Omsvermet

Min venninne Ann hjalp meg med å ta bilder av vepsejakka mi, og mens hun tok bilder og jeg prøvde dra inn magen, senke skuldrene og smile naturlig, så stoppet det en bil. Ut hoppet det en mann som spurte pent om han kunne ta bilde av vepsejakka mi, tok bildet og kjørte videre. 

Det er visst sånt som skjer når man har på seg en sånn jakke. Jeg får bare bli vant med det. Omsvermet av veps. 

Vepsejakka er ferdig! Og den er alt jeg hadde håpet på forhånd. En gigaveps på ryggen er finfine greier, muligens vepseallergikere er svimeslått av skrekk, siden jeg bare har fått skryt for jakka. Ingen har kommet med en gigantisk fluesmekker ennå, men jeg venter på det. 

Og hvor går man for å finne fine fotokulisser til en vepsejakke? På Grünerløkka, så klart. Utenfor Vespa og Humla cafe. Hvor ofte har man jakke som passer til et stilig spisested?

Ligner litt? 

Jeg valgte en åpen løsning foran, droppet knapper, og kan heller lukke med en nål eller noe om det blir behov. Alle kantene fikk heller en rund icordkant, som gir en fin, stødig og ryddig kant. 

Og lengden! Lengden er super! Lang ulljakke er superdigg. De siste centimeterne er drepens for tålmodigheten, og jeg måtte ordne mer garn to ganger for å ha nok til lengden, men vepsen trengte plassen. Luft under vingene, så å si. 

Så hvis det er litt kjølig luft de neste dagene, så er det bare jeg som har lagt inn ønske om litt kjøligere vær noen dager, så jeg får teste nyjakka med en gang. Sorry for det, altså. 

Men hvorfor veps? Jeg strikket revejakka til datteren, og falt pladask for teknikken som jeg har sett beskrevet hos Charlotte Kaae. Siden vi ikke kunne ha lik jakke (kunne jo ikke risikere å ta feil på vei ut døra), så trålet jeg pinterest og ymse broderibøker for et korsstingstema, og på pinterest fant jeg vepsen, som jeg tenkte kunne gjøre seg godt i stort. 

Av fine detaljer fra revejakka, har jeg tatt med en falsk sidesøm i sidene, (hopp over masken på vrangsiden, strikk den rett på forsiden), noe som gir en flott sidekant, og jakka får mer et snitt. 

Den fikk også icord i alle kanter, noe jeg anbefaler til rillejakker.

Tekniske fakta: 

Vepsejakka er en str L og veier 725 gram, men har 25 gram til i trådender... Du skal ikke hate trådfesting når du strikker en slik. Jeg brukte Filcolanas Peruvian Highland wool som jeg kjøpte på 123knit.dk, men kan også kjøpes i Norge hos feks Godsomull. Selve jakka er løst basert på en raglan fra toppen fra Ann Budds supre bok om basisoppskrifter for jakker og gensere fra toppen og ned (anbefales! Nå også på norsk. ) 

Metoden grafisk gobelinstrik/intarsia i rillestrikk, har jeg lært av boka og videoene til Charlotte Kaae. 

Vepsen fant jeg som et korstingsbroderi på pinterest, og telte meg frem til at det passet i maskeantallet på ryggen. 

Takk til Ann Myhre for supre bilder! 

Fornøyd?

Tro du meg. Det kommer til å være mange jeg viser ryggen fremover. Hoho! 

Fem minutter senere er det natt

Visste du at noen strikketøy har hypnotiske krefter?

Denne jakka har det.

Jeg skal bare strikke littegrann, og jeg kikker opp fem minutter senere er det forbi leggetid.

Spooky!

Jakke med veps, hypnotiske krefter og som påvirker tid og rom?

Ja, takk!

Sumsum

Jeg ble bitt av basillen, gitt! Da revejakka til dattera i rillestrikk og intarsia var ferdig, var jeg rett og slett misunnelig. 

En myk og fin jakke i riller, og et morsomt motiv på ryggen, det ville jeg og ha! Men for å ikke ha samme jakke, så har jeg trålet pinterest, broderibøker, hamaperleoppskrifter, pixelart og ymse annet for å finne motiv som kunne passe på ryggen. 

Så tilslutt endte jeg på et korstingsmønster jeg fant på pinterest, med ymse insekter, og jeg gikk for vepsen. En diger veps på ryggen! Skummel for de som ikke liker veps, gøy for oss andre. 

Denne gangen er det godt jeg synes det er gøy å feste ender, for her er det mye trådender... Garnet er det samme som i revejakka, Filcolanas Peruvian Highland wool, godt garn å jobbe med. 

Metoden er godt beskrevet hos Knittingbykaae, hun har mange instruksjonsvideoer og gode forklaringer.