Ansvar for egen læring

Dersom du skal på Vinjerock i år, si til Sverre, kompisen min,  at han har strikka en flott genser.
For det er sant.

Og så kan du godt bli litt imponert av at han lærte seg å strikke i vår, etter at jeg viste opplegg og rett og vrang i tusmørket på en pub,og senere i dagslys på cafe.  De fleste hadde gitt seg da, men han beit seg fast i den nyervervede kunnskapen, og fikk lyst til å strikke Vinjerockgenser.

Jeg tenkte at han kunne jo starte selv, så fikk jeg overta hvis han gikk lei etter noen cm, og viste hvordan man øker på ermene. Men plutselig var erme to også strikket, så da var det bare å starte på bolen.

Den vellykkede metoden for å lære noen å strikke er da tydeligvis å vise basisen, og så ikke svare på meldinger før seint på kvelden, sånn at den som strikker er blitt lei av å vente, og har funnet ut hvordan det skal gjøres på YouTube. Ansvar for egen læring var jo populært i skoleverket i mange år, jeg har flyttet det til strikkeundervisninga.

Jeg overtok strikketøyet da mønsteret skulle strikkes, og fullførte da ved halsen, for jeg syntes mønsteret var litt knapt skrevet i forklaringen, og innrømmer at jeg fant ut det var kjappest å strikke den lille biten enn å måtte forklare teknikken. Så jeg har bidratt litt. Litt.

Størrelsen i XL er ganske lang, og Sensei Merete tar ørlite selvkritikk på at vi ikke sjekket lengden før jeg satte sammen ermer og bol, for genseren var mer kilt enn genser da den var ferdig.

Ikke verre enn at jeg da satte maskene fra under mønsteret på en pinne, raknet opp bolen og gav
den til Sverre som da strikket den på nytt, nå med innsving i siden, som Sverre kalkulerte selv.

Så strengt tatt er genseren strikket 1 1/2 gang, og det er imponerende for en som har strikket i noen måneder. Og mest imponerende å gi seg i kast med herregenser som startprosjekt. Og så lære seg Magic loop, størrelsestilpassing, rett, vrang, felling og feste tråder på strak arm.

Skulle du ønske å strikke en selv (minus hjelp fra meg, hoho) så er mønsteret gratis her:
http://www.vinjerock.no/media/224805/vinjerockgenseren.pdf
Det er ennå noen uker til Vinjerock, så du rekker å starte, iallefall! Og siden det er på fjellet, har du nok bruk for genseren.

Takk også til FruKvist, der Sverre kjøpte garn og pinner og som heiet på ham.

Men mest av alt:
Si ja når noen spør om du kan vise dem hvordan du strikker. Og svar på meldinger (men ikke med en gang, så finner de det ut selv, hehe).
Sakte, men sikkert skal vi få overbevist at strikking er best.
Come to the dark side, we have cookies.

Og takk til Sverre som stiller som Posterboy på bloggen. Og takk til Grete som tok bildet.

Sterk, rak og uredd- og ørlite kald

Stylingen på kampanjebildene er bevisst gjort for å la strikkeplaggene stå i fokus i vakker norsk natur for ikke å bli preget av tidsånden vi nå er i. - sitat fra Sandneshefte Leila Hafzi vol 3. 

Hr Monstermønster slo til på forslaget om å stille opp på strikkebilder som ikke er preget av tidsånden, der strikkeplaggene står i fokus. Ingen som ser på noe annet enn genseren. Neida. 

Jeg har strikket på genseren til og fra siden juni, siden den ikke helt samarbeidet underveis. Dessverre for Hr Monstermønster ble det kaldere og kaldere innen genseren skulle fotograferes, og heldigvis for bildene kom det snø. 

Men han trenger jo ikke fryse,han har jo ullgenser! Hvem trenger vel tær?

Huldra og birkebeineren på isen - 

men mest av alt er hun han den nordiske kvinnen mannen; sterk, rak og uredd. 

Det er godt med inspirasjon der man får lyst til å gjøre akkurat det samme. Kopiering er den største for for smiger. Takk til Sandnesgarn og Leila Hafzi for et annerledes mønsterhefte som skiller seg ut fra massene og til fotograf Erik Almås som tok bedre bilder av strikkeplaggene og norsk natur enn vi gjorde. 

Takk til Hr Monstermønster som stilte opp da jeg freste at det var det ingen som hadde gjort om man tok bilder av herregensere. Jeg regner med dere finstuderer strikkinga og de naturlige positurene. 

Genseren er Durrow, og det er en enkel genser med sadelskulder, der en flette snirkler seg opp langs ermene opp til skulderen. Fra skulderen og innover er det enkel ribbestrikk, som møtes i halsen. 

Mønsteret Durrow er gratis, og det er forsåvidt greit nok å følge, jeg har justert litt i lengden for å slippe å få en for kort genser, og la på litt i ermelengde som jeg så måtte ta bort igjen. Jeg strikket også genseren sammen på toppen istedet for å sy fast skulderflappene. 

