From Norway with love

Noen strikketøy til babyer er obligatoriske.
Er du i aldersgruppen 0-11 måneder er sjansen for at inventarlista di inneholder minst ett teppe, og det er lav utbetaling på oddsen om du satser på at det er et nøstebarnteppe, et enkelt teppe uten dikkedarier, men som er innmari praktisk i bruk.

Teppet er så enkelt at hvem som helst kan strikke det, lovprises det.

Teppet er så enkel strikk at hvem som helst kan strikke det,
men ikke alle kommer ut på den andre siden med vettet i behold.

Underveis blir man lallende gal av 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett ad infinitum.

Men naturen er viselig innrettet, tiden gjør at man glemmer mye.
Og når man kommer på at det er på tide å somle seg til å strikke en barselgave snart, så er jo teppe praktisk. 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett er forlengst glemt fra sist.




 

Anbefalingen min for å bevare forstanden er å strikke den skråstilte versjonen. Da har du et mål om å nå halvveis, og etter det blir det færre og færre masker, og vips er du ferdig.

Og strikker du striper går det enda fortere.
Sånn bortsett fra at jeg strikket så brede striper at jeg måtte kutte tråden ved hver fargeskifte.

Teppet er til en vi kjenner på Bali, og det ble sendt med kofferten til en av kollegaene våre nettopp, og overlevert kommende mammaen. Siden det skulle til Bali, så er fiberinnholdet byttet fra ull til bomull, fint som teppe om natta eller som leketeppe etterhvert, siden det ble overraskende 120 x 120 cm stort.




Så rett og slett helt streit nøstebarnteppe, men med striper og i bomull.
Praktisk, men ikke kjedelig.

Og dusk i det ene hjørnet, bare fordi det passet til den oransje stripen som snek seg inn.





Og for de av oss som er Noob og  har lite skillz med gaveinnpakninger (du vet hvilke som er fra meg på julaften for å si det sånn. De med skrukkehjørnene og pakkelapper som faller av), så er cellofanposer mitt hete tips. Instant stylish.

Jeg har et ørlite håp om å få se teppet i aksjon en vakker dag.

Faktaboksen:
300 gram Mandarin petit i fargene sort, naturhvitt og oransje.
Pinne 3,5 siden det ble løst nok, synes jeg.
120 x 120 cm ferdig mål, strikket på tvers.

Smak av sommer

I kofferten til Bali slang jeg oppi noen bomullsnøster i håp om at jeg skulle bli inspirert til å bruke dem til noe fornuftig når jeg allikevel trengte strikketøy i varmen. Jada, jeg kan strikke oppvaskkluter av bomullsgarn, men strikketiden min gidder jeg ikke bruke til sånt veldig snusfornuftig.

Paradoksalt nok ble ikke nøstene tatt frem før vi var på vei hjem, så jeg strikket i bomull på flyet hjem, og ikke i varmen. Veldig logisk å strikke med ull og alpakka i tretti grader, og spare bomullen til kjøligere tider.

Sommerdrakten hadde vært ferdig på flyet, hadde jeg ikke satset på restegarn fra denne lua, for oppskriften hadde rett i å mene at du trenger mer enn 25 gram av hver farge. Jeg hadde nok garn til å strikke hele plagget minus kanten, og den skulle jo være i en annen farge i mønsteret, selv om jeg ville bare holde meg til to farger. Men mønstret fikk rett igjen. Her var det terrenget som måtte tilpasse seg kartet.



Så jeg kjøpte meg et oransje nøste til kanten og fant oransje epleknapper fra Ebay-haugen min, og så på verket og så at det var godt.



Det smaker av sommer når man kan ta på en liten krabat en myk og luftig liten bomullsdrakt med korte ben og bare ermer.

Såpass myk og god ble den at jeg kunne tenke meg å strikke en bomullshettegenser til sønnen, jeg har mer bomullsgarn liggende, det blir stort sett fortrengt av ull når jeg kommer ned til skapet og lurer på hvilke nøster som skal få komme opp i dagslys og bli brukt. Ull skriker høyest, og har lengst brukstid hos oss, og er mer behagelig å strikke med, og har drevet propaganda om at bomull er helt håpløst på pinnene. Men ideen skal få modne litt. Vi får se om det dukker opp hettegensere her, og hvilket fiber som vinner.

Denne sommerdrakten er iallefall 75g med Mandarin Petit, et godt bomullsgarn. Passer til en halvtårsklump og finnes i mønsterheftet Sandnes Mandarin Baby 1006.

Tipp topp

.. som om ikke trafikken her var kaotisk fra før, her er frøkna i ny sommertopp.
Til hennes store sorg, er ikke scooter fremkomstmiddel for treåringer. (Resten av Bali blir fraktet på scooter, om du skal ha med deg fjorten kasser, kafeen din,  fire meter høye bambusstenger eller de tre barna dine, alt får plass på scooter.)

Da er det greit å iallefall få prøvesittet på en.



Påskethrilleren er over, med en meter garn til overs.
Det ble en sommertopp til frøkna, tatt på feelingen og med et hullmønster som jeg ikke hadde testet før. Hullene skal ligne på engelsk broderi og har tatt utgangspunkt i disse pulsvarmerne som har bildeforklaring på hvordan du strikker hullene, og ble ganske snasent, jeg laget huller på hver fjerde rad i stedet for annenhver rad av ren latskap/luftigere utrykk.

Veldig fornøyd med å ha laget en vest sånn bare litt på gjett, slo litt vilkårlig opp masker og fikk se hvor tråden ledet. Og den ville visst bli en enkel vest eller sommertopp som passet glitters. Kunne ha gjort seg i tynn ull til en annen breddegrad og årstid.

 

Riller i melert garn er ganske fint, så kantene fikk riller, sånn at de ikke ruller. (Halskanten kunne med fordel hatt en omgang riller til, men detaljer,detaljer. )




Bomull-lingarnet Allino er lett melert med tre tråder spunnet sammen, og den ene tråden er litt lysere enn de to andre, noe som gir litt fargespill (i alle fall på den rosa fargen). Det måtte bli noe sommerslig av dette!

Helt greit å strikke med (jeg er og blir en ullstrikker, men i varmen er det greit med litt avveksling) og jeg kjøpte mitt hos Jens Hoff i Trondheim, men det kan også skaffes hos garn.dk.

100 gram gav en topp til en smal 3,5 åring, pinne 3. Eget mønster.



Operasjon Bruke-opp-lingarnet-i-lageret konkluderes med fullført.

Pluss i boka for null rester, fornøyd treåring og mor som får briljere med egenkomponert mønster.