Okertøffing

Skulle barnet ditt (i størrelsen 6 mnd til 8 år) trenge en ullbukse til høsten? Eller vinteren, som det muligens snart heter, siden vi har byttet kalenderblad til november?

Så kan jeg tipse om en enkel oppskrift fra Klompelompeboka som ligger gratis på nett, (oppskriften, ikke boka, altså), med en bukse som er lang i lortfallet som man sier på vulgært, eller saggebukse som det og kalles. Eller tøffingbukse, om du absolutt skal være korrekt og følge overskriften til oppskriften.

Mammaen ønsket seg noe som passet fint til blått, og oker kan krysse av på det kriteriet. I tillegg ser jeg oker og høstfarger overalt, så den lille tøffingen i tøffingbuksa kan også krysse av for trendy. Og varm på beina. Tre kryss i taket.



Passer fint til blå containere og!

Jeg brukte 105 gram med Sterk (behagelig garn til ullbukser, fin tykkelse, mykt og slitesterkt, men muligens nuppete i lengden, selv om genseren jeg strikka til sønnen holdt seg bra)  til en bukse i ca 2 årsstørrelse, tre knapper (bare sydd på, ingen gylf gjemmer seg her) og en buksestrikk. Strikk i livet er et must på ullbukser synes jeg, det er sjeldent bare vrangbord og viljestyrke holder ullbukser oppe alene.

Slit'an! Som de sier i Bergen.

Ton i ton i ton

Det er et godt tegn når du er ferdig med en ting, at du ikke vil at det skal slutte. Sånn strikkemessig, iallefall.

Jeg strikket prikktrøyer til de yngste tantebarna, og de brune nyansene jeg brukte var så fine sammen, at jeg ikke helt klarte å gi slipp på kombinasjonen. Utfordringen er da å finne ut hva mer moro du kan skvise ut av de gullklumpene du har liggende, og få noe som er fint utav det, istedet for å erge seg over at det bare er småtterier igjen.




Jeg kallet inn til allmøte i tynn ull-klubben, og tipset brunnyansene at det var lurt å dukke opp, for det vanket premie til de som stilte. Og møteinnkallelsen var effektiv, for det ble fullt på møtet. Vi klubbet igjennom forslaget om å begynne med den lyseste, og jobbe seg nedover i nyansene så langt det gikk.

Det betydde at jeg måtte strikke ermene samtidig som bolen, for å strikke så langt jeg kunne på hvert nøste jeg hadde. Ulempen er mye som skjer på en gang, men fordelen er at da er alt ferdig omtrent samtidig, så du slipper tålmodighetsdødaren erme på slutten.



Jeg brukte Rajas raglan fra Børnestrik på pinde 3,5-4 som basismodell for genseren, for tanken var å ha en gjennomgående struktur i plagget, som er lik på alle fargefeltene. Det skaper helhet, selv om fargene varierer.

Siden jeg brukte tynnere garn enn oppskriften, så økte jeg bare til maskene til bolen hadde ønsket vidde. Grei måte å justere på.




Kantene felte jeg av med icord, jeg er svak for den kanten på strikketøy. Rund, fin og stødig kant, selv om man holder på å dø av hastigheten.


  

Og resultatet? En fnugglett liten barnehagegenser til en sjarmerende treåring. Flaks at jeg har mange tantebarn å strikke til, i mange størrelser! Pappaen synes at hun kler brunt godt, og da er en liten nyansegenser på sin plass.

Garnene som er brukt er Misti Alpaca Hand Paint lace, (festlig nok er det rester fra barselgaven til samme treåring, den vakre Camomillejakka), ymse shetland soft-rester og resten av Duo Merino fra priktrøjene, og litt Drops Alpaca til nederste kanten. 115 gram totalt til en fireåringstørrelse, det er jo ikke så det monner i lageret, men de brune restene forsvant.

Monster!

Monsterbukser går visst aldri av moten. Jeg strikket monsterbukse til storebror da han var str 2 år, og jommen har den fått kjørt seg. Begge ungene har ristet løs med rumpa og skremt med monstermunn, og buksa er omtrent like fin som nystrikket.

Men nå må jeg innse at en bukse i størrelse to år er for liten for en som over sommeren er FIRE år, om jeg ikke skal late som den er ullcapribukse, eller ignorere det helt til den blir en ullshorts.



