Riller og bakterier

Rillestrikk.

Mest sannsynlig er det det første du lærer som strikker, siden det er det det blir når du strikker rettmasker frem og tilbake, og prøver hardt å få greia til å se ut som et skjerf, med litt varierende respons når du holder opprop på maskene underveis. Det hender det svarer færre enn tiltenkt, eller flere.

Derfor var jeg i starten litt betenkt til rillestrikk. Det var liksom nybegynnerstrikk. Strikking 1.1. Det var jo så mye mer enn det?

Men det er ikke alltid det skal være så innviklet. Rillestrikkens fordel er at den blir bløt, fanger luft inni berg og dal, og gir en fin struktur, særlig når du strikker med litt melerte garn, eller garn som ikke helt klarer bestemme seg for hvilken farge det har. Det gjør fargeblandinger bedre, fordi det bryter opp og blander igjen. Mingler litt med fargene, og tvinger de til å sette seg på nye bord og bli kjent med andre.




Og da jeg skulle ha et reisestrikketøy, så var det fint med et med lite konsentrasjon, og mye rett. Rett, rett, rett uten å være kjedelig som vaskeklut. Vaskekluter har ikke ermer, feks. Litt hjernevirksomhet er fint å beholde.

Det er rett og slett en enkel rillestrikket omslagsjakke fra Nøstebarnboka. Jeg har strikket den i ymse varianter, denne i Pickles Pure wool. Jakka føles som en origamiting som du bretter rundt babyen, jeg husker den som super i bruk på mine småttiser.




Kameraet bestemte seg for å nekte for å gjengi fargen riktig, dette er Pickles Pure wool i fargen Fenikkel, som beskrives som kremet grålig grønn.Den kommer absolutt under grønn i fargespillet.





Fin jakke fortjener kule knapper. Og denne jakka funker med noen få, store knapper. Jeg slo på stortromma og spanderte bakterieflora fra Snella og Petronella. Ikke alle bakterier er av den kjipe sorten, det er noen millioner av den sorten som synes mennesker er ålreite dyr også.

For å slippe tenke på knapphull underveis, så strikket jeg icord på kantene til slutt, slik at jeg kunne lage knapphull da. Da strikkes icorden ut fra kanten der jeg vil ha knappen, så det blir som en hempe, og så tilpasser jeg til de knappene jeg har funnet frem. Praktisk når du ikke har bestemt knapper før tilslutt, og prøver utsette det vanskelige valget. Inni jakka strikket jeg icord som tråder, for å knytte den andre flappen på innsiden.



Og vips var det enda en babyjakke ferdig til å gi bort. Det føles litt fjernt at mine egne har vært så små noen gang, når snart-elleveåringen i helgen reiste på første lange tur uten følge, helt til Sørlandet til slekta, og mor sto litt forfjamset på perrongen og vinket til han som plutselig var blitt lang, og selvstendig og fant wifi ombord på to minutter...

Påske markerer nytt liv

Påske er nytt liv, vår, lam, påskekyllinger og spirer. Vi har gjort vårt for å kjøre påsketema matmessig, med egg til alle frokoster og lam i alle varianter til middag. Senest i går var det vårruller med lammekjøtt (rester fra lammelåret), og i kveld er det meldt Roghan Josh, med mer lammekjøtt.

Hvor var jeg ? Jo, nytt liv!
Baby som ennå ikke er født (nei, ikke min, jeg har bare spist masse påskeegg) har nå iallefall klart en liten lekedrakt. Strikket i myk, myk Anina fra 123knit (garnet het Arwetta merino før, altså er det Arwetta uten nylonbiten). I en utrolig fin naturbrun/bamsebrun farge, en ørlite melert brungråfarge .





Og for å forbedre den lille gutten på livets mysterier, lommene er strikket og montert som lommeme på herrefrakker, det ser ut som lommer, men de er bare der for fasadens del. Image is everything.
Og for at det skulle ligge pent, så strikket jeg bare ett lag i lomma, og sydde fast bak, selv om mønsteret foreslår en lomme som kan brukes. Ettåringer og sånt fyller jo lommene med ymse som pinner, småstein, tyggispapir, biler, blyanter, sølvpapir, nabbiperler og tegninger, så de trenger lommer (eller trillebår), men sånne små halvmetere trenger ikke lommer på en stund.





