husfliden i Grimstad hadde akkurat samme farge og samme fargebad inne, så jeg fikk spedd på med tre nøster. Anbefaler turen innom der i sommer, forresten! Stort utvalg i Rowan, norske produsenter, og til og med litt Yakgarn.




Og siden jeg ennå ikke har ferie på en stund (sukk) så måtte jeg ta fly og tog nordover på søndagen. I mine ører høres alenereisetid likt ut som strikke- og lesetid, så jeg fikk fortsatt på dressen. Tråder ble festet i lufta over østnorge, og vel fremme i Trondheim fikk jeg kastet trådender på flyplassen. Og tatt fotosjuuut på perrongen.




Og når jeg først var igang, hvorfor ikke på bagasjebåndet?



Ok, jeg vet det ikke er lov å leke på båndet... men å ta bilder av nystrikk? Ser ingen forbudtskilt!



Værnes flyplass, Trondheim har et skuffende dårlig utvalg av knapper, noe de absolutt burde hatt feks hos SevenEleven. Vi trenger ikke tjue rader med tyggis, hva med en liten rad knapper blant pastillene?

Knappene fikk vente til jeg kom hjem, og de perfekte knappene har jeg brukt før på jakka mi fra i høst.  Selgeren har ikke flere inne, men gjetter på at det finnes flere på Ebay.
Litt slitt messing mot det blå; I like it! Like it a lot!



Sånn! Ferdig dress!
Og ja, strukturstrikk slo an. Iallefall hos meg. Satser på at en smågutt som planlegger å møte verden i august er enig.

Faktaboksen: 
Heldress fra Nøstebarn i  Mitu fra Rauma. Strikket med strikkefasthet 21 masker per 10 cm, altså litt mindre enn i mønsteret, men her nord er det kaldt om høsten. Om den bare holder fra 3-6 mnd er det helt ok. Strikket minste str.

Brukte ermelengde og benlengde til str over, siden ben og armer er små i nøstebarns oppskrifter. Droppet kortrader i rumpa, for det ble kluss med strukturen, men lever fint med det.
4,5 nøster Mitu gikk med til den minste str.

Ferdig på fredag til søndag. Takk til punktering på Grong, og venting på sørgående tog på, ja, nettopp, Grong. Grong, min Nemesis.

Det ble litt lapper og, forresten, men det er ikke like spennende å fylle en bloggpost med tre lapper.

Overflatebehandling

Noen ganger får man være med på å skape vakre ting. Jeg har teststrikket for Pinneguri før i genseren Ikke helt  ribba,, og hadde ledige pinner da hun trengte teststrikker igjen til babyteppe. For du har kanskje fått med deg e-boka 6 strikka vogntepper som Pinneguri nettopp har lansert? Anbefales på det varmeste, for masse nyttig lærdom og gjennomarbeidede mønstre.



Så helt siden jeg tok bilder en iskald januardag, så har jeg gledet meg til å vise frem det nydelige teppet overflatebehandling. Så nei, det er ikke rim på bakken idag, dette er fra de stille januardagene.



Garnet kom sammen med oppskriften, og det er alltid spennende å teste nytt garn! Denne gangen Visjögarn som grå grunnfarge sammen med Socks that rocks i en gylden sennepsfarge som kontrastfarge. Kombinasjonen med den litt rustikke, men myke lammeulla og det glatte, hardere spunnede sokkegarnet var noe jeg jommen har lyst til å teste på andre ting også. Og vevstrikkfeltene kan jo også overføres til andre ting, hva med et bærestykke på en jakke?

Jeg har lyst på mer Visjögarn! Det gav mersmak. Kanskje i en enkel jakke til meg selv?



Se så nydelig struktur!



Teppet kommer i to str, 70 x 70 cm eller 100 x 100 cm. Dette er den minste str. Jeg strikket det frem og tilbake, så det er ikke noe klipping og sying på dette.

Og nå skal teppet videre til en liten fersk frøken vestpå. Storefrøken her bruker jo ikke vogn.



HVA? Tar du bilder av strikketøy uten meg? Det skal vi bli to om!

Turkisblått til smått

Jeg tar bare en liten fotosafari med den ferdige jakka, jeg!- sa jeg, og lot mann og barn bli hjemme ved bassenget.

Veldig tilfeldig at jeg og jakka da bare måtte ta ettermiddagskaffen hos Dolce frutti, den lokale gelateriaen med knallgod is. For jeg trengte jo absolutt isrekvisitt når jeg skulle ta bilde av nyjakka? *nikker veldig overbevisende med hodet*


 

Jeg digger strukturstrikk for tiden. Derfor passer det utmerket å strikke en liten babyjakke i barselpresang med et helt enkelt strukturtema og en knæsj farge, og oppskriften er fra Babystrik på pinde 3 av Lene Holme Samsøe som herjer norske og danske strikkeblogger for tiden. Bare søk på Bella, så får du en drøss som har strikket bladmønstertunika/kjole/jakke. Meg selv inkludert, til og med to ganger. 

