Byvotter

I helgen har jeg og noen venninner kjørt til Sunnmøre og tilbake for å feire en god venninne som fyller førti. Det er stor stas å ha venner som en har kjent hele sitt voksne liv, vi har i vår feiret tjueårsjubileum for at vi møttes, og jommen synes vi ennå det er stas å henge sammen. Heldige oss!

Roadtrip med venninner anbefales på det varmeste. Da er det tid for gode samtaler i timesvis, mye kaffe, ingen barn som skal underholdes i baksetet, og god mat underveis. Og heiarop og klapp på skuldra når sjåføren skal forsere smale fjellveier i mørke, med bare plass til en bil, og hårnålssvinger.... Puh! Godt jeg er vant med å kjøre, og har god bil.

Jubilanten selv synes det holdt med gaven at vi kom helt fra Oslo, men så var det jo litt hyggelig å strikke noe. Siden hun er den mest urbane og samtidig den mest rurale arkitekten jeg kjenner, så var det på plass med et par votter med hus og bymiljø på. Samtidig som det skulle innslag av vakre blåfarger, fordi jeg forbinder henne med uredd fargebruk og blåturkise toner.

Valget falt på Cold november mittens, og jeg strikket dem i ymse finull jeg har liggende. Bildet av vottene ble litt mystiske i gulfargen, den er sterkere enn på bildet.



Jeg valgte å blande min egen skumring med blåfarger, istedet for å strikke med flerfarget garn som i oppskriften. Mye tråder å feste, men allikevel verdt det.

Mønsteret brukte jeg diagrammet til husene til, men må innrømme at jeg ikke synes det var et godt mønster. Det er ikke helt gjennomarbeidet, det er litt regnefeil i, og mangler noen mål. Det står at noe kommer i en senere oppdatering, men det er noen år siden mønsteret ble gitt ut, så jeg synes at det burde vært på plass nå... Men det er mulig å følge, selv om jeg synes det er rotete skrevet. Designeren har mange andre fine mønstre, så jeg regner med at dette var et tidlig mønster som ikke er så gjennomarbeidet, og at det nok har bedret seg etterhvert.

Pinne 2,5 og Finullrester, og 62 masker på hånda.

Nykvernet seiler

Det hender at mønsteret bare skal sette seg i passasjersetet og slappe av og kikke litt ut av vinduet mens garnet tar nøkkelen, setter seg bak rattet og tar kontroll. Det er ikke alltid at mønsteret er det som skal ta kontrollen over genseren, noe garn vet utmerket godt hvilken vei det skal ta allerede. Og kjører show.

Pickles Pure wool har noen nydelige nyanser, og da jeg ville strikke to enkle gensere til tvillingnevøene på tre år, da var det bare å finne frem noe Pure wool som hadde ligget og lusket i garnskapet. Jeg hadde bare brunfargen liggende, så etter å ha strikket en stund, gikk jeg for å supplere med en farge som passet bra til den brune, og endte igjen med komboen blått og brunt til gutta. Men for noen fine farger! Disse bildene er litt for lyse, for at jeg skulle klare å vise strukturen i genserne, men det er seilerblå og nykvernet kaffefarget, og jeg falt pladask for fargene. Mørkeblå som en sommernatt, og nykvernet brun som kaffebønner. Nykvernet seiler høres forsåvidt ut som en smertefull kombo, men som fargevalg er det flott.




Jeg blandet to mønstre fra Kjærlighet på pinner, den nye boka til Lene Holme Samsøe, der jeg tok målene og maskeantallet fra den ene genseren, og strukturmønsteret fra en annen genser i samme bok. Kombinert ble det riktig så fint, synes jeg. Og seg selv skal man høre på.





Blått + brunt, ass! Det er saker!

