Diggelo diggelei

Diggelo diggelej
alla tittar på mig
där jag går i mina regnbue-gladfarge-sokker.

(Det er godt det er lenge til første konfirmasjon her i huset, jmfr manglede kontroll på verselinjelengden. )






På besøk i barndomsbyen, måtte jeg såklart støtte opp om det lokale næringslivet og kjøpe med litt garn til flyturen hjem. Fire timers venting på en av mellomlandingene fortonet seg som et skrekkscenario dersom det ikke var inkludert garn og pinner, og til sånn slå-ihjel-sekundene-venting, så er sokkestrikking min favoritt. Og det var praktisk å ha med da jeg klarte å snike meg inn på strikkekafe og (hyggelig! Takk for sist!)



Egentlig har jeg en avtale med sokkegarnene hjemme i skapet at det ikke er lov å ta med nytt sokkegarn til samlingen før det er brukt litt mer av det jeg allerede har.


Men

1.disse nøstene var så utrolig nusselige, de var bare 25 gram! Purr!
2.ingen av de andre sokkegarna var med på tur.
3.sokkene var ferdige før vi kom hjem, så teknisk sett har jeg da bare kjøpt et sokkepar, ikke sokkegarn.
4.jeg kan ikke forhandle med sokkegarn.


Sokkefakta:
25 gram My first Regia gir 1 sokk i str 29 med langt skaft.
25 gram til gir den andre sokken.
Strikket fra tåa og opp, kjekt når man skal bruke opp hver smitt og smule av garn, så garnlageret ikke blir mistenksomt.
Oppskriften er Fleegle's toe-up, en av mine favorittoppskrifter på tå-opp-sokker, for den kan justeres til alle tykkelser på garnet og størrelse på foten. Tommel opp for den oppskrifta! (Evt tå-opp, høhø)

Ein fin liten blome

Skogstur idag.
Langt inni granskauen.




Men vent, hva er det?

Ein fin liten blome i skogen eg ser,
i granskogen diger og dryg.
Og vent mellom mose og lyng han seg ter,
han står der så liten og blyg.





Til forskjell fra den blyge blomsten i Ein fin liten blome, så kommer jeg til å drive heftig showoff av disse vottene. De er stilige! De er mine!



Mønsteret er skrevet av Tori Seierstad (torirot på Ravelry), og det er grundig og godt forklart, og jeg falt pladask for at man kunne strikke votten den veien man ville, så jeg startet på toppen bare for variasjonens del.

De som har strikket sokker fra tåa og opp, vil gjenkjenne oppleggsmetoden.



Da kan det være at du får kritiske røster om at maskene da peker feil vei i forhold til det man pleier, noe som ses tydeligst i håndflaten der maskene på tommelen peker oppover, og resten peker nedover.
Da får man minne kritiske røster på at det er noe som heter for mye fritid om du henger deg opp i detaljer på andres votter.

Håndflatemønsteret er så enkelt og effektfullt at jeg godt kunne hatt votter i bare det mønsteret.




Jeg avsluttet med icordkant nederst, for det gir en pen, avrundet kant. Det stod ikke i mønsteret, men det ble en litt mer dekkende kant over de svarte partiene i vrangborden. Jeg valgte corrugated rib, litt usikker på hva det heter på norsk når rettmaskene har en farge og vrangmaskene en annen farge, men fint er det. Den er ikke så elastisk som andre vrangborder, men den sitter pent.

Og for de som kjenner mønsteret fra før, joda, egentlig skal votten strikkes med en grunnfarge og TI mønsterfarger, men jeg var en latmakk og tok bare med svart og hvit finull da jeg tok togtur nettopp. Mønsteret gjør seg like flott i ensfarget.




Og siden vottene ble for store for hånda mi, men jeg allikevel ville ha dem selv, så dyppet jeg dem i vann og tørketromlet dem i ti minutter. Jeg stod på vaskerommet og brettet tøy og sjekket med jevne mellomrom om hvordan tovingen gikk, og etter ti minutter var det perfekt. Tørketrommeltoving ruler! Endelig har jeg en tovemetode som funker for meg!