For at ingen skulle være i tvil, har jeg brukt Snella og Petronellaknapper på bukseselene, med teksten ekstra stilig. For det er man jo når man får strikkeplagg fra Monstermønster (også kalt hu der som alltid strikker i lunsjen).


Mønster? Pocket playsuit fra Ministrikk. Endringer fra mønsteret; strikket i en høyere strikkefasthet enn mønsteret sier, så jeg strikket maskeantallet til en størrelse større enn jeg tenkte, og endte med den minste, altså som planlagt. Små masker synes jeg er veldig pent.

Jeg strikket lommene litt annerledes (bare ett lag), og strikket ribb rundt benåpningene, ikke glattstrikk, fordi jeg synes det tok opp ribben pent fra de andre kantene. Og så plukket jeg opp masker fra forstykket når jeg skulle strikke bakstykket for å slippe å sy sammen i skrittet.

Strikket i Anina,brukte pinne 2,5 mm og brukte 52 gram til hele, så da må jeg finne ut hva jeg skal bruke de 148 g ekstra med garn jeg bestilte sånn for sikkerhets skyld.

Fugl Fønix av asken

Tre nøster med tynn, tynn Pickles Merino lace hadde gått lei av å være veggpryd på dansen.
Ikke var de riktig gråfarge, ikke var de rett hvitfarge, de kunne kanskje gått av med seieren i konkurransen om hvem som kom nærmest i fargen til hvitt badehåndkle som har havnet i fargevask altfor mange ganger, og akkurat den prisen var det lite rift om.

I tillegg var inntrykket ganske tynt, så tynt at de stadig ble veid og funnet for lett til å være med på moroa.

Men nå! Nå var dagen der.

De troppet opp hos strikkersken, og med seg i veska hadde de en boks med en vidunderlig rødfarge.
Scarlet red! - sukket de henført. Tenk å få være Scarlet O'Hara ! Da skal det bli svingom på lokalet for oss også!

 

Ok, på en betingelse! - svarte strikkersken. Så tynne som dere er, så kommer jeg ikke på noe som jeg kan lage av dere, men om dere går med på å doble dere, slik at jeg kan strikke med dobbel tråd, så kan vi utvide søket til mye flere muligheter. Verden ligger åpen for deres føtter!

Nøstene gikk opprømt med på planen, og før de visste ordet av det, så hadde de blitt til en lue og en liten babygenser. Dobbelt opp gjorde underverker, det var dobbelt så mykt og dobbelt så gøy. Og dobbelt så fort.



Oppi den sorte røde gryte.
Først gjennomvåt, så oppi det varme vannet som hadde fått fargepulveret utrørt, og så fikk gryta stå til den var avkjølt.
Så skylle, skylle, skylle, skylle med eddik  for å binde fargen, så skylle, skylle, skylle.
På denne SPA-avdelingen vanket det ingen massør etter badet, men de fikk ligge flatt på et håndkle og slappe av til alt vannet hadde tørket bort.



Ooooh! -sa folkemengden da genseren kom nedover catwalken.
Det lynte i tusener av blitzlamper, og det store gliset til de tidligere askegrå nøstene kunne sees helt til bakerste rad. En dyp, god rødfarge fylte hele rommet med nærvær.



Den røde lua nektet enhver form for mere pynt. Ingen dusk eller fiksfakserier til meg, takk!
Det røde er mer enn nok!



Genseren fikk velge knapper, og slo seg løs blant ordknappene til Snella og Petronella. Strikkersken har et lite lager som hun knuger på, men de pynter lite opp i skuffen. Gassmaskeknappen er et musikalsk nikk til mammaen til mottageren, som en hilsen om gamle dager.