Å strikke ullbukse i MAI er jo deprimerende når facebook flommer over av utepils og krokus, men vi har nok bruk for den en liten stund til. Og buksa passer jo til høsten og, så jeg blir ikke lei meg om den må ligge i skapet i noen måneder.



Treåringen særs fornøyd med lilla striper. Som det meste jeg strikker for tiden, så starter jeg i garnlageret og ser hva jeg har. Ett nøste Smart i dyp lilla og et nøste Mor Aase superwash i lysere lilla ble med, og supplert etterhvert, og kjøpte såklart inn for mye, så jeg sitter igjen med omtrent det jeg hadde av garn. Restegarnforbannelsen. Eller svimmel planlegging.




Monsteret skal ha to tenner og dingleøyne, proklamerte eieren.
Hurra! - sa brodøsen, og slapp billig unna.

Dingleøynene er sydd på, og de tåler vask. Så får vi se om de tåler å være i korsryggen, eller om det blir hard medfart. Oppskriften er duBedåres monsterbukser, med Smartgarn og Mor Aase Superwash og 120 masker til en smal str 98. Jeg brukte 3 nøster mørk lilla, en skvett rødt, og litt over et nøste lysere lilla.



Smart og Mor Aase Superwash er da mistenkelig like? Samme fargenummer, produsert av Sandnesgarn begge to, og oppgitt løpelengde er 93 meter på Mor Aase og ca 100 meter på Smart. Magebeltet er til og med trykket på samme papirtype.
Det er jo helt vanlig i flere bransjer at produsenter produserer samme vare under ulike merkenavn til forskjellige markeder. Da får de dekket segmentet både i garnbutikken og matbutikken.

Men om det er samme garnet? Vet ikke. Men her har jeg iallefall brukt de i samme bukse. Funket finfint det, og kan gjerne gjøre det omatt.

Flotte magebånd, forresten! Sandnesgarn har oppdatert den grafiske profilen sin, og tommel opp for stilige magebånd! Både på Smart og Mor Aase.



Joda, våren er her! Tohjulingen med kurv er funnet frem, og vi gjør veien utrygg. Heia vår!

ENDA mer gult og grafisk?

Du trenger ikke MENSA-medlemsskap for å ane et visst mønster i fargevalget i det siste. Så da jeg stupte ned i garnlageret for å la meg inspirere til enda et par restegarnsvotter, så var det ingen overraskelse hvilke farger som kom med opp fra dypet av garnhaugen.

Viking Sportsgarn i gult og sort (tovbar type) og muuuuligens noe som kunne være Dale Heilo i hvitt. Tovbar ull, uansett, mitt førstevalg til votter, siden de tover seg til mottager, og varmer godt.

Et tips til deg som har garnrester, putt magebåndet til garnet inni garnnøstet når du legger det fra deg. Så slipper du leke Rainman når du skal finne ut av hva i alle dager du har spart på.



På let på Ravelry kom jeg over votteoppskrift jeg ikke hadde prøvd før, og siden det alltid er kjekt å teste noe nytt med gammelt garn, så slo jeg til og strikket de med gult innslag først i str 3-4 år, siden det er lillesøster som trenger nye votter. Oppskriften sier ikke noe om strikkefasthet, men jeg gjetter at jeg strikket særdeles avslappet, for plutselig hadde storebror nye votter.

Da var det ikke annet å gjøre enn å ta restene og strikke størrelsen under når jeg først var igang.

Jeg likte oppskriften - garn av tykkelse 100 meter/50 g har jeg en del av, og de gir greie votter. Jeg likte at de har store mansjetter, og kiletommel, og pluss for ribben rundt håndleddet. Raske er de og. Og supre til restegarn- om du vil ha dem ensfargede eller stripete eller tilfeldige. Jeg strikket mine parallelt, for da kunne jeg strikke til det var tomt for gult  og forsette med svarthvitt.


Et oversiktsbilde - med ikke så febersyk-begynner å kvikne til- tass på kanten der. Det har blitt mye strikking og lite jobbing de siste dagene. Storebror viser hensyn, og fikk feber akkurat da vi hadde meldt inn sykt barn-dag på lillesøster, sånn at de deler noen av dagene.  




Og til de aller kaldeste dagene - de minste vottene innerst, og de største utenpå!