Faktaboksen:
Blomekrans av Tori Seierstad
Finull, 1 nøste av hver farge, mest hvitt.
Pinne 3, jeg strikker løst, så jeg tovet dem ned til rett størrelse etterpå.

Grønt lys

Det startet med en grønn veske. Så ballet det på seg.
Plutselig var ertegrønn den nye snakkisen i klesskapet og ble bestis med alle de svarte, hvite og grå som var der fra før.



Skarp grønn, altså. Ny favoritt.
Den grønnyansen har jeg ikke brukt særlig før, den mangler i kleskapet. Jeg har vært på høstfargekjøret tidligere, med mosegrønn, mørkegrønn, oransje, rustrød, rødbrun, gråsvart som favoritter i klesveien. Hadde jeg gått meg bort i skogen i september/oktober hadde sjansen for å finne meg vært minimal.




Så de nye mohairsokkene blir i klesskapet.
Det er jo superviktig å matche sokker med veska.  Tror jeg må droppe sko denne vinteren så alle ser hvor fargekoordinert jeg er.

Mohair + sokker? Går det i hop, altså?
Sjølingstad uldvarefabrik har et parti med mohairsokkegarn for tiden. 80% mohair + 20 % ull.
Dette er mohair fra angorageita, der mohairfiberet kommer fra. Jo yngre dyr, jo mykere pels, så dette sokkegarnet er fra en voksen geit. Ikke mykt.  Mykere mohair er ofte merket baby- eller kidmohair, med tynnere, mykere fibre.

De fleste forbinder mohair med den fluffy, hårete utgaven, men den finnes altså som ubørstet, stivere garn uten halo. Og den typen kan funke til sokker. Tilstandsrapport om holdbarhet kommer.
Garnet er glansfullt, omtrent som silke, og ifølge  The Knitter's book of yarn av Clara Parkes så er mohair sterkere og varmere enn ull, og kan ta opp fuktighet uten å føles fuktig. Ser lovende ut for sokkene, altså.

Kjekk wikipediaartikkel om mohair på engelsk her for de som vil utvide fiberhorisonten på en fredagskveld. Jeg tok dykk i boklageret mitt, og fikk lest meg litt opp om mohair i The Knitter's book of yarn av Clara Parkes.

75 gram mohairsokkegarn fra Sjølingstad uldvarefabrik + pinne 3 + tåopp = veskematchende sokker.
De har andre farger enn grønn, sånn hvis veska di skulle ha en annen farge enn min.

Nordnorsk sommer

Nordnorsk sommer:
-ullsokker som matcher sommerkjolen.

Jeg gjetter på at jeg har brukt opp fintværkvoten min i år da vi var på Bali. Naturen tok grusom hevn, og sørget for at det var tidenes juli på sørlandet når vi var nordpå, og fint vær i nord når vi var sør.
Sutre.Sutre. Nok sutring.

Vær kan man ikke gjøre noe med, men man kan i det minste strikke seg fine sokker som matcher sommerkjolen. Og ta på tights under sommerkjolen, sånn at sommerkjolen kan brukes litt mer enn bare varme dager.




Selvstripende garn har jeg blandede følelser til. Det er veldig kjekt å strikke, siden du strikker og strikker for å se hva som kommer rundt neste sving, men det å få sokkene til å se ut som tvillinger og ikke som fettere, det kan være utfordrende. Og så er ikke alltid jeg og de som farger garn helt enig i hva som er pene stripesekvenser. Laaaaange stripesekvenser, hører dere, fargefolk? Og less is more.

Men til sokkegarn er det ikke så farlig. Det er langt ned til sokkene mine, og det som foregår der er ikke så i bevisstheten min. Det kan godt være partyparty på sokkene mine, så lenge jeg ikke trenger ha det i en genser. Genserne mine må lide for min ikke-altfor-mange-farger-på-en-gang, takk.




Nesten match. Nært nok.