Så får det heller være at jeg undervurderte litt hvor lange gutta var blitt. Gensere som allerede er korte på ermene og korte i livet når de overleveres er i minste laget, så etter å ha høytidelig overlevert og prøv på til litt forsinket bursdag, så tok jeg dem med hjem igjen for å strikke på de centimeterne som gutta har vokst. Øyemål er litt vanskelig på flere mils avstand, selv om jeg har laseropererte øyne (pju, pju!- laserskytelyd)

Da var det jo flaks at jeg hadde valgt en oppskrift der en begynte i halsen og strikket nedover, da var det bare å dra ut tråden i vrangborden og strikke på det som manglet, for garn har jeg nok av.

120 gram + de få cm som skal strikkes til gikk med per genser. Pinne 3,5 funker bra.

Kryss her

I nisjeserien Merete strikker pannebånd i gave, har vi kommet til et pannebånd med kryss. 

Hva kan man si om pannebånd med kryss? 

Enten kan man si at det er en referanse til å gå en annen vei, krysse sitt spor, sette kryss i taket, sette kryss på skattekartet, krysse ut, X marks the spot, krysse Rubicon eller krysse fingrene. 

Eller så er det bare en artig konstruksjon, der man strikker to striper med hver sin halvpart av maskene, og så krysser dem, og strikker videre på alle. Perlestrikken hindrer kantene i å rulle. Kan tilpasse alle størrelser, jeg brukte et Dropsmønster som utgangspunkt, men prinsippet er jo likt for alle størrelser, så dette strikket jeg i Abuelita Tjukk merino med 18 masker på pinne 4, og passe lengde for en treåring. Kunne brukt pinne 4,5-5 og. 26 gram forsvant. 

Og med matchende lipgloss til (som var klin umulig å få opp for treåringen, ikke et sjakktrekk), så var gaven klar til overrekkelse. 

Fin gavestrikk, for pannebånd blir man ferdig med, selv om man strikker andre ting og. Nå skal jeg feks ut og ta bilder av en ferdigmontert strikkejakke, en fin søndagsutflukt. 

Varm i panna

Det der får ikke jeg til. Samme hvor mye jeg prøver, kommer tunga aldri til å nå nesetippen. Så derfor er det ekstra moro for henne, siden hun kan noe jeg ikke kan. Det kommer til å bli flere ting du kan som ikke jeg kan. 

Men ennå strikker jeg bedre enn deg. 

Pannebåndet her har ligget i strikkekurven en stund. Jeg startet på det fordi sukkertøyfargen på babyulla lyste opp og tipset om at det kom til å bli en fin bursdagsgave, men når man har bare litt garn, så er sjansen der for at det ikke er nok. Etter å ha etterlyst den utgåtte fargen på bloggen, fikk jeg to napp (tusen takk for tilbakemeldinger!), og slo til hos Gry Hege som hadde som eneste kriterie for at jeg skulle få garnet, at jeg tok alle tre nøstene hun hadde, for da ble hun kvitt det... 

Så å strikke et pannebånd med  et halvt nøste garn og ende med tre nøster i rest, det er nesten fisk og brød-underet på nytt. 

Jeg har strikket pannebåndet i gave før, og da trodde jeg at jeg skulle strikke massevis av disse, for de er fine i passformen med bredt foran og smale bak, men det var det der med å huske at jeg skulle strikke dem. Det er andre ting som sniker i strikkekøen. Men kanskje strikke et til husbruk? Og jeg trenger jo ikke strikke masse like så det blir kaos i garderoben i førsteklassen når alle skal finne pannebåndet sitt.  

Noen treknapper ble sydd på som pynt, fordi det ble penere og enklere. Jeg er ikke så veldig til å hekle blomster, og det trengs jo ikke se helt sambaopptog ut på toppen. 

20 gram Gjestal babyull i den utgåtte fargen 840 gikk med, men alt av babyulltykkelse funker. Oppskriften er fremdeles gratis. 

Nummer elleve

Etter å ha skriftet offentlig at jeg hadde ti strikketøy, og lovet å rydde i strikkekurven som enhver angrende synder i januar, så startet jeg så klart med strikketøy 11 i stedet. Selvfølgelig. 