45 gram Heilo/Viking sportgarn til minste vottene, 65 gram til de største.

Ribbe som i ribbestrikk

Siste tråd festet på julegavebukse i går kveld, og den snikende mistanken om at buksa er for lang, så i morges fikk jeg lurt frøkna til å teste julegavebuksa til kusinen, siden de er sånn ca i samme klesstørrelse. Og ribbebukser er noen luringer, de ser eviglange ut i beina (og føles sånn underveis) men når du tar dem på, så trekker de seg oppover, så om du hører på den stemmen som sier at de er altfor lange og du kan slippe unna nå, drit i mønsteret, så ikke hør på akkurat den stemmen. De skal være laaaaaange.

Og så puster man lettet ut, for å bruke lillejulaften til å strikke backup, niks, det frister ikke.



Når buksa allikevel var på, så ble det bloggebilder også! Bonus!
Og siden toåringer ikke leser bloggen min (men mammaene gjør, ups) så kan den vel trygt blogges? Jeg gleder meg til å lese strikkeblogger i romjula, det er flust av hemmeligheter i desember!

Det å få en julegiret treåring til å stå stille er ikke på topp-ti-lista av ting jeg gidder gjøre idag, istedet kan man glede seg over at ribbebukser tåler action.




Sånn kan man få buksene til å ligge stille; uten treåring inni.

Stripestrikk går raskt unna, svart og oransje ble slengt i miksen for å sprite opp stripene. 220 gram Smart gikk med, og av det litt over ett nøste grått, resten petrol og noen meter svart og oransje.

Sandnesgarn har gratismønster på nettsiden sin, en i glattstrikk og en i ribbestrikk.
Takk til sandnesgarn som har begynt å legge ut endel gratisoppskrifter på nettsiden sin.

Str 4 år passer fint til en som bruker 92-98 i klær og oppover. 220 gram Smart, og pinne 3,5 og en buksestrikk til linningen, og så har du bukse.

Eneste problemet med denne var at den var så kjekk at treåringen burde hatt en. Og seksåringen. Og trettifemåringen. Jeg gjetter på buksestrikking i januar?

God jul til deg som er innom! Rolig jul ligger fremfor oss; sånn bortsett fra litt stressejobbedager i nyttårshelga, så skal vi hygge oss med familie og grønn jul. Og så kommer det nok bloggeras i romjula når alle hemmeligheter avsløres.

GOD JUL!

Tolv kvadrat med ull

En gang i tiden bodde jeg på tolv kvadrat.
Nå fyller ungenes ullgarderobe tolv kvadratmeter på stuegulvet.

Ullsesongen er over (iallefall på dagtid) og jeg har gleden av å sortere bort og få oversikt over hele sulamitten før neste sesong starter. Det er ikke sånn at de kommer til å fryse til høsten heller.

Da er det kanskje på sin plass å fortelle om hva som har funket og ikke hos oss?

Kjekt å ha i ullgarderoben for barn som er mye ute;
* ullbukser - igjen er det ullbuksene i dobbel lanett som har funket veldig bra. Vi har også ullbukser fra NameIt og Nøstebarn, og de har vært gode. Jeg har likt godt garnstudios bukseoppskrift med ribbekant i bena, og glattstrikk ellers. Frøkna har elsket monsterbuksa hun arvet av storebroren, mye rompevrikking i garderoben når den skulle på.

*ullgensere: de tynne blir brukt myyye. De tykke blir stort sett brukt på de aller kaldeste dagene, så det er greit med flere tynne enn tykke ullgensere. Så det er verdt det ekstra slitet med å strikke i tynt ullgarn/alpakka. Til eldstemann har jeg hatt to tykke ullgensere, og fire tynne.
Frøkna har hatt eh... 10 gensere, i overkant mange. 2 litt tykke, ellers tynne gensere i ull eller alpakka.

*Heldress er kjekt plagg! Det har vi brukt mye når de var på småbarnsavdeling (deilig sovedress eller utedress), men med bleiefritt så haster det når doturer skal gjennomføres, altså er det siste sesong med heldress. Mulig den dukker opp nesteneste sesong når det ikke haster veldig.

* sokker; de blir alltid mystisk borte. Strikk feks flere par i en størrelse i samme farge, så vet du at når junior har vokst ut av de grønne sokkene, så kan alle de grønne ryddes bort.