Strikket tåopp, startet med 24 masker og økte opp til 52 masker på pinne 2,5. Strikket den første sokken nesten ferdig, og da jeg kom til starten av stripesekvensen der jeg hadde startet på sokk 1, så kuttet jeg garnet og strikket sokk 2. Tilslutt var det bare sort og hvitt igjen, og det ble fordelt likt mellom sokkene.
Ett nøste holdt til to sokker, pluss litt til, men da var det litt kluss i stripene, så jeg valgte avslutte mens matcheleken var god.

Garnet var Järbos mellanraggi, svensk garn kjøpt i Norge. Behagelig tykkelse, ikke helt tynne, men ikke tykke. Mellomstørrelse. Kanskje det mellanraggi hinter om?

Brukte mønsteret til Fleegle toe-up-socks for den hælen liker jeg (hæl med forkortede rader) Felte av med elastisk avfelling siden avfellinga oppe på sokken ikke er god om den er stram;

Elastisk avfelling:
 Strikk to masker rett.
*Ta begge maskene tilbake på venstre pinne.
Strikk begge maskene rett sammen gjennom bakre maskeledd og fell av pinnen.
Strikk en maske rett og gjenta fra *

God sensommer!
Med eller uten ullsokker.

Laaaange striper

Som de fleste (?) andre for tiden - hjemme med feberfrøken.
Noe som gav plutselig mulighet til å ta bilde på dagtid av de nye knestrømpene mine.
Stripete feberfrøken til høyre, stripete nystrømper til venstre i sofaen.




Og den eneste veien jeg er myk; lotusstilling har aldri vært et problem.
Å ta på tåa med strake ben derimot, ikke sjans.

Samme maskeantallet hele veien (44 masker og pinne 3), og etterpåhæl, men burde muligens økt på leggen, tross smale legger. Men da sitter de godt på hele tiden uten å stramme eller måtte teipes fast.



Egentlig skulle jeg bare strikke opp tre nøster med Perfect som har ligget i sokkegarnskuffen, og strikket et par røde sokker i standardstørrelse. Det tok to nøster. Ett nøste lå ensom igjen, og fikk et hvitt nøste på butikken til å spe på for å bli et par sokker til, men når jeg var igang med polkastripene var det fristende å forlenge til knesstrømper. Og så gikk jeg tom for hvitt på sokk to, og måtte kjøpe ett nøste til. Og da var det fristende å kjøpe to sorte nøster for svarthvittstripeknestrømper også.

Altså tilbake til utgangspunktet. Hadde tre nøster, har ennå tre nøster, men nå et par strømper og et par sokker også. Ingen suksess på lagerreduksjon altså. Men om svarthvittstrømpene blir realisert (om ikke noe annet havner på pinnene først) så går jeg i null. Tror jeg.

Og knestrømper er utrolig digg! Hverdagskjolen kom til heder og verdighet igjen, frossenpinnen parkerer nemlig dem om vinteren. Men med ullstrømpebukse og knestrømper (og skibukse ute) er varmen sikret.

Memo til meg selv når jeg kjøper garn:
To nøster Perfect blir ett par damesokker i str 39, tre nøster blir knestrømper(nesten opp til kneet).

Inne i et rush

Å gå tom for garn er krise. Aiai! (Ingen fare hjemme, riktignok)
Særlig når man er på besøk, og må oppsøke nærmeste landhandel for å finne noe strikkebrukbart. Flaks for meg har flere og flere matbutikker skjønt at garn er like essensielt som brød og melk, så et lite utvalg av ymse garn hadde de plass til i et hjørne.

Valget falt på Frøya sokkegarn, muligens oppkalt etter Frøya på en dag hun sto opp og sminket seg i mørket. Med husmaling. Og siden det var ett nøste igjen, og kun yngste har nå føtter som ikke krever mer enn ett sokkegarnnøste, så ble hun mottager. Og varm på tærne blir hun, selv om jeg bommet ørlite med øyemålet når jeg skulle spe på med litt Sisu på toppen for å få sokkene litt lenger oppover ankelen.