Og mens mottager venter på å komme til verden, så kan noen andre steppe inn som modell så lenge. Halvtårsgensere passer fint som rane-banken-maske.

Vellykket bli-ny-dag!

Faktaboksen: 

Genseren:
120 gram Pickles Merino Lace (utgått hos Pickles), dobbel tråd. Strikket på pinne 3,5 og størrelse 6-12 måneder. Opprinnelig askehvitt garn, nå klar rød etter fargebad.
Mønsteret heter Kinsale, en pen, liten genser som har vridd ribbeparti på bryst og rygg på overkroppen. Ermene og resten av bolen i glattstrikk. Enkelt mønster som anbefales.
Knappene er fra SnellaogPetronella, gassmaskeknapp er dessverre utgått, ser det ut som. Beklager, Kaizerfans.


Lua: enkel og grei, etter mottagers ønske og mål. Av og til er det nok med ensfarget, streit lue.

Farginga:
Jaquard farge, kjøpt hos Spinnvilt for noen år siden, da jeg hadde gleden av å gi nytt liv til flere av ullbodyene til frøkna.Fargene har holdt veldig godt i vask. 1 boks holder til ett kilo av det du skal farge. Mulig jeg skal bruke restene på å farge garn? De siste 30 grammene med askegrått er temmelig misunnelige på sine røde søstre.

Beglodd

Se, hun hekler også!

Jeg hjalp en dame her en dag på jobb, og prøvde å smugkikke på lua hennes samtidig. Når du står vendt mot hverandre og har en samtale, så blir det etterhvert ganske åpenlyst at man smugkikker eller GLOR PÅ LUA. Sånn kan bli pinlig i lengden, særlig hvis du glemmer å se noe annet sted enn lua etterhvert, eller at det ser ut som du prøver å kle av plagget med blikket, eller røske det av og løpe avgårde med det.

Veldig fin lue, jeg ble stående og beundre den! - datt det tilslutt ut. Og vi utvekslet litt heklenerding. Pjoning ble nevnt.



Memo til meg selv; bli litt flinkere til å fortelle de som har på seg fine strikkeplagg (ok, hekle her) at du liker plagget! For det er så utrolig moro å få komplimenter. Selv fra stirredamer som meg. Og særlig om det er noe du har laget selv.

Pjoning gir veldig fin struktur (bare fastmasker og jeg heklet bare i bakerste maskeledd), og den så deilig og varm ut. Så jeg dro rett i garnlageret da jeg var ferdig på jobb, fant ut at jeg hadde skapet fullt av garn som ikke passet og snopet heller med meg Sandnes Easy på butikken i blekklilla farge. Og lette frem heklekrokene og prøvet og feilet til jeg fant en krok som passet, etter å først ha startet med en knøttekrok som gav panserstruktur.

Resultatet; en heklet lue, heklet på følelsen. Med en pitteliten tutt på tuppen. Den beglodde lua som var utgangspunktet hadde mer spiss fasong, men planen var ikke å ha kliss lik.

Heklede plagg er det mindre strekk i enn i strikkeplagg, men i en lue er det ikke en problemstilling. Og selv om pjonestrukturen er kul i seg selv, så sydde jeg på en knapp fordi knappeboksen sto fremme og fristet. Nydelig øyestikker fra Snella&Petronella! 



105 gram Easy gikk med. Jeg kunne brukt Eskimo også, men det hadde ikke butikken.

Maj og maj

Sånn kan det gå når man strikker med feil strikkefasthet; da "må" man lage to. Samme maskeantall (str 4 år) og pinne 2 og 2,5mm  gir altså str 2 år og str 4 år.
Da er begge genserne ferdig, og den største størrelsen sendt med postmannen idag til Oslo. Strikkebloggeren insisterte på å strikke begge to ferdig og ta bilde av dem sammen FØR jeg sendte den avgårde, det er jo vår i Oslo, og jeg håper inderlig ikke niesen trenger den på en stund. Akkurat som jeg håper at ulltøyet her kan ryddes bort, så det blir mer plass i gangen.
Sorry stuegulvbilde, det er vel noe av det minst inspirerende bildet på en stund, men når jeg har kjeftet på storebror og truet på han regntøyet for at vi skal gå på posten, så var det ikke aktuelt å bruke timesvis på artsy-fartsy fotografering når jeg oppdaget at jeg hadde glemt å ta bilder av vidunderne sammen. Og egentlig kan jeg jo ta bilder av den lille størrelsen, den skal jo ligge i et års tid på vent til lillesøster, så jeg har da gooood tid til å knipse løs.