I heftet er jakka litt gjemt, men du finner den ganske langt bak, som fire trøyer laget over samme mal, bare med forskjellig struktur. I en frisk tropisk hav-turkis så er den en kjekk basisjakke å få. Blikkfang, men rolig struktur.



Egentlig treget jeg litt med å starte på jakka, siden den skal strikkes i deler og syes sammen, for sammensying er ikke min favoritt.

Skulle andre ha lyst til å følge monteringsfri fremgang, så heng med på det tekniske her; eller hopp over og nyt bildene. 

Først la jeg opp masker til forstykke + ryggmaskene + forstykke i ett stykke. Trakk fra to masker på ryggen for å få mønsteret til å gå opp (disse hadde vært sømmasker ved sammensying)-
Strikket opp til ermehullene, og strikket knapphull etterhvert. Ok, det kunne vært beregnet bedre enn på føleri, jeg er tydelig ikke i kontakt med mine knapphullmagefølelser. (Mønsteret sier jo hvor lang jakka skal være, så det er en grei sak å regne ut på forhånd. )

Så strikket jeg ferdig forstykker og rygg som i mønsteret, og strikket halsåpningen. Etterpå plukket jeg opp masker i ermehullene og strikket ermene nedover mot hånda, for å slippe å sy disse fast tilslutt. Og det strikket jeg på magic loop, for å kunne strikke rundt, å sy lange sømmer på ermer er ikke noe jeg frivillig gjør. pluss at babyer sikkert liker minst mulig kanter i tøyet sitt. Mine ermer ble litt smale siden jeg plukket opp færre masker enn mønsteret sier, men da løste jeg det med rette ermer uten innsmaling.

Og voila! Monteringsfri versjon!



Og knappene? De er fra den lokale knappebutikken. Eget innlegg om den butikken kommer! Knappehimmelen!

Garnforbruk;
Litt under to nøster Lanett til 3 mndsjakke. Takker til Solveig som tok med tre nøster Lanett da jeg ble redd for  å gå tom for garn under oppholdet, og tok utfordringen med å ta med i en overraskende farge. Turkis har jeg ikke brukt på lenge, så det var overraskende. Fint å gå utenom komfortsonen av og til, og jeg synes babyer fint kan ha knallfarger.

Babystrik på pinde 3 har mange fine modeller, jeg tror jeg kunne strikket omtrent hele heftet. De har det i de fleste strikkebutikker som selger Sandnesgarn, eller hos Sandnesgarn sin nettbutikk. Heftet er på dansk, men det klarer vi nordmenn fint, takket være unionstiden.

Og for større barn, så har Rare Rusk en fin raglanversjon!

Knotten trenger ennå varme

Jeg strikket sokker i Viking Raggen, og synes garnet var så tykt og mykt at det sikkert kunne funke som luegarn også. Resten av kroppen har høy toleranse for ull og kløfaktorer, men panna mi sutrer om det kommer kløgarn på. Så da tærne tipset om myk ull rundt seg, så lurte panna på om den kunne legge inn garnforslag til lue.

Hjernen hadde fordommer mot garnet, siden det er superwash og tretti prosent nylonforsterket, og synes at sånn garn egner seg best til sokker, men panna freste tilbake, og lurte på om det var hjernen eller panna som var nærmest garnet, og neste gang hjernen var nærmest garnet, så var det hjertlig velkommen til å ha veto. Hjernen gadd ikke krangle mer om superwash og nylon, og fant heller på et fint mønster til panna.



Det enkle strukturmønsteret som oppstår når du strikker 1 rett, 1 vrang-vrangbord og bryter med en rille før du igjen fortsetter med 1 rett, 1 vrang-omganger har jeg brukt før i en jakke og i babyjakka Mini, men det kunne passe fint til ei lue og. Fleksibelt og tøyelig (selv om det ikke er et must for luer, luestørrelsen min er heldigvis ikke noe som varierer stort gjennom dagen)



Konklusjonen;
fin og enkel lue med stjernefelling på toppen, passerer kløtesten godt. Panna fornøyd.

Hjernen fornøyd med å ha pønsket ut eget mønster, men hadde glemt litt at panna liker at lua sitter litt strammere rundt hodet, og burde tipset fingrene om å bruke 1/2-1 pinnestørrelse mindre de første fem centimetrene av lua, sånn at den sitter bedre på.

Ny, forbedret bør på pinnene, men vårlengten har satt inn. Nok luer akkurat nå.

Intensstrikking for å rekke høstfargene

Jeg merker at strikkeblogginga påvirker meg.

Denne gangen har jeg strikket som gal på en jakke for å få den ferdig til å kunne posere med i høstfarger, og så falt omtrent alle bladene av trærne, og jeg ble mer og mer irritert over at kulissene mine forsvant. Helgelandskysten var utrolig fargesterk i år, og jeg har gledet meg til å ta bilde av en koksgrå jakke mot alle fargene. Men naturen jobbet imot meg, all gulfargen blåste bort en av høstdagene. Da fikk parken som ennå var grønn, være bakgrunn.