Det er deilig å ha knekket sokkekoden. Før var sokkestrikk fysj og æsj og kjedelig, men hjemmestrikka sokker er det ullplagget jeg bruker desidert mest. Og da er hjemmestrikka bedre enn butikkstrikka. Og nå klarer jeg strikke dem etter minnet, siden jeg bruker tåoppoppskriften her som basis og måler underveis.



Et lite sokkerush ble det.

Først et par som julekalendergave på jobben, helt til jeg innså at de var så brede at de var herrestørrelse.Så mye for øyemål. Jeg tror den laseroperasjonen jeg har tenkt å ta på nyåret bør fremskyndes, gitt. Herrestørrelse i kalendergave er litt bortkastet på kvinnedominert arbeidsplass.

Herrestørrelsen ble forlenget og strikket ferdig, rekke opp er kjedelig. Og så donert til svigerfar som har stått og frosset i kjelleren mens han innredet kjellerrom og byttet vindu og bygget bad. Alt det for et par sokker. (Ok, vi sa takk også)

Damestørrelsen ble omsider ferdig etter å ha måttet en tur innom matbutikken igjen for å fylle på med garn. Spar her har fått inn Vikinggarn, og jeg tafset på Raggen, som var særs mykt. 70/30 med ull og nylon, så jeg gjetter på slitesterkt, men er litt usikker på nuppingen siden det er veldig mykt. Men jeg tror jommen jeg vil ha et par selv også, så mykt var det.

Før bildetaking og gjemt i julekalenderkassa; oppblinget med sølvbånd rundt magen, sånn at de ikke skulle se så trauste ut.




Ny vinkel på bildet avslører hvor desperat man er etter hvite bakgrunner og skarpt lys vinterstid.

Mørketid; bli ferdig snart! Hilsen bloggbildene og pendleren.

Søskenlike sokker

Takker for enorm respons på frøknas regnbuevotter!

Et lite intermesso mens jeg venter på gult til regnbuedressen (er det ikke alltid sånt med restegarn, at det ikke er nok?) Sokkene ble strikket i påska etter en opptelling i en stadig minkende sokkebeholdning.
Jeg er svak for sokker på pinne 2, og er ikke så glad i å bøte på hullene, så det blir heller strikket nye enn at de gamle får nye sjanser. Og det går relativt raskt, siden jeg liker helt streite sokker uten mønster eller fletter, eneste pynt er fargene i sokkegarnet, og det er jo mye fint sokkegarn!

Sokkegarn er en svakhet hos flere strikkere, det er så lett å kjøpe med et nøste eller to, for de er så fristende fargeglede i hylla, og ett nøste gjør jo ikke at det bare er havregrøt frem til neste lønning.Og sokker trenger man jo. Er det rart at det hoper seg opp litt sokkegarn i alskens sukkertøysfarger?

Et lite restegarnstips til de som skal strikke sokker med selvstripende rester; strikk striper med et ensfarget garn inni, så roer det bråkete garnet seg litt ned, og du får sokker som ikke er identiske tvillinger, men iallefall har stor søskenlikhet.


25 gram grå Fabel + 25 gram Regia Crazy color gav et sokkepar med litt kort skaft, pinne 2 og tåopp og etterpåhæl etter stickamera.se sin forklaring.

Rosa til tærne

Mamma ble fløyet innom en bonustur før jul i anledning vannkopper og barnevaktkrise...
Vi snek inn litt tid til å lære henne tå-opp-sokker, og siden jeg synes det er lettere å forklare når jeg selv har noe i hendene, så tok jeg sokkegarnet som lå øverst i sokkegarnposen, og startet på en tå. Med strikkeselskap var det plutselig blitt mer sokk enn tå, og med min fullføringsbehov (jepp, streng selvdisiplin, enten rekkes det raskt opp, ellers så tvangstrikkes det ferdig) så har jeg nå et par uplanlagte rosa sokker, fullført i en rolig romjul.