Men pinne 4,5 mm, 88 masker og størrelse sju år er en kombo som går kjapt (og ble muligen litt stor.. kanskje litt færre masker neste gang?), så denne ble ikke liggende i kurven, men ble ferdig dagen etter start. Strikket i Pickles Tjukk Merino, et ullgarn jeg tør gi bort luer i, til barn jeg ikke aner kløfaktoren til. Mykt garn, så mykt at jeg vil tro det nupper i gensere, men til luer er det perfekt. 

Jeg strikket lua fritt etter innfallsmetoden, men fulgte fellinga på Knutelue,  og droppet knuten til fordel for en dusk. 

Frøkna laget dusken, og så sydde jeg på dusken og et par refleksknapper jeg hadde kjøpt på impuls på strikkebutikken rett før jul. Refleksknapper er gøye saker, men det står en liten notis på dem om at knapper har liten flate, så bruk iallefall to i nærheten av hverandre for at de skal være mer synlige refleksmessig. 

Pynt som er pynt OG praktisk, det liker vi! 

Og vips; sjuårsgave klar, og gitt bort allerede. Fornøyd med å ha gitt bort noe hjemmelaga som kan brukes, og fått brukt litt av garnlageret. Eneste er at giveren nå vil ha det samme som bursdagsbarnet... strikke en lue til, kanskje? 

Ton i ton i ton

Det er et godt tegn når du er ferdig med en ting, at du ikke vil at det skal slutte. Sånn strikkemessig, iallefall.

Jeg strikket prikktrøyer til de yngste tantebarna, og de brune nyansene jeg brukte var så fine sammen, at jeg ikke helt klarte å gi slipp på kombinasjonen. Utfordringen er da å finne ut hva mer moro du kan skvise ut av de gullklumpene du har liggende, og få noe som er fint utav det, istedet for å erge seg over at det bare er småtterier igjen.




Jeg kallet inn til allmøte i tynn ull-klubben, og tipset brunnyansene at det var lurt å dukke opp, for det vanket premie til de som stilte. Og møteinnkallelsen var effektiv, for det ble fullt på møtet. Vi klubbet igjennom forslaget om å begynne med den lyseste, og jobbe seg nedover i nyansene så langt det gikk.

Det betydde at jeg måtte strikke ermene samtidig som bolen, for å strikke så langt jeg kunne på hvert nøste jeg hadde. Ulempen er mye som skjer på en gang, men fordelen er at da er alt ferdig omtrent samtidig, så du slipper tålmodighetsdødaren erme på slutten.



Jeg brukte Rajas raglan fra Børnestrik på pinde 3,5-4 som basismodell for genseren, for tanken var å ha en gjennomgående struktur i plagget, som er lik på alle fargefeltene. Det skaper helhet, selv om fargene varierer.

Siden jeg brukte tynnere garn enn oppskriften, så økte jeg bare til maskene til bolen hadde ønsket vidde. Grei måte å justere på.




Kantene felte jeg av med icord, jeg er svak for den kanten på strikketøy. Rund, fin og stødig kant, selv om man holder på å dø av hastigheten.


  

Og resultatet? En fnugglett liten barnehagegenser til en sjarmerende treåring. Flaks at jeg har mange tantebarn å strikke til, i mange størrelser! Pappaen synes at hun kler brunt godt, og da er en liten nyansegenser på sin plass.

Garnene som er brukt er Misti Alpaca Hand Paint lace, (festlig nok er det rester fra barselgaven til samme treåring, den vakre Camomillejakka), ymse shetland soft-rester og resten av Duo Merino fra priktrøjene, og litt Drops Alpaca til nederste kanten. 115 gram totalt til en fireåringstørrelse, det er jo ikke så det monner i lageret, men de brune restene forsvant.

I boblebobla

Jammen smatt det ikke en lue inn på pinnene før jeg kunne fortsette på Durrowgenseren! sett slikt. Kan det være komiteen fra forrige innlegg som slo til igjen?

Den lille babydrakten som fikk bobler på bærestykket gjorde meg mer sulten på boblestrikk. Det var litt moro å strikke den strukturen om oppstår ved at du strikker endel omganger rettstrikk, og så har en omgang der du hver tredje maske slipper ned masken noen omganger, og strikker den fra bånn. Eh... klønete forklart, men det står godt forklart med tekst og bilder i mønsteret.