* Ungene mine er glad i strikkevotter, tovede eller helt enkle votter. Og de er også mystisk borte eller ligger alle sammen i barnehagen når det er helg og man vil ut på tur. Strikk to par mer enn du tror du trenger.

*Vester har frøkna ikke brukt så mye, de blir for oss mest brukt i overgangsårstider når det ikke er så kaldt at genser trengs, men det er for kaldt å bare gå i bomullsgenser.

*Kjole skal jeg helt klart strikke flere av. Barnehagebarn tilbringer mye tid i strømpebukse, da er man litt mer kledd med en tunika i ull over. Kan veldig godt anbefale Nova-kjolen! 



Hva har ikke funket?

*Frøknas genser (Plan A)  i Sandnes Minialpakka nupper veldig. Synes det nupper mer enn plagg jeg har strikket i alpakka fra Du store Alpakka.

* Karismagenseren til sønnen nupper også, og er tydelig slitt. Men det kan like gjerne være regnbuksa hans der klipsen sitter i brysthøyde, og alltid blir gnisset på av en utålmodig snartseksåring som skal kle seg selv.
Flere gensere er herpet av de klipsene.

*Alfa er ikke så holdbart i barneplagg, men jeg har allikevel strikket en ny genser i Alfa til sønnen, siden de tykkeste genserne ikke blir brukt like ofte som de tynne.

*Nøstebarnoppskriftene er brede og korte, så flere av genserne vokses ut av på lengden enn i bredden. Det ser jeg tydeligst på de plaggene jeg strikket for lenge siden, som lillesøster har arvet av storebror. Da la jeg ikke til på lengden, men det gjør jeg nå.



Mmmmm, mye god varme samlet. Frøknas gensere; fire av dem er nå for små, seks fortsetter til høsten.



8 gensere til sønnen, 4 av dem fortsetter til høsten.

Favoritten til sønnen og meg er ennå hulkrus; det gjør seg med en fargerik genser! Små gutter blir tidsnok menn og må gå med mørke farger. Og en favoritt til er Stikkelsbærgenseren i grønt som er lappet, lappet og lappet, nå har min mor strikket ny i grått til storebror og rød til lillesøster.

En kuriositet i genserbeholdingen er den petrolblå i dobbel perlestrikk som har holdt siden han var to år, og har blitt liggende i genserbeholdingen ennå. Fire års bruk fikk vi gnidd ut av genseren!



Hode, tær og fingre forblir varme til høsten og.


Om jeg skal strikke noe til høsten?
* en tynn ullgenser til sønnen
*et par leggvarmere til datteren
*en-to ullkjoler/tunikaer til datteren
*flere votter til sønnen, de fleste takker for følget nå
*finlandshette/lue med krage til datteren

Puh! Da tror jeg jeg har dekket alt.

Er det plagg på bildet du gjerne skulle hatt mer opplysninger om, så sjekk feks Ravelrysiden min, eller legg igjen en kommentar. Eller gå deg vill i bloggen på leting.

Somewhere over the rainbow

Den observante leser vil kanskje merke seg at det har vært gjennomgående tema de siste innleggene. I en strikkeblogg er det ikke så uvanlig med en rød tråd, og dette prosjektet føyer seg inn i rekka av regnbuer. Jeg kan til tider sette meg fast på et spor og så henge meg fast der en stund. Sånn gikk det med regnbuene og. I tillegg har jeg byttet til meg noe regnbuestoff sånn i tilfelle sylysten blir påtrengende.



La oss presentere Vimpelgenser fra Pickles! Nå med regnbuetema! Jeg falt pladask da Pickles la ut Vimpelgenseren i slutten av april, og det passet fint med gratisstørrelsen de la ut (de alternerer hvilken str som er gratis). Denne gangen var det str 6 år, og det passet greit med planene med å strikke til en intetanende fireårsjubilant. Jeg lovet halvt i spøk og halvt i alvor at jubilanten og søsteren skulle få en genser hver en stund fremover siden de ikke lenger har mormor som strikker til dem. Jeg tror mormoren ville satt pris på det.