Såklart hadde jeg ikke nok restegarn til et helt sokkepar, noe jeg ikke tenkte over før jeg hadde fullført en sokk, og jeg liker at sokker ser ut som de hører sammen, så neste sokk burde også være ensfarget rosa. Altså en tur på Husfliden og kjøpe mer garn. Der kom jeg også over Refleksgarn fra SeeMe etter tips fra Ericas blogg, som har strikket utrolig kul lue med refleksdusk!  Planen er refleksdusk til storebror, så får vi se om duskelagemetoder sitter i fingrene ennå.

Bildet viser forresten mine deilige Nesnalobber! Høye sådanne. Det tok et års tid før jeg klarte å bestemme meg for om de er kule eller veldig sære, men endte på kulsiden av skalaen. Og jommen er de varme.

Sokkekurs fra tå til topp

Sokkekurs overstått, og det gikk bra! Flaks for meg og museet at foten min nå er god nok til å kunne stås på, nå er jeg klar for jobb igjen i neste uke. Puh!

12 deltagere kunne ta med seg en selvstrikket sokk hjem, naturlignok en kort sokk med hælfelling rett etter tåstarten, men like fullt en sokk. Jippi! Ikke verst på to timer.

Jeg har samlet en liten samling med videor, anbefalte sokkelinker, måltabell og anbefalte sokkeoppskrifter i margen på høyresiden, men linker også her sånn at dere som ikke var på kurs også kan få gleden av researchen.

vi strikket en kurssokk på pinne 3,5 for å kunne se maskene greit, men om du vil prøve selv, så bruk et maskeantall som passer til garnet og pinnestr.

Kurssokk – babysokk

Legg opp 20 masker på pinne 2,5 , 10 masker på hver pinne med Judy’s cast on.

Strikk en omg rett.

*strikk 1 rett, øk 1 maske, strikk til en maske gjenstår, øk 1 maske, strikk 1 rett * på over og undersiden av sokken.

Strikk en omgang rett. *

Gjenta disse to omgangene mellom * og * til du har nok masker, denne gangen vil vi ha 36 masker totalt, altså 18 masker på oversiden og 18 masker på undersiden.

Strikk rett til ønsket lengde (6 cm) eller til der foten møter leggen.

Neste omgang:

*strikk 1 rett, øk 1 maske, strikk til en maske gjenstår, øk 1 maske, strikk 1 rett * på pinnen som er på hælsiden. Oversiden skal ikke økes på, kun undersiden skal man øke til kilemasker.

Fortsett med samme økning hver 2.omgang til du har 34 masker på hælsiden.

Nå lar du pinnen med oversiden hvile, og strikker hælsnuinga kun på hælsidemaskene.

Hælsnuing:

Strikk 19 masker, (som er halvparten av 34 masker+2 masker forbi midten) strikk 2 rett sammen, strikk 1 rett, snu. Stram garnet.

Flytt første maske over uten å strikke den, strikk vrangt tilbake 5 masker, strikk 2 vrangt sammen, strikk 1 vrang, snu.

Flytt første maske over uten å strikke den, strikk tilbake til hullet i siden, strikk sammen en maske fra hver side av hullet, strikk 1 rett, snu.

Flytt første maske over uten å strikke den, strikk vrang tilbake til hullet i siden, strikk vrangt sammen en maske fra hver side av hullet, strikk vrang, snu.

Snu slik til du har 1 maske igjen på hver side. Da har du to flere masker enn du startet med, du kan velge å strikke videre med disse for å få en videre vrangbord, eller felle dem nå.

Strikk sokkeskaftet så langt du vil ha det, og fell løst av.

Generelle tall:

Maskeantall som vanlige sokker, evt legg opp 20 masker og øk til du dekker ringtåa.

Lengde på sokk: strikk til 5-6 cm gjenstår, der er det stort sett foten møter leggen. Barne og babysokker litt kortere.

Mengde masker til kilen på hæl-og kilpinne: Antall masker du har – 2 masker.

