Elektrisk blått

Dette er ikke et diskret garn. Det er så BLÅTT at det roper.

ØI! SKIKKELIG FIN BLÅFARGE! - brøler det til verden. HVIS EN KUNNE LAGE GARN AV EN SOMMERHIMMEL, SÅ HADDE GARNET SETT SÅNN UT! OIOIOI!

Lite diskret, altså. Men du verden så lekkert. Garnet er et luksusgarn jeg har hatt liggende siden jeg fikk det i Ysoldas sjalgarnklubb (heldige meg fikk julegave med 6 forsendelser med garn og mønster på sjal), men jeg hadde ikke lyst på blått sjal, så det ble liggende og vente på at jeg ville strikke noe annet med fingarnet. Nå blir det en liten jakke istedet.

Og så er det imponerende mykt. Garnet er halvparten Falklandsull og halvparten silke. Jeg gjetter på at falklandssauene ikke gjør annet enn å sitte og gre hverandre med myke børster, og og ta hårkur på daglig basis, for den ulla her er så myk at jeg stadig dytter strikketøyet mitt på andre, og brøler
"-KJENN SÅ MYKT! OG FOR EN BLÅFARGE! "

Strikkeren er like lite diskret som blåfargen, altså. Men koser seg.

4755 gram

Tynnullageret mitt bor i en fullstappet skuff i kommoden, så en gang i blant får jeg behov for å se hva som gjemmer seg underst og innerst. Jeg vet at jeg har mye fint garn, men øynene må av og til ta en ny titt for å bli kjent på nytt, og ikke handle inn mer av samme garn uten en plan.

Så jeg tømte ut skuffen med tynt garn, og sorterte etter farger. Datteren forkastet mitt system, og laget nye kolonner, og skrev ned hvilke farger jeg hadde, (er brunoransjerød en farge, mamma?) og det er litt avslørende å finne frem alt på en gang.




Det er tydelig at rødt (sønnens favoritt) og rosa/lilla (datterens favoritt) dominerer innkjøpene. Gul har tatt seg opp, og jeg har mye basisfarger som svart, hvitt og grått. Men ønsket om blå og brune jakker til tantegutta må jeg nok vente med til vi har vært på ferie i garnmekkaet Danmark. (Så dere trodde jeg foreslår Legoland uten baktanker, unger? Tro om igjen.)

Det er også endel bomkjøp av oransje, for oransje er fint på skjerm, ikke alltid fest når det kommer frem. Oransje må kjøpes fysisk, ser jeg.

Fargeutvalget i garnlageret kan være avslørende for hvilke farger du bruker, men kan være litt misvisende og, det er jo oftest de fargene du liker som blir brukt først opp (selv om de blir kjøpt først inn og). Og da blir det gjerne de fargene som neste nådde opp som blir liggende igjen. Jeg har litt softspot for de som blir valgt sist. (Hilsen hun som bare havnet på stafettlaget i klassen da resten av syke).



Sånn ser 4755 gram ut med tynn ull i en skuff. Jeg orker ikke veie alt garnet totalt, for det er mer interessant for min del at det øker eller minsker, og det har jeg sirlige notater på for hvert år.

Men dette resulterte iallefall at jeg er i gang med nytt strikketøy, det ble litt tomt da tre voksenplagg til meg selv akkurat er ferdige, Fjærgenseren, Vepsejakka og Sirijakka. Tid for litt fargerik barnestrikk, altså.

Anbefaler å tømme kurvene en gang i blant! Gi bort garn hvis det gir deg dårlig samvittighet, tenk på hva du trenger (noen basisfarger kan være fine å ha), gled deg over en fin hobby, og ta en titt i lageret om det er noe du kan bruke. Og en bonus til; pelsbiller og møll liker å være i fred. Så om du tømmer ut lageret og tørker over skuffen med en klut en gang i blant, så har du sjans til å holde fiendene borte. Jeg gjør det ikke så ofte, men ser på bloggen at jeg ser ut til å få sorteringsraptuser hver sommer.

