Varm i panna

Det der får ikke jeg til. Samme hvor mye jeg prøver, kommer tunga aldri til å nå nesetippen. Så derfor er det ekstra moro for henne, siden hun kan noe jeg ikke kan. Det kommer til å bli flere ting du kan som ikke jeg kan. 

Men ennå strikker jeg bedre enn deg. 

Pannebåndet her har ligget i strikkekurven en stund. Jeg startet på det fordi sukkertøyfargen på babyulla lyste opp og tipset om at det kom til å bli en fin bursdagsgave, men når man har bare litt garn, så er sjansen der for at det ikke er nok. Etter å ha etterlyst den utgåtte fargen på bloggen, fikk jeg to napp (tusen takk for tilbakemeldinger!), og slo til hos Gry Hege som hadde som eneste kriterie for at jeg skulle få garnet, at jeg tok alle tre nøstene hun hadde, for da ble hun kvitt det... 

Så å strikke et pannebånd med  et halvt nøste garn og ende med tre nøster i rest, det er nesten fisk og brød-underet på nytt. 

Jeg har strikket pannebåndet i gave før, og da trodde jeg at jeg skulle strikke massevis av disse, for de er fine i passformen med bredt foran og smale bak, men det var det der med å huske at jeg skulle strikke dem. Det er andre ting som sniker i strikkekøen. Men kanskje strikke et til husbruk? Og jeg trenger jo ikke strikke masse like så det blir kaos i garderoben i førsteklassen når alle skal finne pannebåndet sitt.  

Noen treknapper ble sydd på som pynt, fordi det ble penere og enklere. Jeg er ikke så veldig til å hekle blomster, og det trengs jo ikke se helt sambaopptog ut på toppen. 

20 gram Gjestal babyull i den utgåtte fargen 840 gikk med, men alt av babyulltykkelse funker. Oppskriften er fremdeles gratis.