Blåtimen

Blått, jeg vil du skal møte blått. 

Og bli kjent med en tredje blått. 

Jeg tror dere vil like hverandre. 

Jepp, det gjorde de. Tre blåfarger lekte i bordene, og spilte på hverandre, så det ble mønster ut av det. Det gikk helt fint å være tre blåfarger sammen, de tre blå var såpass forskjellige i styrke, at det ble spill i mønsteret. 

Knappene fikk et lite glimt av blått i seg de og, sydd fast med blåfargen til alt det hvite. Så blir blåfargen fanget opp flere steder på jakka. Det er favorittknappene mine, kokosknapper med en lakkert forside, så de er glatte og lette å kneppe, og veier lite. 

Og for første gang strikket jeg løse stolper som løp loddrett, og måtte sys fast til jakka etter at jeg hadde klippet opp foran, Stolpemaskene fikk selskap av noen masker til belegg, veldig snedig at belegget ble strikket samtidig, så kunne jeg dekke over klippekanten pent med belegget, og sy fast. Da valgte jeg å følge mønsteret med å strikke belegg og loddrette kanter, og det er fint å finne ut at jeg klarte det like fint som andre måter å lage knappekanter på. 

Mønsteret er krysset av som vanskelig, men det tror jeg mest handler om at det er klipping og sy fast knappestolpene pent, for ellers var det ikke noen ting som kom i Horror-kategorien. Sånn bortsett fra å strikke ensfarget bol i kilometervis. Zzzzz. 

Fin jakke, sier du? 

Det sier jeg og! 

Og så satser jeg på at niesen synes det samme, når den kommer i posten.  Jeg tok sjansen og strikket i naturfarget Finull, men siden de har tilgang til noen som liker å vaske ull (jeg tenker på deg, mamma), så bør hvitt + ullvask + åtteåring gå helt strålende. Strålende hvitt, tenker jeg. Og en sjanse er det å strikke i Finull, men dette er en jakke, og da har man et plagg under. 

Hva heter mønsteret til denne fine ulljakka, da? 

Eva! - Står i Norske Ikoner Barn, temahefte 38 fra Sandnesgarn. Fine klassikere, men mer enn bare Marius og Fana. Eva er en genser/jakke som flere husker fra sin søttitallsbarndom. I litt andre farger, men det er jo bare å bytte på. Vi er da strikkere. 

jeg brukte 255 gram med Finull, og strikket etter målene til 10 år. Pga strikkefasthet, brukte jeg maskeantallet til str 8 år, og lengden til 10 år. 

Det med å bruke samme farge i flere nyanser ble bra! Må gjentas i flere plagg. 

Når lys og mørke bytter plass

Noe av det som er moro med å strikke selv, er at du står fritt til å velge farger på strikketøyet ditt (om du ikke har en insisterende femåring som inspiserer strikketøyet ditt ofte). Fargene kan forandre hele utrykket, og gi et helt annet resultat enn det som opprinnelig var tenkt.

Jeg byttet rundt på fargene til Nøkkenvotten som vi nettopp har gitt ut i e-boka vår, Votter fra eventyrskogen, slik at det ble mørkt der det før var lyst og vice versa. Resultatet ble en spøkelsesvott, og jeg ble litt usikker på om jeg tør gi den en makker, siden den ble mye skumlere i disse fargene. Og hvite votter til en treåring? Mja, om du er fryktelig glad i å vaske.

Men for all del! Selv om jeg ikke tør å strikke vottemakkeren, så kommer det alltids en halloween nå, om noen føler for å kle opp hendene til snopeskremmedagen.

Og om du vil ha litt mer spøkerier; her er den festligste spøkelsesvideoen jeg har sett. 

Før votteboka ble sluppet, hadde vi en mysteriesamstrikk på facebook, der det tilslutt viste seg at det var SoriaMoriavottene fra votteboka som ble strikket. Og om man skal se hva farger kan gjøre med et mønster, så anbefaler jeg å gå inn på Ravelry, og se på alle de forskjellige utrykkene som ble, og hvor vakre vottene ble i de forskjellige fargene. Veldig inspirerende, særlig for de av oss som ofte velger de samme fargene hver gang.