Helt siden jeg strikket en hals i blandingen med supersoft og tynn alpakka, har jeg hatt lyst på en jakke i samme blanding. Å blande fibertyper var helt utenkelig for meg før, men jeg er påvirket av strikkeverdenen rundt meg, og har oppdaget å blande alpakka og ull gir alpakkaplagg med mer hold i, og ulla litt mer pus.

Lang strikkejakka har jeg elsket siden studiedagene, da jeg bodde i kollektiv med en som hadde verdens fineste, svarte strikkejakke. Hver morgen forsvant den med den av oss som stod opp først. Det var motivasjon til å komme seg tidlig opp for å få kloa i jakka og uskyldig spørre om kvelden; åh? Hadde du tenkt bruke den jakka?



Og strukturstrikk har jeg helt dilla på for tiden. Så jakka måtte ha strukturstrikk, og gjerne være litt lang. Jeg fant tilslutt mønsteret i Sandnes Mix Dame 1210, på bakerste side, og byttet ut garnforslaget (sisu+ silk mohair) med DSA tynn alpakka og supersoft kjøpt hos Fandango i sommer.

Og jeg er ikke så glad i å sy i ermer, så jeg strikket raglanfelling istedet. Det gikk nesten bra, helt til jeg av en eller annen grunn hadde felt til jeg hadde fjorten masker igjen på hvert forstykke, og da strikket kantbåndet. De fjorten maskene stakk ut som små horn på kanten, så kantbåndet måtte rekkes opp (følelsen av å rekke opp et kantbånd på 326 maskers lengde og strikke på nytt er... eh.. kjedelig) og så forsette med raglanfellinga til ALLE forkantmaskene var spist opp av skråhalsfelling og raglanfelling. Da kunne jeg strikke kantbåndet igjen. Og alle hjerter frydet seg- for det var ingen rare horn på skulderbenet lenger.



Denne gangen ble det store trykknapper på jakka, og metallknapper sydd oppå trykknappen som dekor. Utrolig digg å ikke tenke på plassering av knapphull og alt det innebærer med mål og rett hull og sånt, men det tar tid å sy trykknapper. En trykknapp har som kjent to deler... og dekorknapp setter seg ikke fast på egen hånd. Så seks knapper ble til seks gange tre når de skulle festes.



Den lykkelige eier av ny jakke flæsjer innsiden av jakka. Evt blotter.

 

Kort sagt; vil du ha lang jakke, så går det med 7 nøster med tynn alpakka (overraskende lite!) og 215 gram med Supersoft i fargen Slate Grey til en jakke i medium størrelse. Pinne fem går rimelig raskt.
Mønsteret fant jeg i Sandnes Mix Dame 1210, og jeg har felt til raglan når jeg kom til ermefellingene istedet for å sy i ermene. Jeg er lat.
Knappene er kjøpt på Ebay, og trykknappene på sybutikken.

De andre plaggene er forresten Camomille fra Amimono 2010, (mitt yndlingssjal!) og lua er Rikkelua, gratis på Ravelry. Rikke strikket jeg i babysilk, så den siger endel, så jeg fabler om å strikke en ny som holder fasongen litt mer. Men den skal være baggy, så det er ikke så krise.

  

Ny jakke til vinteren! Jeg rakk det!

Takker ti Hr Monstermønster som tok bildene av Merete Monstermønster. Det er han som tar bildene de gangene jeg poserer på bloggen.

Q er symbolet for varme

Og varme- det kan man like! Særlig nå som høsten kom krypende.
Strikkepinnene har gått varme under produksjonen, for jeg kom på litt sent at det hadde vært hyggelig med en hjemmestrikka bursdagspresang, og hadde ikke tatt i beregningen at det tar litt tid å strikke en hals. Men jeg rakk det!

Så burdagsgaven er perler rundt halsen - ikke fra skjell, men fra sau og alpakka.




Oppskriften er gratis hos Marte Helgetun, en enkel hals med snurr i perlestrikk. Det geniale med perlestrikk på rundpinne er at om du har oddetall i maskene, så går det sømløst over til neste omgang, du strikker bare en rett, en vrang, en rett, en vrang til det kjedsommelige, og kan la tankene fly uten å sjekke overganger til neste omgang.

Og så har perlestrikk en fin struktur. Jeg fikk lyst på jakke til meg selv i samme garnkombo, en tråd tynn alpakka (sandnes minialpakka) og en tråd tynn ull (New Zealand lammeuld) på pinne 4,5 gav et passe tett resultat. Man tager hva man haver, og jeg har som kjent mye tynn ull i lageret. Sammen med alpakka ble det ekstra pusete, men ikke så slapt som alpakka alene. Vinn-vinn.

En ensfarget jakke med struktur - kanskje perlestrikk, kanskje noe ala Gåsungevesten - det hadde gjort seg. Muligens en smule langtekkelig å strikke, men sånne jakker har lang brukstid. Strikkekøen min har en tendens til å gå i temaer, jeg blir stort sett alltid sittende og fundere hva jeg kunne brukt fargekombinasjonen eller strukturen eller fargen til ellers. Og så baller det på seg. Ikke alt blir realisert, men inspirasjonsnotatene mine vokser.