
For to år siden strikket jeg denne Bellagenseren til frøkna som da var tre år. Som tiden flyr!
To år senere ligger genseren ennå i ullskuffen, for den passer greit til femårsutgaven også, men femåringen har mere meninger om ullklærne enn treåringen hadde.
I det siste la jeg merke til at hun bare hentet seg ulljakker når hun skulle kle på seg, og lot ullgenserne ligge igjen. Det er jo lov det, vi har jo alle favoritter av klesplagg, men jeg spurte om hvorfor genserne lå igjen.
-Jeg er allergisk for ullgensere, mamma! Når jeg tar de over hodet sånn (demonstrerer heftig med armene) så nyser jeg sånn veldig! AAATSJO! Og det gjør jeg ikke med ulljakkene. De er jeg ikke allergiske mot. (Hoster høylydt, men ikke overbevisende).
Jeg vet ikke om jeg kjøpte helt teorien der, men greit nok, jeg er allerede i gang med å øke jakkebeholdningen siden hun som barn flest vokser, og tar til meg tipset om å strikke jakker og ikke gensere akkurat nå. Og når jeg var igang med å klippe opp og montere barneloppa allerede, så var det kort vei til å klippe opp en genser hun allerede hadde. Jeg hadde jo ennå garn liggende fra da jeg strikket genseren for to år siden, slik at knappestolpene ble i samme farge. Det kunne vært fint i en annen farge og.

Genseren er strikket i ubehandlet ull, så jeg trengte ikke frem med symaskinen for å sikre oppklippet. Siden dette er en genser som ikke var tenkt til å klippes opp, har jeg ikke noen klippemasker foran, men genseren er vid nok til at det ikke gjorde noe om den ble en cm smalere. Jeg valgte sju masker midt på, plukket opp masker og strikket knappestopler og heklet som forklart i denne supre bildeserien (takk, Ninapetrina!) og sydde fast kanten mot innsiden.
Ganske fint å kunne bruke litt av knappelageret! Håndmalte treknapper fra Balituren vår fikk pryde jakka. De rosa knappene som var på fra før hadde jeg ikke flere av, så jeg byttet ut dem med nye knapper.

Og vips; en Bellajakke!
Og ingen nysing.
Da kan genseren, eh, jakka, brukes litt til.