Det gikk med ca 13 nøster Peruvian highland wool til en str M genser. 

Måleeksperten

Hvordan går det med Durrowgenseren, regner jeg med at dere brenner om å få spørre.

Joda, skulle jeg triumferende si, i kveld skulle jeg bare teste hvor tett den skulle være i halsen før jeg kjørte seiersrundene inne på stadion (eh, halsvrangborden) og festet tråder med rakettfart. Winter is coming, og genseren trenges snart, og strengt tatt kunne jeg blogge om noe annet enn votter snart.


 

Hovmod står for fall, og jeg svarer likegodt på de innlysende spørsmålene:

Ja, jeg har målt hvor lange ermene skulle være underveis. Prøvd på og greier.
Nei, armene hans har ikke krympet i tidsrommet mellom jeg tok mål og ermene ble strikket ferdig.
Nei, jeg strikker ikke til en orangutang. Ingen sammenligning forøvrig.
Nei, jeg tror ikke de husket å gjøre noe med mitt hårreisende forhold til øyemål da de lasersvidde øynene mine.
Ja, jeg har målebånd. 8 stykker, 5 runde, en gris, ett hjerte og ett monster.

I iveren over å få flettemønsteret til å passe veldig fint med ermene og overgangen til skulderpartiet, så strikket jeg ferdig flettemønsterrapporten, selv om jeg tenkte at den kanskje ble litt lang. Sjansen for at det kommer noen som beundrer flettepartiet og den snedige løsningen med fletta som kryper videre mot halsen, er der, men trolig vil denne noen stusse litt over at flettelengde er valgt over ermelengde og komfort.

Som liten fikk man ofte gensere man kunne vokse i, men når lengdeveksten flatet ut for mange år siden, er det trolig ikke så mye forlangt å få gensere som ikke har ermer som feier og polerer gulvet.

Tredjeklassingen min har om mål og avstander og store tall for tiden. Jeg tror jeg skal melde meg som ekstraelev til mattetimene, siden jeg helt tydelig trenger oppfriskning av elementær kunnskap når man skal lese av linjaler og målebånd.




Sååå, eh, bare litt over en håndlengde feil?
Men for en fin overgang til skulder!

Jadda!
Jammen bra at jeg har gjort den om til raglangenser, så jeg også må strikke om fra der ermene settes sammen med bolen. Det var jo det jeg hadde mest lyst til akkurat nå, kjente jeg.

Hilsen Merete  - øyemålsekspert

Full straight

Bestillingen er unnagjort, og mottager er godt fornøyd - akkurat etter spesifikasjonene.
Helt nøytral, grå, straight, velsittende genser uten noe dilldall, ikke for tykk, ikke for tynn og ikke klø i halsen. En sånn man fint kan bruke på jobben og under vinterfrakken.
Fotolyset her i landet suger i desember, så jeg møtte opp på jobben med kamera og frøken Lubbeliten for å få tatt bilder i tiden det er lyst. Her skal det skaffes bilder til bloggen! Kjekt med en jobb som har tentakkelkunst på veggene, så man har noen bakgrunner å leke med.

Jeg brukte Ann Budds The Knitter's Handy Book of Sweater Patterns: Basic Designs in Multiple Sizes & Gauges (psyko lang tittel men kjekk standardmønsterbok!) som utgangspunkt, fant ut at han ville ha raglangenser (hurra, lite sammensying) og tilpasset litt lengde underveis. 11 nøster Peruvian gikk med, så en rimelig genser i str 38 tommer (herre M). Brukte pinne 3,5 siden jeg strikker løst. Og utrolig glad den er ferdig nå, jeg reiser snart på juleferie sørpå, og ville slippe å ha dette strikketøyet i bagasjen.
Lubbis poserer forresten i Honeypie, blogget om her i februar.  
God freda!

En helt vanlig straight en

Jeg trenger en genser, har du lyst til å strikke en til meg?- spurte gemalen. Han er generelt neglisjert som strikkemottager, siden han ikke bruker lue, votter eller skjerf (bare vent til treåringen skjønner at det går an å si nei til lue), og synes all ull klør. Hrmph. Ellers er han en oppegående mann.
-Hvordan vil du ha? spurte jeg med hodet langt nedi alle mønsterhefter, strikkeblader og Raverly. Sånn med fletter? Sånn med fin struktur? Sånn kul? Sånn ironisk geek?
-En helt vanlig genser. Grå. Ikke noe struktur, ikke noen fletter, bare helt plain. Sånn med masse, masse glattstrikk.
Hjertet sank. Bare glattstrikk? Ikke noe som piffer opp strikkinga? Fire millioner rette masker?
En tålmodighetsprøve, altså. Men jeg er i gang, og klok av skade strikker jeg ermene først, fordi ermer er kjedeligst. 15 nøster Peruvian Highland wool i grått blir forhåpentligvis til en helt vanlig genser på pinne 3,5 (jeg strikker løst). Og akkurat nå passer det meg greit med litt meditativt, repeterende arbeid som ikke trenger konsentrasjon.
Wish me luck!