Hvor snur du på hælen? Strikk til midten, strikk 2 masker til, strikk 2 sammen, 1 rett og snu. Tilbake på vranga flytter du en løs over, 5 vrang, 2 vrang sammen, 1 vrang og snu.

Kilde:

http://fleeglesblog.blogspot.com/2006/11/leegles-toe-up-no-flap-no-hassle-sock.html

Rød mix

The curse of the leftovers - burde blitt en fin skrekkfilm. Samme hvor mye restegarn jeg har, så ender restegarnsprosjekter med at jeg må kjøpe et ekstra nøste for å fullføre, og da ender med mere rester enn jeg startet med. Curses!
Men DENNE gangen gikk det bra, og det er forhåpentligvis starten på en ny trend? Eller at jeg har blitt ørlite mer realistisk på hvor mye garn som trengs. Av sokkegarn tilgjengelig for meg sånn i ganske umiddelbar nærhet (ikke så langt fra jobb= nye forsyninger kan skaffes i lunsjen) så er Fabelett av sokkegarnene jeg bruker. Jeg liker veldig godt fargenr 310, som er bråkefarget i rosa, oransje, rød og lilla, og sammen med et nøste rødt, så ble det ganske så fint!!

Strikket fra tåa og opp og strikket begge sokkene samtidig, så jeg kunne bruke opp bråkegarnet på likt. Rød tå og hæl og vrangbord, siden jeg hadde mest av den fargen, og 4 omganger av hver farge, for å bryte opp det mangefargede garnet litt. Ok, to omganger i starten, men det ble så ofte fargeskift at det gadde jeg ikke lenge.

Sånn type sokk som dette her er perfekt reisestrikketøy, for du kan velge om du vil strikke fra tåa og opp eller vanlig fra toppen og ned, og så strikke en laaang tube, og der du vil ha hælen strikker du en glatt tråd inn over halvparten av maskene (jeg bruker bomullstråd, enklest å plukke ut etterpå) og bare fortsetter til du har nådde ønsket lengde eller tåa. Så strikker du hælen inn etterpå. Det kalles en etterpåhæl eller isatt hæl eller afterthought heel, eller har sikkert enda flere navn.
Se en kjekk slik-gjør-du-forklaring med masse bilder hos Stickamera.
Jeg var sommerlat og gadd ikke sy maskesting for å sy hælen sammen på de siste maskene, så jeg felte av med tre pinner istedet på vranga. Jeg må fremdeles sitte foran youtube når jeg skal maske sammen, akkurat starten sliter jeg med, men så går det bra. Muligens hodet er fullt av pollen for tiden, for jeg klarer bare ikke få med meg starten.

Og for sokkespesialister; hvor skifter man farge fra omgang til omgang? På siden av sokken? Midt under? Det er lite synlig i bruk, men helt, helt nært ser du stripeskiftet. Ikke at jeg skal ha noen så nære tærne mine, det vil nok ha brutt intimsonen min for lengst.
Faktaboksen: 50 gram ensfarget, bringebærrød fabel og 20 gram rød mix, strikket tå opp med etterpåhæl etter stickameras tutorial. Startet med 32 masker i tåa, og økte til 56 masker, og avsluttet med lang vrangbord da rød mix tok slutt. Pinne 2.
Sånn restegarnsstrikk når man klarer å bruke opp alt garnet er balsam for sjelen. Aaaah!

Vor, trallala Vor

Hmmm. Hvordan tar man gode sokkebilder uten at det ser ut som foten er brukket i en rar vinkel? Stikkordet er gode hjelpere, men den gode hjelper sov ut etter 18 timers kjøretur hjem, mens jeg og ungene flottet oss med fly istedet. Så om noen observerte en som stod og strikket etter diagram (!) mens to unger løp hoiende rundt på lekeflyet ved gate 18 på Gardermoen i går, jess, det var oss.