Pickles er kjent for små str til barn + de strikker veldig løst + jeg brukte et tynnere garn enn oppskriften foreslo = trodde jeg skulle havne et sted rundt 4 år. Denne oppskriften stemte bra med str og strikkefasthet, så jeg endte med en str 6 år. Men genseren skal tross alt ikke brukes nå som sommer og sol setter inn, den skal få ligge og drømme om kaldere dager i skapet. Og om den passer denne høsten eller neste er ikke så farlig. Sånn er det å få gensere fra gamle damer til bursdagen. Av og til passer det, av og til passer det ikke.

(en liten digresjon er pappaen min som fikk babysokker til hver bursdag av en fjern slektning som aldri helt husket hvor gammel han var, og da satset på babysokker. Hun gav seg visstnok til konfirmasjonen)



Min smale seksåring poserer i genseren som jeg må innrømme er en seksårsstr. Trikset til å få gode bilder når han ikke ser vitsen med å ta på seg en genser som ikke var til ham engang, er å hoppe i senga og turne kolbøtter, og ta hundreogsekstito ufokuserte bilder og to-tre stykker kommer til å funke. Jeg har en mistanke om at sengetøyet vårt kommer til å dukke opp på flere bilder...



Frk Linselus er med.

Lesere av strikkeblogger kan ikke ha gått glipp av at Drops kjører salg på garn i hele mai, og er det noe vi liker er følelsen av å ha spart noe. Derfor er genseren strikket i Drops Karisma, et garn som passer fint til barnehagebruk (superwash). Men vimplene (minus grønn og blå) er i Sandnes Smart, for Karisma hadde lite utvalg i klare farger.

Så nå har jeg restegarn i regnbuefarger. Regnbueballen ruller videre...

Vimplene eller trekanter som det egentlig er, passer jo flott til den geometriske trenden som jeg synes er endel av for tiden. En stilig variant av denne genseren er Frøken C sin grå,hvite og okerfargede. Superfin.
Super restegarnsmønster, altså. Funker med to farger og funker med mange farger. Og funker til både gutter og jenter, altså kjekk arvegenser.

Modifiseringer:
Vimpelgenser fra Pickles, strikket i str 6 år. Jeg brukte 5 nøster Drops Karisma i grått, og tilsammen 35 gram av de andre fargene (Karisma og Smart). Pinne 3,5.
Droppet den øverste vimpelrekken, strikket bare ensfarget istedet.

Det er et mønster som det felles ganske brått på slutten, så det kan se litt glissent og hullete ut. Og nederst på vimplene er det langt mellom hver fargemaske, så det blir lange sprang som må tvinnes på baksiden. Alt bedrer seg med en vask, heldigvis.

Grattis med fireårsdagen, O!

ROGGBIF

På skolen lærte vi huskeordet ROGGBIF om regnbuens farger; Rød, Oransje, Gul, Grønn, Blå, Indigo, Fiolett. Så jeg gikk en tur i garnlageret og fant frem garn til hver farge, og bant det hele sammen med grått. De regnbuefargede vottene med hvit bunnfarge har vi allerede vasket hver dag ... aldri mer hvit bunnfarge til votter til en toåring, og en dress til en toåring kan risikere mye sandkassesøl og gris; altså grått i bunn.



Dressen i hele sin lengde - jeg hadde litt lite grønt, og litt lite gult, derfor vant oransje herredømme over ermene, men oransje er en fin farge. Skal den være heeelt koordinert med stripene, så kan mottagerkusinen sitte med ermene ut hele dagen ala Michelinmannen, sånn at det ser ut som at stripene skulle være sånn.

Jeg kan heller ikke regne enkle mattestykker (til tross for fem års naturfaglige studier fra Blindern, som Hr Monstermønster elsker å påpeke. Han har altså humanistutdanning fra samme sted, og klarer støtt og stadig slike regnestykker bedre, feks beregning av tid, der jeg har mistet retten til å kontrollregne når vi går hjemmefra når vi skal rekke et fly). Digresjon over; jeg skulle fortelle at jeg ikke hadde regnet rett når jeg hadde sju farger og skulle dele hel lengde på sju for å finne ut hvor langt hvert fargefelt skulle være for at det skulle bli symmetrisk.

Så rød fikk være halslinning og knappestolpe. Det ble friskere enn grått som var den opprinnelige planen, så vi later som det var regnet rett.