Det er jo en boblehue, siden unni som har skrevet mønsteret er bergenser, og de snakker jo pent.  Funker like bra til voksen som til barn, her har jeg brukt ett nøste Mitu og pinne 3,5 og endte med en lue som passet femåringen fint. Og at det blir en lue av ett nøste garn, det liker jeg. Noen meter i rest, men da trenger man ikke sitte med hjertet i halsen de siste rundene.



Mitu er 50/50 ull og alpakka, så noen vil kanskje synes den klør, men vi lever skikkelig på kanten, og tok sjansen på å gi den i bursdagsgave allikevel. Rock and roll! skikkelig kreisi!

Midt i blinken

Fettern har vokst, som snartåtteåringer flest.
Her i huset foregår lengdevekst i rykk og napp, sånn at man klør seg i hodet over alt som passet i forrige uke, ikke lenger passer nå. Og det som passet sist det var ullsesong (juni, haha) har iallefall ingen garanti for at passer denne høsten.

Og da er mammaen lur og ønsker seg tantestrikket genser til bursdagen, en snusfornuftig, myk gave kan snikes inn oppi all legoen.

 

Nevøen har ikke bursdag før senere i høst, men jeg var så godt i gang med strikkingen i ferien at den plutselig var av pinnene like fort som den kom på. Fire dager + pinne 3,5 + 7 nøster Karisma gir en åtteåringgenser. (Ok, det holder ikke å legge pinne 3,5 sammen med nøstene i fire dager, om det var noen optimister der ute)

Og flaks for tante var bestillingen en ikke for tykk genser, ellers alt ok. Snakker om frie tøyler! Takk!




Flaks for meg at jeg bor sammen med noen som er året yngre enn fettern, og så da kan bestikkes med frosne melkeprodukter for å stille opp som modell  på en litt for stor genser.Jeg synes is er forbeholdt dager der jeg ikke bruker ullgenser, men på meningsmålingen foretatt på brygga, ser jeg at jeg er i mindretall.





Ensfarget er fint. Og litt sånn stor-gutt-feeling.




Helt ensfarget kan jo smake av tante strikker ting en likegodt kunne kjøpt, så noe orginalitet måtte jeg finne på. Og jeg har lenge hatt en ide om å strikke en blink midt på en genser. Helst skulle jeg strikke den inn i genseren, men etter mye stygge ord og opprekket garn, så slo hjernen min over i feriemodus, og insisterte på at det gikk an å sy på detaljen etterpå.



Det gjør det!

Blinken er strikket etter prinsippet til π-sjalet til Elizabeth Zimmermann. maskeantallet dobles i en serie der avstanden mellom hver økningomgang er dobbel så stor som forrige omgang. Da får du en sirkel.

Jeg la opp 9 masker, fordelte de på tre pinner og strikket rundt.
Strikk en omgang rett.
Økeomgang: *1 rett, øk 1*
Strikke 3 omganger rett.
Økeomgang: *1 rett, øk 1*
Strikk 6 omganger rett.
Økeomgang: *1 rett, øk 1*
Strikk 12 omganger rett.
Økeomgang: *1 rett, øk 1*
strikke 24 omganger rett.

Ser du at omgangene uten økning dobler seg fra gang til gang? 3-6-12-24- neste blir da 48 om du skal ha en duk.

Om du skal se et UTROLIG vakkert teppe strikket slik (ok, så er det bildene som gjør greia) så ta en titt hos Jared Flood, aka Brooklyntweed. Han har tatt økningene som kast, gjetter jeg på.
Ørti andre tepper/sjal/duker er strikket etter samme prinsippet på Raverly. Finn et hullmønster du liker, eller bare strikk ivei.

4 omganger hver av rødt og hvitt, og voliá- en blink! De to ytterste omgangene strikket jeg med blått, sånn at det skulle bli ganske usynlig å sy på, og sydde fast med samme tråd som jeg strikket med. Du trenger ikke røntgensyn for å se at sømmen allikevel er synlig, men åtteåringer står sjeldent stille. Så ikke driv selvpisking om sømmen allikevel blir litt skakk, bare kom med motpåstander om at man har for mye fritid om andre sjekker sømmer på barneklær.