Følgende samtale fant sted for en stund siden:
Hespetre: Jeg søker teststrikker til tå-opp-sokker. Har du tid og lyst? :)
Meg: Ledige pinner! Og tid og lyst og frosne tær.
Planen min var å ha dette som reisestrikk. Sånn i ettertid burde jeg jo skjønt at teststrikking av sokker sjeldent er teststrikking av helt steite sokker uten noe attåt. Og reisestrikk innebærer endel avbrytelser. Men reisestrikk når man er kommet frem er supert, for da sitter man mye og prater og koser seg mens ungene herjer med besteforeldrene=mye strikketid for mor.
Og jeg har hatt en aversjon mot flettesokker, siden jeg har ment at de må være ekle å ha inni sko. Men neida! Litt testing idag, og de sitter som støpt, og er ikke noe gnissete i sko. Tydeligvis har det noe med hvor tykt materialet eller flettene er, for disse er supre.

Null hull på hæl! Likte hæltypen, sånn med forkortede rader, men denne måten gav ikke hull.
Men altså: de kan anbefales! Nå er det spennende om baby eller sokkemønster kommer først fra Hespetre, men prøvestrikkeren er iallefall i mål med teststrikking av mønsteret. Sokkene heter Vor (vår på islandsk), siden de er inspirerert av den første vårsola, mens mine sokker er strikket i sjøgrønnblått garn fra New Yorkturen min for to år siden, så de heter Sjøgress, om sokker absolutt skal ha et navn.
Man tager hva man haver, selv om en annen farge nok hadde vist frem flettene tydeligere. Fine, fine og lette å huske. Nå får jeg late som om sokkene er ment å være sånne eksklusive sokker med masse jobb bak som du kan skimte om du ser hardt på dem.
Pinne 2 og 70 gram av JKnit superwash sock gir altså Vor.

Ytterst på foten sitter tærne

... og det er en glimrende ide å starte sokkene fra det punktet. Jeg ville lære meg noe nytt, og fikk en bokanbefaling i Hespetres blogg om Socks from the toe up, så da kjøpte jeg boka og satte igang.
Det ligger mye forklaringer og videoer på nett om denne metoden feks har Julia Zahle et glitrende blogginnlegg der hun har samlet en hel haug, (anbefaler å ta en titt), så du trenger ikke kjøpe bøker for å lære det. Jeg derimot liker å ha en bok ved siden av meg i sofaen som viser teknikken (og kan man ha for mange strikkebøker? Neeeeida!). Boka anbefales! Gode forklaringer, og flere ulike hæler og tåstarter er mulige.

Altså, jeg kjøpte boka samt noen nøster Fabel i sukkertøysfarger (mystisk at jeg alltid ender med sukkertøyfarger på sokkene, et mulig tegn på godtesyk), og satte igang på pinne 2. Og det var jo lett, jo! Jeg kom helt til vrangborden på sokk nummer to før jeg husket at det var kjedelig å strikke sokker. Og da var jeg litt irritert over at jeg hadde valgt å strikke laaaang vrangbord.
Stripene kom ikke på samme plass, men det er tydelig et par. Egentlig liker jeg ikke flerfarget sokkegarn, men det glemmer jeg når jeg skal kjøpe garn. For de er så fine i nøstene... Og sokker kan godt være litt sprelske. Resten av vintergarderoben er hvit, svart og grå, og da kan det være små lysfontener i skoa.

Hvorfor lang vrangbord? Fordi yndlingsstøvlettene mine, Pikolinos, er lange og smale. Det er ikke plass til tykke ullsokker i, så de får bare være på på høst og vår og når jeg skal være pent skodd på vinterstid og må lide for skjønnheten. Men disse tynne sokkene får plass, og de rekker hele støvleskaftet. Aaaah! Varm og god!
Pyntehøna i vinduskarmen (hysj, den er fra forrige påske...) stusser på støvelinvasjonen i vinduskarmen, men hva gjør man ikke for litt lys på bildet?

Og skoelskeren kastet seg over skoa da fotoshooten var over. Så hentet hun ei veske, og kysset meg farvel før hun jogget mot utgangsdøra for å gå på jobb.