Men noen mattestykker har jeg fått til; jeg synes nemlig dressen blir litt glissen om du strikker den med oppgitt strikkefasthet, 18 masker pr 10 cm. Jeg gikk ned i pinnestr og strikket med strikkefasthet 20 masker per 10 cm, og synes det er penere. Det er en lettvekter av en dress, åkke som.

Jeg strikket største størrelse, 3 år, men dressen er da smalere siden jeg hadde en mindre strikkefasthet. Når jeg måler, er den litt under 2 årsbredden, men dette er en dress som jeg synes er bred i mønsteret,  så akkurat det er med vilje. Hr Monstermønster uttrykte tvil underveis på bredden, han mente at jeg hadde strikket voksendress før, og ikke trengte gjenta bragden. Det er god plass til klær under allikevel.



På sørlandsferien vår var frøkna og jeg turister i Grimstad mens gutta slappet av hjemme hos farmor og farfar, og måtte såklart innom Meretes Atelier for å kjøpe knapper til dressen. Flott navn på butikken, om jeg skal si det selv!

Frøkna satt på ryggen i meitai, og fikk da tilgang på knappehylla i rett høyde, og limte seg omtrent fast til marihøneknapprøret. Så marihøner ble det.



Gjentar fargebruken her: det meste er garn fra lageret.

Garnet ble nevnt i forrige innlegg, men jeg gjentar for å ha alt på en plass.

Dressen er strikket etter angivelsene til str 3 år, siden det skiller lite på str på 2 og tre år i oppskriften. Mottager er kusinen på snart to år. Her nord gir vi ulldress i bursdagsgave, selv på en bursdag i juni....

Lillafargen er Geilsk 100% tynd uld, kjøpt for å teste en gang, mørk blå er Duo Merino, kjøpt for å bruke opp et gavekort i Kristiansand, lys blå er et nøstebarnteppe jeg aldri strikket ferdig (gjeeeeesp! finnes det kjedeligere strikketøy enn nøstebarnteppet?) grønn er Shetland soft fra Malsen og Mor, sist sett i en grønn vest med bladmønster til frøkna , gul er en blanding av Shetland soft i fargen sunshine fra Malsen og Mor, og det gule restebiten fra Aestlightsjalet mitt, oransje er et hespe fra Nøstebarn, lenge voktet, siden de har sluttet med godfargen (arg!) og rød er Nøstebarns totråds, og grått er New Zealand lammeuld (75 gram).

Modifiseringer:
270 gram totalt gikk med, sånn ca 20 gram av hver farge (unntatt oransje, rød, gul og grønn) og jeg strikket med dobbel tråd og pinne 3,5 og pinne 3 til vrangbordene. Strikket vrangbordene enkle, og målte  lengde fra starten av strikketøyet, siden mottager ikke er lang i bena, og er en kort toåring. La ikke til noe på ermene, selv om jeg pleier det til vanlig. Jeg felte to (tre?) ekstra raglanomganger for å få dressen tettere i halsen, synes den er noe vid i mønsteret.

Strikkefasthet 20 masker pr 10 cm gir en dress omtrent 68-70 cm i bredde, noe jeg synes er mer enn bredt nok. Økte ikke noe for rumpa, siden det er plass til bleierumpe allikevel, og da ble ikke stripene forstyrret.

Og har du lest helt ned hit- du verden!

REDRUM

Sønnen og jeg moret oss med å ta bilde av nygenseren hans og teste om han kunne gå i ett med veggen, så det så ut som et svevende hode og hånd i alt det røde. Kjekt triks til de dagene man bare har lyst til å forsvinne- ta på deg ullgenseren din og gå i ett med veggen? Ok, forutsetter heldrakt i rødt og foreldre som er temmelig svimete og dårlige på å lete, men det er en sped begynnelse.

Og ja, det er rommet hans.
Og ja, han sover godt allikevel.
Ja, han valgte fargen selv.





Foto: Lisa Renner.
Bilde stjålet fra Familiejournal.dk som har gratismønster på Alfred fra Wilfert liggende gratis på nett. En vakker dag skal den strikkes i herrestørrelse (hører du, hr Monstermønster, mer ull i garderoben din!)
Men jeg har falt veldig for genseren, så den gjentas. Og blir nok gjentatt flere ganger.

