Joda, skulle jeg triumferende si, i kveld skulle jeg bare teste hvor tett den skulle være i halsen før jeg kjørte seiersrundene inne på stadion (eh, halsvrangborden) og festet tråder med rakettfart. Winter is coming, og genseren trenges snart, og strengt tatt kunne jeg blogge om noe annet enn votter snart.
Hovmod står for fall, og jeg svarer likegodt på de innlysende spørsmålene:
Ja, jeg har målt hvor lange ermene skulle være underveis. Prøvd på og greier.
Nei, armene hans har ikke krympet i tidsrommet mellom jeg tok mål og ermene ble strikket ferdig.
Nei, jeg strikker ikke til en orangutang. Ingen sammenligning forøvrig.
Nei, jeg tror ikke de husket å gjøre noe med mitt hårreisende forhold til øyemål da de lasersvidde øynene mine.
Ja, jeg har målebånd. 8 stykker, 5 runde, en gris, ett hjerte og ett monster.
I iveren over å få flettemønsteret til å passe veldig fint med ermene og overgangen til skulderpartiet, så strikket jeg ferdig flettemønsterrapporten, selv om jeg tenkte at den kanskje ble litt lang. Sjansen for at det kommer noen som beundrer flettepartiet og den snedige løsningen med fletta som kryper videre mot halsen, er der, men trolig vil denne noen stusse litt over at flettelengde er valgt over ermelengde og komfort.
Som liten fikk man ofte gensere man kunne vokse i, men når lengdeveksten flatet ut for mange år siden, er det trolig ikke så mye forlangt å få gensere som ikke har ermer som feier og polerer gulvet.
Tredjeklassingen min har om mål og avstander og store tall for tiden. Jeg tror jeg skal melde meg som ekstraelev til mattetimene, siden jeg helt tydelig trenger oppfriskning av elementær kunnskap når man skal lese av linjaler og målebånd.
Sååå, eh, bare litt over en håndlengde feil?
Men for en fin overgang til skulder!
Jadda!
Jammen bra at jeg har gjort den om til raglangenser, så jeg også må strikke om fra der ermene settes sammen med bolen. Det var jo det jeg hadde mest lyst til akkurat nå, kjente jeg.
Hilsen Merete - øyemålsekspert