Str 4 år fikk knapper som det stod i oppskriften. Snella og Petronella har superkule ordknapper, og jeg kjøper litt og litt inn når jeg kommer over utsalgssteder (og når jeg ikke klarer å styre nettshoppingen, ahem) Min mor kunne gledesstrålende fortelle at kunst- og rammebutikken i Mandal har tatt inn knappene, så nå blir det shoppings når vi skal på ferie.
Eh, hvor var vi?
Jo; av de jeg hadde liggende, fikk mottagers mor velge blant; og resultatet til en liten jente som vil bestemme selv for tiden ble "frk. nei ja". Passende til ubestemmelige lille frøken på to...
Lillegenseren fikk ikke knapper, for jeg spurte i et lyst øyeblikk om de noen gang knappet opp i halsen, og siden halsen er vid nok til å tre rett på, så droppet jeg hele greia. Mulig at jeg syr på noen pynteknapper allikevel, det er finest med. (og så forvirrende for andre som skal kle henne)

Og nei, den passer heldigvis ikke ennå til snuppis.
Strikket i Tynn alpakka fra Du store Alpakka og Indiecita alpakka fra 123knit, og str 2 år veier 145 g, og str 4 år veier 170 g.  Ca 1/3 er den lyse fargen. Flere detaljer kan leses om her, siden dette er gang to og tre jeg strikker samme genser.
Oppskriften er Maj fra design.club.dk, og den kan feks kjøpes hos Pinnsvindesign. (Super nettbutikk med god service, dagens reklame)

Ferdig før størrelsen var passert

Utrolig nok, jeg ble ferdig! Og en liten rettelse; det kan virke som jeg strikket den ferdig på to dager, det stemmer ikke. Det er bare dårlig formulert fra min side. To uker har det tatt. - og ja, hun sover endel på formiddagen, så da har jeg strikketid. 
Og den passer perfekt en stund nå, og muligens en måned eller to til. Vi er fornøyd, både datteren og jeg. Myk og varm og deilig tynn ull og silke. Mmmm!
Kunne jommen tenke meg en undertrøye i det samme selv, men det får bli når jeg ikke har barseltid, gitt.

Enkel pynting, siden jeg ikke hadde lyst på mønsterstrikkingen som var i mønsteret. Da ble redningen en knapp fra Snella og Petronella som raskt avklarer kjønn for de som blir stresset av babyer som ikke følger rosa/lyseblåttfargeregimet.



Og istedet for trykknapper, små, søte kokosknapper i knappestolpen og skrittkneppinga.
For de som syntes det så ut som en fin ting til en baby: mønsteret står i Dalehefte 208, og heter Voss body. Jeg droppet mønsterborden og strikket herligheten i Duo med silke istedet for Dale babyull, så da veier bodyen 55 gram istedet for 150 gram. Så får det heller være at den må håndvaskes, selv som tobarnsmor synes jeg det går kjapt å håndvaske små babyplagg.

Knappeskatt!

Snille Silje snublet over Snella og Petronellas utsalg i Bjerregaardsgate og tenkte umiddelbart at -sånne knapper lyser jo Merete! Jeg er dypt imponert over kjempegaven, det er jo yndlingsknappene! Se så utrolig tøffe - Tromme-Per, Råkke-Jonas, Mick Joger, Vidar V-gitar og Hippi-Hege, alle samlet på ett brett.
Tusen, tusen takk, Silje! You made my day! De får skinne litt i vinduskarmen og vise seg frem mens jeg finner hva de skal passe til.