Jeg har altså strikket den før,i gave til en liten Alfred i august i fjor, akkurat det bildet viser maskene ennå bedre. Veldig fint ribbemønster som går over 6 omg, omtrent som dobbel perlestrikk, avbrutt med 1 omg rett mellom to omganger 1rett, 1 vrang.



Sønnen har altså sans for rødt for tiden, og siden jeg synes at utedressene hans er så dystre, så er det deilig med litt farger inni. Og siden han er som gutter på fem år flest, så er det ikke så innmari nøye hvilken side av genseren som kommer foran og bak når han kler seg i full fart. Da er det greit med en genser som faktisk er lik foran og bak, ikke noe ned ved halsen eller opp bak nakken, neida, helt lik. Kjekt.



Jeg startet på genseren i Sterk jeg hadde liggende hjemme, men oppdaget 25%avslag på Dalegarn og Sandnesgarn på en av garnbutikkene når jeg skulle kjøpe resten av genseren. Salg er vanskelig å gå forbi... Så det ble Dale Heilo istedet, 100% ull som skal håndvaskes (hurra for snill vaskemaskin, farvel til håndvask). Ikke det mykeste garnet i butikken, men det virker lite nuppete og hadde den fineste rødfargen, og sønnen er flasket opp med at ull ikke klør, så han klager ikke.

Harde fakta:
280 gram Dale Heilo i farge rød (4018) gikk med til en smal 6/7årsstørrelse. Jeg kombinerte herregenseren og barnegenseren som forklart i dette innlegget, men økte kun til 138 masker for å få en smalere modell til den smale sønnen.
Pinne 3.5.
Felte heller ikke noe på ermene, strikket opp 4 masker i ermegapet og strikket rett ned.
Fornøyde! Både jeg og mottager. Nå er bare problemet hvor navnelappen skal stå, siden det ikke er foran og bak på genseren.

From zero to hero

From zero to hero in no time!

Egentlig hadde jeg tenkt at -jaja, den buksa skal få gå heden og sparke ball på de evige jaktmarker, men siden så mange av kommentarene mente at det var så raskt å fikse ny ribb og strikke den lenger, så fikk den en sjanse til. Så ikke takk meg, takk deg selv som heiet på buksa.

Så buksa så lyset i tunellen, og snudde.



Kort sagt; klipp av den ødelagte ribben en cm eller to under der du vil at den skal være, og så nøster du opp til den har passe lengde før du plukker opp maskene og strikker ny ribb nedover. Jeg valgte samme farge som stjernene, siden jeg ikke fant samme farge som buksa opprinnelig hadde. Mottager på seks er ikke så opptatt at det skal matche, så der kunne jeg valgt hva som helst fra garnlageret, men GISP, jeg kjøpte et nytt nøste Sisu, og fikk det fargekoordinert som jeg ville. Dobbel tråd, og ett nøste holdt til ny ribb.

Så nå lever buksa en sesong til sammen med storebror, og lillesøster må vente litt til før den flyttes til hennes ullskuff i kommoden.

Strengt tatt ikke noe nytt, men...

Når noe funker godt, hvorfor forandre det?



For to år siden strikket jeg en tykk, grønn genser i Alfa til sønnen, og den har vært deilig til de aller kaldeste dagene. Sånn så han ut for to år siden.




Og sånn ser han ut nå (radierer lykke over å måtte stille opp på bilde).
Genseren fra to år tilbake var blitt for kort, og jeg måtte strikke en tykk genser til, og klarte ikke finne en tykk genser jeg likte mer enn andre, for jeg likte så godt den han hadde. Så da var det enkelt når det var salg på garn på Domus, samme genseren i større størrelse, og det ble jammen samme farge, gitt. Oi, så orginalt!

Men så kjekt når du allerede starter vet at mottager og strikker liker genseren! (Sånn bortsett fra på dette bildet)

Bildet på veggen er forresten endelig hengt opp, jeg falt for synstesten fra etsyselgeren I live on a farm.  Enn så lenge får den gleden av å henge på kjøkkenet, en vakker dag skal jeg innrede hobbyrommet, men vinterstid er det for kaldt der nede. Og... jeg strikker jo mest i sofaen.