Jeg brukte målene til en genser i rett størrelse hos Drops, men det var alt jeg brukte av oppskriften, siden den var fra toppen og rundfelling, mens jeg strikket fra bånn og brukte raglan.

7 nøster Karisma i mørkeblått, litt rester til sirkelen og pinne 3,5 til en åtteårsstørrelse.

Jeg har hatt hjertebank med Karisma og vasking før, men den finner fasongen igjen når den tørker. Jeg har testet to ganger allerede, først en omgang for å få den fin til gaveinnpakkinga, så en omgang i maskinen da fotomodellen fikk kroneis med sjokolade på ermene.

Ok, dette er jommen tegn på en utålmodig blogger når gaven er blogget før den er gitt bort. Men åtteåringer leser ikke strikkeblogger.

Småbølger

Er det ikke deilig med noe som bare flyr av pinnene? Som omtrent i samme sekund som du har dratt frem pinnene og garnet, så feller du av og fester tråden?

Aaah!

Selvdisiplinen er ikke på topp jmfr strikking av sofatepperuter (eller på sjokoladefronten, sukk) så jeg trengte en liten quick fix. Noe som var ferdig på et blunk. Sånn at strikkemojoen ikke dør.

Altså en liten lue til gavekassen. Jeg har jo stadig et håp om å ikle diverse bursdagsbarn med egenprodusert strikk, men da er det lurt å ligge litt i forkant. Så da fant jeg fram et luemønster jeg synes er sjarmerende, og myyykt garn og strikket lua små vågor av Maria Carlander.  Bloggen hennes anbefales på det varmeste, om du ikke allerede har vært der.





40 gram med mørk rosa og mørk lilla Babysilk fra Du store Alpakka gikk med. Og da har jeg omtrent brukt opp restene jeg hadde av godgarnet. Det bør absolutt fylles på mer av. Garnet siger litt pga silkeinnholdet, men helt ok i en barnelue.

Gavekasse økt. Check.
Restegarn brukt til noe fornuftig. Check.
Strikkemojo reparert. Check.

Royale tendenser

Lue presenteres her av modell med munn på vidt gap. Vi skimter at seksårsjekslene er trygt på plass.



Joda, den passer en sjuåring. I et innfall av hjemmestrikka-gaver-ruler kastet jeg meg over luer jeg har hatt lyst til å strikke. Alle kan bruke lue, og passer i tidsskjemaet når du finner ut kort tid før bursdagen at du har lyst til å svinge pinnene. Og luer kan man vel ikke ha nok av? Jeg finner ingen idet vi skal ut døra, iallefall.

Og hva er mer passende enn en krone til en bursdag?




Rett trendy i neongul og pink.

God sjuårsdag, frøken A! Takk for god kake.

Sånn strikkemessig;
når jeg strikker luer, så synes jeg kløfritt er et must. Ull trenger ikke få et dårlig rykte, når det finnes så mye mykt garn. Her brukte jeg Pickles Ekstra Fin Merino, og den er smørmyk.

Oppskriften er Kongen på haugen- lue fra Pickles, gratisoppskrift ligger på nettsiden deres.  Og jeg brukte fargeforslaget i mønsteret, gult og lys oliven. Jeg strikket en størrelse mindre i maskeantallet, for strikkefastheten min gikk bananas og ville bare være helt løs og avslappet. skikkelig smooooth.

Lue i farta

Forrige helg kom jeg på den glitrende ideen at jeg skulle strikke en lue til det bursdagsbarnet vi skulle i bursdag til samme dag. Ideen var god, sånn bortsett fra tidsaspektet.

Så strikketøyet ble med i selskapet, og der ble det sydd på dusk, men siden jeg brukte et nøste som en gang hadde prøvd å være genser, så ble den så krøllete i maskene at jeg ikke hadde lyst til å gi fra meg lua, så den ble slukøret dyttet nederst i veska, og fikk en runde i vaskemaskinen for en bli-ny-reportasje.



