Se, hun hekler også!
Jeg hjalp en dame her en dag på jobb, og prøvde å smugkikke på lua hennes samtidig. Når du står vendt mot hverandre og har en samtale, så blir det etterhvert ganske åpenlyst at man smugkikker eller GLOR PÅ LUA. Sånn kan bli pinlig i lengden, særlig hvis du glemmer å se noe annet sted enn lua etterhvert, eller at det ser ut som du prøver å kle av plagget med blikket, eller røske det av og løpe avgårde med det.
Veldig fin lue, jeg ble stående og beundre den! - datt det tilslutt ut. Og vi utvekslet litt heklenerding. Pjoning ble nevnt.
Memo til meg selv; bli litt flinkere til å fortelle de som har på seg fine strikkeplagg (ok, hekle her) at du liker plagget! For det er så utrolig moro å få komplimenter. Selv fra stirredamer som meg. Og særlig om det er noe du har laget selv.
Pjoning gir veldig fin struktur (bare fastmasker og jeg heklet bare i bakerste maskeledd), og den så deilig og varm ut. Så jeg dro rett i garnlageret da jeg var ferdig på jobb, fant ut at jeg hadde skapet fullt av garn som ikke passet og snopet heller med meg Sandnes Easy på butikken i blekklilla farge. Og lette frem heklekrokene og prøvet og feilet til jeg fant en krok som passet, etter å først ha startet med en knøttekrok som gav panserstruktur.
Resultatet; en heklet lue, heklet på følelsen. Med en pitteliten tutt på tuppen. Den beglodde lua som var utgangspunktet hadde mer spiss fasong, men planen var ikke å ha kliss lik.
Heklede plagg er det mindre strekk i enn i strikkeplagg, men i en lue er det ikke en problemstilling. Og selv om pjonestrukturen er kul i seg selv, så sydde jeg på en knapp fordi knappeboksen sto fremme og fristet. Nydelig øyestikker fra Snella&Petronella!
105 gram Easy gikk med. Jeg kunne brukt Eskimo også, men det hadde ikke butikken.