(og om dette er hele lageret mitt? Jo, alt med tynn ull. Og så kommer alpakkaen, litt tykkere enn tynn ull, tykkere ull, sokkegarnet, bulkygarnet, mohairen, og hva-tenkte-jeg-lageret. Jeg startet med å vise frem deler av det, men det ble litt sånn crazyhoarder, og jeg trenger ikke noen filmteam på besøk, gitt. )

vis meg gjerne ditt lager! Eller deler av det. Det blir garantert fine og fargerike bilder!

Jakten på den rette

Det bor noen peppermøer i kurvene mine. Noen av dem leter frenetisk etter Mønsteret med stor M og prøver stadig ligge øverst i kurven når jeg skal lete etter garn til et mønster, eller sender små stikk av dårlig samvittighet når jeg tar et annet nøste IGJEN. Andre har resignert, og graver seg bare dypere ned i kurven, sletter nettdatingsprofilen sin, og trives egentlig godt uten mønster. Men jeg er av oppfatningen at garn er til for å brukes, uansett hvor dyrt eller sjeldent, nedi en kurv er det ingen som ser det.

Denne amerikanerinnen kom til kurvene for tre år siden, og har siden blitt liggende på vent. Hun ble med i kofferten da vi var i New York, og har vært for fin til å brukes. Jeg har vært Kirsten Giftekniv og paradert friere på løpende bånd, men neida. Kresengarnet hadde stadige innvendinger.

- for enkelt mønster!
- for tykt garn, jeg er jo myyye slankere enn det der!
- for bråkete mønster, mine delikate farger må komme godt frem!
-Nei! Ikke sjal! Du har ikke tålmodigheten!

Når man er et håndmalt hespe i tynneste, tynne babyalpakka, så får man visst høye tanker om seg selv. Men tiden er inne, i et partnerskap med silkeull fra Nøstebarn, en babyjakke underveis. Tynt garn, så det tar litt tid før den dukker opp på bloggen.

Babyjakke i ull, silke og alpakka? Luksusblanding! Håper mottager elsker håndvask. Og at babyen ikke gulper. (Det går an, jeg har to av sorten).

Har du noen kresne garn liggende?

Testing, testing , 123...

Jeg har fått æren av å teststrikke for Pinneguri, og har fått garn i posten for å teststrikke med. Wollmeise - nytt bekjentskap for meg, artig å teste ut nye garntyper og mønstre. Rødfargen Ruby Thursday er iallefall utrolig dyp og fin!
Stay tuned.

Pus møter arbeidshest

Utrolig moro å høre om dere andres første genserprosjekter; det gikk mye i pusegarn og åttitallet, skjønner jeg! Hoho! Muligens derfor jeg fikk endel blandete, nei-ikke-gjør-det-kommentarer da jeg blogget at jeg hadde startet på en mohairgenser.
Magefølelsen er fremdeles blandet, så den ligger i kurven ennå, men jeg gjør et nytt puseforsøk med å kombinere Silk Mohair med Sisu, altså kosemoseoverdosegarn møter superstraighte og hverdagslige sokkegarn i lang jakke til meg selv. Vi får se. Jeg har allerede byttet farge, og er spent på om det blir brukendes.
Ellers må jeg dra frem Strikkepanjas første genser; jeg trodde jeg var ambisiøs tenåring! Jeg bøyer meg i støvet for ungdommelig pågangsmot! Og muligens der ligger kanskje løsningen? Så lenge ingen forteller deg at du ikke får det til, så får du det til (om resultatet muligens blir litt kreativt :)

Kjært barn har mange farger

Håkei, jeg har hengt meg opp i Elizabeth Zimmermanns baby surprise jacket (pluss enda ett eksempel her ) og er stadig på utkikk etter multifarget garn til denne. Er ikke strikket ennå, kun på to-do-lista mi, et stykke nedpå. Nevnte jeg at jeg har en tendens til å få hangups på ting? Så nå har jeg multifarget sokkegarn, multifarget garn fra Peru (dvs fra husfliden på Bodø, og jeg var på jakt etter et annet garn) og til og med noe Noro silk garden. Så mye garn trenger man ikke til en jakke! Skulle tro det var voksenstørrelse, slik jeg hamstrer inn garnalternativer.

Og jeg som strengt tatt synes multifarget garn er rotete og blir tvilsomme i mønstrene? Hmmm. Muligens jeg er for pirkete med at jeg vil at jeg selv skal bestemme mønsteret, ikke garnet.