Byvotter

I helgen har jeg og noen venninner kjørt til Sunnmøre og tilbake for å feire en god venninne som fyller førti. Det er stor stas å ha venner som en har kjent hele sitt voksne liv, vi har i vår feiret tjueårsjubileum for at vi møttes, og jommen synes vi ennå det er stas å henge sammen. Heldige oss!

Roadtrip med venninner anbefales på det varmeste. Da er det tid for gode samtaler i timesvis, mye kaffe, ingen barn som skal underholdes i baksetet, og god mat underveis. Og heiarop og klapp på skuldra når sjåføren skal forsere smale fjellveier i mørke, med bare plass til en bil, og hårnålssvinger.... Puh! Godt jeg er vant med å kjøre, og har god bil.

Jubilanten selv synes det holdt med gaven at vi kom helt fra Oslo, men så var det jo litt hyggelig å strikke noe. Siden hun er den mest urbane og samtidig den mest rurale arkitekten jeg kjenner, så var det på plass med et par votter med hus og bymiljø på. Samtidig som det skulle innslag av vakre blåfarger, fordi jeg forbinder henne med uredd fargebruk og blåturkise toner.

Valget falt på Cold november mittens, og jeg strikket dem i ymse finull jeg har liggende. Bildet av vottene ble litt mystiske i gulfargen, den er sterkere enn på bildet.



Jeg valgte å blande min egen skumring med blåfarger, istedet for å strikke med flerfarget garn som i oppskriften. Mye tråder å feste, men allikevel verdt det.

Mønsteret brukte jeg diagrammet til husene til, men må innrømme at jeg ikke synes det var et godt mønster. Det er ikke helt gjennomarbeidet, det er litt regnefeil i, og mangler noen mål. Det står at noe kommer i en senere oppdatering, men det er noen år siden mønsteret ble gitt ut, så jeg synes at det burde vært på plass nå... Men det er mulig å følge, selv om jeg synes det er rotete skrevet. Designeren har mange andre fine mønstre, så jeg regner med at dette var et tidlig mønster som ikke er så gjennomarbeidet, og at det nok har bedret seg etterhvert.

Pinne 2,5 og Finullrester, og 62 masker på hånda.