Og denne helgen har det vært glitrende sol, så ungene ble tvunget ut på ski for å skaffe bloggebilder av lua/få frisk luft. Eldstemann er uredd i bakken, og har mer skitalent enn sin mor. Hans mor knakk en skistav, og klarte å bruke den brukne skistaven som unnskyldning for å slippe skiturer i over ti år før det ble gjennomskuet og skaffet ny skistav.



Førsteklassingglis - noe av det mer sjarmerende som finnes. Så mye tenner ut/inn at tannfeen går surr i om han har fått kronasje eller ikke.



Og lua  DRIPS falt jeg for mønsteret; det ser ut som om den ene fargen drypper over på den andre. Veldig kul, veldig rask og fin restegarnslue. Jeg strikket til jeg hadde bare litt igjen av svart, så jeg startet med ny farge litt raskere enn mønsteret sier. Pass på å ikke stramme tråden for mye, for da blir det veldig stramt midt på hodet der du strikker med to farger.

Jeg la opp 88 masker med pinne 3, og byttet til 3,5 etter vrangborden, uten å øke flere masker. Og strikket lengden sånn at det passet til seksåringen her før jeg felte etter mønsteret. Enkel å tilpasse i str, så lenge maskeantallet går opp i 8. Gratismønster er det og.

55 gram Sandnes Smart gikk med pre-dusk, etter dusk glemte jeg veie. Og tenk hvor kul denne kan bli i andre farger! Svart/hvit, gul/grå, rød/rosa, mørk nyanse/lys nyanse av samme farge osv...

Bursdagsbarnet fikk lua denne helgen istedet for forrige helg, så jeg fikk ikke skrytt av skillz i speedstrikking, men bedre å gi bort en lue som er nyvasket og fin, enn en som de selv må blokke pen. Ok, så lånte vi den til skiturbloggebilder, men det var alt :)

God helg!

Ribbe som i ribbestrikk

Siste tråd festet på julegavebukse i går kveld, og den snikende mistanken om at buksa er for lang, så i morges fikk jeg lurt frøkna til å teste julegavebuksa til kusinen, siden de er sånn ca i samme klesstørrelse. Og ribbebukser er noen luringer, de ser eviglange ut i beina (og føles sånn underveis) men når du tar dem på, så trekker de seg oppover, så om du hører på den stemmen som sier at de er altfor lange og du kan slippe unna nå, drit i mønsteret, så ikke hør på akkurat den stemmen. De skal være laaaaaange.

Og så puster man lettet ut, for å bruke lillejulaften til å strikke backup, niks, det frister ikke.



Når buksa allikevel var på, så ble det bloggebilder også! Bonus!
Og siden toåringer ikke leser bloggen min (men mammaene gjør, ups) så kan den vel trygt blogges? Jeg gleder meg til å lese strikkeblogger i romjula, det er flust av hemmeligheter i desember!

Det å få en julegiret treåring til å stå stille er ikke på topp-ti-lista av ting jeg gidder gjøre idag, istedet kan man glede seg over at ribbebukser tåler action.




Sånn kan man få buksene til å ligge stille; uten treåring inni.

Stripestrikk går raskt unna, svart og oransje ble slengt i miksen for å sprite opp stripene. 220 gram Smart gikk med, og av det litt over ett nøste grått, resten petrol og noen meter svart og oransje.

Sandnesgarn har gratismønster på nettsiden sin, en i glattstrikk og en i ribbestrikk.
Takk til sandnesgarn som har begynt å legge ut endel gratisoppskrifter på nettsiden sin.

Str 4 år passer fint til en som bruker 92-98 i klær og oppover. 220 gram Smart, og pinne 3,5 og en buksestrikk til linningen, og så har du bukse.

Eneste problemet med denne var at den var så kjekk at treåringen burde hatt en. Og seksåringen. Og trettifemåringen. Jeg gjetter på buksestrikking i januar?