Jeg liker mønsteret altså så godt at jeg gjentok det to år etter. Flettedetaljen gjør hele genseren, og den er fin i grønn, rosa, blå, grå, lilla... Sønnen er en smal fyr, så jeg valgte å bruke maskeantallet til 4år og lengden til 8 år, og da gikk det med 7 nøster Alfa.

Mønsteret er fra Sandnes mix 0802, og der er det godt forkledd i en farge som gjør at du knapt enser fletta som gjør genseren. Synd, jeg tror flere hadde strikket den om bildet hadde vært tydeligere. Og det tar lite strikketid, pinne 7 er racerfart!

Alfa er ikke det mest holdbare garnet, men siden de aller tykkeste genserne ikke blir så voldsomt mye brukt, så funker det for oss.

Er det noen mønstre du vender tilbake til? Jeg har strikket flere heldresser fra Nøstebarn, rullegensere (med ulike kanter), baby i rib, clara, Alfred... noen mønstre er så bra at de fortjener gjentas.

Hvordan unngå hull på knærne

Våren 2010 strikket jeg denne buksa til sønnen, og følte jeg riktig så lur da jeg sydde dekor på knærne, sånn at de ikke skulle bli ødelagte, samt at de så retrokule ut i samme slengen. God ide!- mente flere, og jeg så at ideen vandret videre på forskjellige strikkeblogger. Nå blir det ikke hull i disse buksene!

Helt rett, det ble ikke hull på knærne.

Hvordan ribben klarte å bli så herpet, er mest latskap, siden en liten rift etterhvert blir mye mer arbeid når du ikke fikser riften sånn på et tidlig stadium. Litt sånn som karies i tenna. Muligens buksa skulle hatt et tannlegebesøk på et tidligere tidspunkt? 

(Sånn ellers; buksa er strikka i dobbel tråd Lanett, og bortsett fra ribben, så har den holdt seg veldig bra i bruk. Tommel opp for barnehagebuksegarn!)

Hulkrus

Jadda! Vårens mest fargerike genser er av pinnene, og absolutt godkjent av mottager. Til vanlig lager jeg plagg i maksimalt tre farger (pussig greie det der, men når jeg kikker på Ravelrysiden min, så er det mye ensfarget og stripete) men denne smatt gjennom! Forelsket meg i Hulkrus da jeg kjøpte Strikketøj av Helga Isager, fikk litt søttitallsretro-feeling.Boka er å anbefale! Mye fine modeller jeg falt for.
Men originalen er laget ved å strikke stripene i ny farge hver runde = restegarnsheaven = en million tråder å feste = kom til å ligge umontert til søttiårsdagen til sønnen.

Så da fant jeg ut at det gikk an å strikke den i selvstripende, langsomtskiftende garn, og jeg valgte regnbuefarget Kauni (fargekode EQ) kjøpt hos Garnkorgen. Noen Husflider har Kauni til salgs, men her er jeg prisgitt nettbutikker. (At den svenske krona er svak gjør ikkenoe, hehe)
Bakgrunnsgarnet er Isager Alpakka 2 (50% ull/50% alpakka, mmmm) og gjør det litt roligere. Litt. Skal vel noe til å roe ned regnbuefarget garn...
Flaks for meg startet og sluttet nøstet med guloransje, så jeg strikket ermene fra hver sin side av nøstet, og så bolen. Derfor matcher ermene nesten. Og flaks for meg passet det med gult ved halsen, så det hentet opp ermene. Flaks, flaks.

Knapp bak, men usikker på om den blir sittende. Halsen er nemlig veldig vid, så jeg kommer til å rekke opp og felle flere masker. Og da er jeg usikker på om det er vits i knapp bak, eller om den bare skal kunne tres over hodet.

Isagers mønster får litt kjeft på danske blogger, det er ikke sjeldent det er litt feil eller uklarheter i mønsteret. Jeg har strikket Viften etter Marianne Isagers mønster og fant bare en liten feil der, så jeg har foreløbig ikke blitt skremt bort.
På dette mønsteret var det enkelt og greit skrevet, eneste var at det ikke var satt av masker til under ermene, og det synes jeg blir litt trangt i overgangen, så jeg satte 8 masker fra hver arm og 8 masker på bolen på hver side på maskeholdere, og sydde sammen tilslutt. Myebedre passform, synes jeg.

Men som sagt, mottager er fornøyd! Og han kommer til å synes i denne genseren :)