Når sommerdagan ligg utover landet

...

...da er det fint å ta med seg kameraet og det pinneferske plagget og gå tur i kveldslyset.
Mykt garn møter hard stein i fjæra.

Litt synd at man strikker mindre om sommeren enn vinteren (eller gjør man det, jeg strikker som jeg pleier, men kanskje ikke de store, varme, tunge tingene?), for det er nå det er fint lys å ta bilder i! Mulig at det ikke frister å posere i ull i tjue grader, men norske sommerkvelder pleier by på anledninger til å finne frem ulljakka.



Jeg blir ikke lei av å strikke barselgaver.
Forhåpentligvis går ikke folk lei av å motta barselgavene heller.

En liten rillejakke er av pinnene, og siden jeg ble besatt av å få brukt opp nøstene med Sandnes Mini duett jeg hadde liggende i garnskapet, så ble det en matchende lue med på kjøpet.

Hvitt til babyer er utrolig pent, og siden det er en gave, så gir jeg blaffen i om det er praktisk. Alt kan ikke være goretex og allround.



Heklekroken og jeg er blitt litt mer venner, vi kaster ikke lenger olme blikk på hverandre, og jeg kan glede meg over at jeg kan få til enkle kanter på strikketøyet. Heklekroken tipset om at den kunne være med på et liten pyntekant, så da tok den helt av og kantet på ermer, nedekant og kastet seg over luekanten i samme slengen. Effektiv, den kroken der.



Viftekant ble ganske fin kant på lua.
Lua heter lettstrikket babylue i Nøstebarnboka, og den ljuger ikke.
Enkel å pynte med striper eller kanter, eller hva ditt hjerte begjærer.



Restene av garnet gikk med til å strikke icordknytebånd, de er favorittknytebåndene mine på luer.




Og supersøte knapper fra SnellaogPetronella!

Finner dem ikke i nettbutikken, men kjøpte dem nettopp på Husfliden, så jeg gjetter på at det er mer smådyr der ute.

En fiffig detalj på avslutningen i mønsteret, kanten på jakka strikkes ved å plukke opp en maske på alle rillene, og så felle med en gang. Den må jeg bruke mer på rillekanter. Gav en fin kjedekant som stabiliserer jakka.

Faktaboksen:
Rillejakke fra Babystrik på pinde 3 av Lene Holme Samsøe.
Strikket versjonen med juksefletter i raglanen, og heklet en liten viftekant nederst og på ermene.
Lua er lettstrikket babylue fra Nøstebarnboka.

Pinne 2,5 og 110 gram Sandnes Mini duett til jakke, og 25 gram til lue.
Heklekrok 3.5.
Str 6 mnd.



Forlatte fjøs er fine fotobakgrunner!
Det sku bo folk i husan, som sangen sier, men akkurat når du vimser rundt med kamera på gårdstunet og henger opp babyjakker med knappenåler på husveggene, så er det kanskje greit at det var en stund siden det bodde noen der?

Pugge gloser

Det tar tid å lære seg et nytt språk.

Jeg kan noen gloser og enkle setninger, men jobber hardt for å utvide repertoaret.

Jeg snakker strikking flytende, men hekling sklir ikke lett av tunga. Det er nye ord som staver og halvstaver og luftmasker, og jeg kan stave meg gjennom oppskriftene, men det er ennå ikke under huden.
Og for en som kan strikke i mørke, se på Netflix eller svare på quizen i Morgenbladet mens hun strikker, så er det frustrerende tregt å hekle. Jeg må jo følge med på det jeg gjør, og det går så tregt!

Tempoet øker for hver økt, og jeg gjør det som jeg anbefaler nybegynnere i strikking; start på noe du har skikkelig lyst til å lage. Da tåler du at det tar tid underveis. Og så starter jeg med ei lue, ei jakke, og en jakkekant, siden jeg hadde lyst på så mye akkurat nå. Startitis.

Beglodd

Se, hun hekler også!

Jeg hjalp en dame her en dag på jobb, og prøvde å smugkikke på lua hennes samtidig. Når du står vendt mot hverandre og har en samtale, så blir det etterhvert ganske åpenlyst at man smugkikker eller GLOR PÅ LUA. Sånn kan bli pinlig i lengden, særlig hvis du glemmer å se noe annet sted enn lua etterhvert, eller at det ser ut som du prøver å kle av plagget med blikket, eller røske det av og løpe avgårde med det.

Veldig fin lue, jeg ble stående og beundre den! - datt det tilslutt ut. Og vi utvekslet litt heklenerding. Pjoning ble nevnt.



Memo til meg selv; bli litt flinkere til å fortelle de som har på seg fine strikkeplagg (ok, hekle her) at du liker plagget! For det er så utrolig moro å få komplimenter. Selv fra stirredamer som meg. Og særlig om det er noe du har laget selv.

Pjoning gir veldig fin struktur (bare fastmasker og jeg heklet bare i bakerste maskeledd), og den så deilig og varm ut. Så jeg dro rett i garnlageret da jeg var ferdig på jobb, fant ut at jeg hadde skapet fullt av garn som ikke passet og snopet heller med meg Sandnes Easy på butikken i blekklilla farge. Og lette frem heklekrokene og prøvet og feilet til jeg fant en krok som passet, etter å først ha startet med en knøttekrok som gav panserstruktur.

Resultatet; en heklet lue, heklet på følelsen. Med en pitteliten tutt på tuppen. Den beglodde lua som var utgangspunktet hadde mer spiss fasong, men planen var ikke å ha kliss lik.

Heklede plagg er det mindre strekk i enn i strikkeplagg, men i en lue er det ikke en problemstilling. Og selv om pjonestrukturen er kul i seg selv, så sydde jeg på en knapp fordi knappeboksen sto fremme og fristet. Nydelig øyestikker fra Snella&Petronella! 



105 gram Easy gikk med. Jeg kunne brukt Eskimo også, men det hadde ikke butikken.

Bill merk: HUMMER

Jeg kjenner for få hummere. Ingen hummer dukker opp på Facebook, julekortliste, bloggliste eller telefonlista på mobilen. Antall hummer i bekjentskapskretsen er altså mikroskopisk liten, og det er jo synd, siden jeg har et forsøk på å følge heklemønster som endte passende for en flott klo.

Jeg skulle lage et triumferende blogginnlegg om at endelig hadde jeg knekt heklekoden og heklet meg et par lekre votter. Varme, myke og stilige, heklet med fastmasker i bakre maskeledd og fænsi pænsi og stilige. Jeg kan jo fint fortsette å triumfere, men siden jeg ikke klarte å lese helt enkle beskjeder når tommelhullet skulle lages, så er det altså hummervott jeg endte med. Akkurat da passet det dårlig med mine pianofingre. Og pianotær.

Ikke så mye vits å triumfere altså. Men guts til å blogge EPIC PHAIL, det har jeg. Vedder på at det ligger endel ubloggede sånne rundtomkring i det langstrakte land. En vakker dag skal jeg og heklenåla bli venner igjen. Men ikke idag.

Da skal jeg starte på nytt på Vargavinter, et enkelt (joda) heklemønster som ligger gratis ute. Både fordi vottene er flotte, og navnet er fint, selv om det hinter om kjipe vintere.

Mulig jeg bør jobbe litt for å utvide bekjentskapskretsen? Hummer søkes! Du skal få vott! En.

Enbeint treåring med høy vrist søkes også.