God jul til deg som er innom! Rolig jul ligger fremfor oss; sånn bortsett fra litt stressejobbedager i nyttårshelga, så skal vi hygge oss med familie og grønn jul. Og så kommer det nok bloggeras i romjula når alle hemmeligheter avsløres.

GOD JUL!

Her kommer vinteren

Første snødag er det helt i orden å måke oppkjørselen.
Ungene er entusiastiske, og jeg er fornøyd med å få en liten treningsøkt samtidig, å måke snø er bra styrketrening! Vedder på at den der følelsen gir seg snart, og jeg begynner å invitere naboen med snøfreser på kakebesøk.

Det er hvitt og pent, og siden jeg hadde fridag idag og slapp å sitte fast på veien (visstnok veiuhell på morran og på ettermiddagstid, trailere som sitter fast er et sikkert vintertegn)  så var snø stas.



Og da var det greit med tid til å strikke en vinterlue til frøkna, Eskimo på pinne 6 går radig unna. Ugler er ennå poppis i strikkeverdenen, mønsteret her ble lagt ut på Ravelry nettopp, og har allerede opparbeidet seg over 1400 hjerter og over 300 har lagt den i kø over ting de har lyst til å strikke. Jeg gjetter på julegavestrikken nærmer seg, og søte ting som går fort er en vinner.




Mønsteret er Choette, kjøpes på Ravelry, og går radig unna.
Jeg brukte 60 gram med Eskimo på pinne 6, og minste str i maskeantall, og mellomste str i lengde. Eneste jeg har å utsette er at den ble litt kort, men det kan jo være at ungene mine er genier med store hoder.
Øyeknappene jeg kjøpte på opphørssalg på en bokhandel for lenge siden, kommer godt med, men store knapper som øyne hadde blitt fint det og.

Storebror vil ha i rødt, så nå er en i Drops Andes på pinnene.



Og storebror har fått nye votter. Som du ser, så er de blå og røde. De får blogges en dag vi får banket snøen av.

Ut! Ut! Det er fotovær!

Middagen var såvidt sunket i magen da jeg fant ut at det var sol og sjans for fine bilder ute. Så to fluer i en smekk; sjanse til fotografering av nystrikk, og god samvittighet for å kommet seg ut etter middag når sofaen roper etter oppmerksomhet.

Ny lue til frøkna kan dermed presenteres i havgapet; I ♥ cables, gratisoppskrift fra Petite Purls, et gratis nettmagasin som kommer ut med strikk til barn med jevne mellomrom. Sånt kan man like!

Jeg falt for flettene som krymper mot toppen, og laget verdens største pompong til toppen. Akkurat det var ikke verdens beste ide, siden den drar lua opp, så en liten frisering før vinteren slår til, gjetter jeg kommer til å skje.




Og det er mitt første møte med Mor Aase superwash, garnet som selges på Rema 1000, og som produseres av Sandnesgarn. Godt fornøyd med disse to nøstene, og frøkna syntes ikke det klødde. Jeg foretrekker å støtte garnbutikkene sånn at vi fortsatt kan ha dem, men garnet er bra og prisen god. Det minnet meg mye om Smartgarnet fra Sandnesgarn, så jeg tror jeg fint kunne brukt oppskrifter ment for det garnet.




Kjekk lue for kalde dager! Og kjekk bursdagspresang, gjetter jeg, siden jeg fint kunne strikke den til både storebror og lillesøster. Og flettestrikk? Det ser komplisert ut, og så strikker du fletter en gang, og så fniser du litt over at du syntes det så vanskelig ut. Promise.

55 gram Mor Aase superwash gikk med til toddlerstørrelsen (burde kanskje ha valgt child til hun på snart tre) og omtrent resten av nøstet til dusken. Feite, fine dusker er kult.
Oppskriften er gratis, I heart cables. (ravelry-link)

Og om du likte flettemønsteret og har lyst til å matche barnet ditt/nevøen din/nabojenta/fyll inn mottager av lua, så har designeren laget en hals til voksne i samme flettetema.

Storebror vil også ha ny lue, så jeg får gå på leting etter det røde garnet. Rødt ruler.