Sorgen og gleden de vandrer tilhope

Bunadsbilde? Que?

Jeg trengte et illustrasjonsfoto om familien, og vi er ikke de som man tar bilde av sammen, pussig nok. En av oss voksne er alltid bak kamera. En kjent problemstilling for flere. Fotoalbumet vårt kan til tider se ut som det er to barn som bor sammen med en voksenarm eller et voksenbein.

Familien flytter sørover om tre måneder. Vi kom nordover til Nesna for å være her ett år, og ett år ble til fem.

Fem år med flott barnehage, gåavstand til alt, majestetisk natur, gjestfrie folk, fantastisk musikkmiljø (åpen mikrofon på Gohjørnet  nå på torsdag, vi stiller med gitar!), godt klassemiljø, fine kolleger, Baliturer med jobben, midnattsol, og masse lekekamerater til barna.

Men også en pendlevei for mor som man kan slite seg ut på, med to fjelloverganger i storm og vinterføre, og som spiser opp tiden, savnet etter å bo nærmere familie og venner sørpå, og plutselig en spennende doktorgradsjanse som åpnet seg for Hr Monstermønster i Oslo.

Sorgen og gleden de vandrer tilhope. Sorg over det vi forlater, og river opp av røtter, sorg over lekekamerater og venner som det nå blir lang vei til, glede over gjensyn med og kortere vei til familie, spennende med nytt hus som er kjøpt på Lørenskog, med plass til garn og ymse instrumenter. Spennende med jobbjakt for meg, og litt vel spennende med barnehageplass sånn midt i året, men det ordner seg, det gjør det jo alltid.

 Og hvem vet, kanskje jeg finner hyggelige strikkere å komme på strikkekafe med?

Tallet er 10

Ti år med ring på fingeren, ti år som kona til den kuleste, smarteste og morsomste jeg vet om.
Heldige meg, og heldige han.

Ti år siden var startgropa for digitale bilder, så jeg har ingen andre bilder enn de gode gamle i albumet.
Legg merke til brudebuketten; giftplanter som passende til en farmasøyt. Revebjeller (som man fikk hjertemedisinen Digitalis fra), stormhatt, og matchende tistler i bukett og jakkeblomst.



Og siden dette er en håndarbeidsblogg;
proudly presenting: KJOLEN!

Jeg gikk inn i brudesalongen og fortalte mitt eneste kriterie; at den skulle være enkel.
Den hadde de hørt før.

Så jeg gikk for en enkel med to meter slep, med satengknapper helt fra topp til helt ytterst på slepet, gylden sateng i skjørtet, og gullbrokadevest og glassperlebesatte kanter.



Selve toppen er i brokadestoff med gulltrådbroderier, så det glitret svakt i lyset.



Og en hvit perlerad av glassperler langs alle kantene. Sukk!



Strengt tatt skulle jeg vel ha posert med kjolen på, men ti år har satt litt spor på midjen. Ahem.

Kjolen har jeg fremdeles hengende (siden butikken skulle flytte, og det da var dyrere å leie kjolen enn å kjøpe den i flyttestyret til butikken), og den får henge fremme til pynt en liten stund akkurat idag, min vakre brudekjole.

Helgebesøk

Vi har hatt besøk i helga.

Besøket har fått sitte i gangen hele besøket, og såvidt unngått å bli resirkulert da gangen ble full av ymse ting som skal ut av huset og over i garasjen.( Pussige greier at ting ikke bare kjører seg selv til dynga når jeg plasserer dem i garasjen? Det begynner å bli litt dårlig plass til bilen pga dårlig husk på papirinnsamlinga og diverse oppussing. )

Men resirkuleringsfaren er over, han ble plukket opp på søndagen og kommentert at -Ludvik hadde da et skjerf sist gang? Kanskje jeg skulle strikke et nytt til ham?

Sist gang kom klassebamsen Ludvik med ny genser. Jeg mistenkte mammaen til H for å stå bak, og sendte trusselsms om at hun hadde slått meg på målstreken der jeg skulle brife i Ludviks bok om at jeg strikker en genser på en dag. Men neida, tredjegradsforhør av førsteklassingen fikk frem at moren til M hadde forbarmet seg over frossen bamse, og strikket kul genser med L på.

Jeg synes historiene i Ludviks bok er temmelig stillestående. Ingen ville biljakter, helikopterturer eller snasne damer. Ungene er ærlige nok til å skrive at Ludvik var med hjem, og at de glemte ham i ganga. Jeg prøvde overtale poden til å skrive ville eventyr om Ludvik, og at vi hadde strøkent hjem og økologisk treretters til middag, men ble blankt avslått, - vi skal skrive om det vi gjorde, mamma!

Denne gangen kan vi altså skrive at han fikk nytt skjerf. Enda godt han hadde glemt skjerfet et annet sted, sånn at jeg slapp demontere hatten for å kunne vise dukketøyskillz.

Onde monstre og tøffe mammaer

Snart-tre-pia er heftig inni rollelek for tiden. Roller utdeles med myndig hånd, hun skal helst ha hovedrollen selv (og regien og manuset) som cafemannen, frisøren eller mammaen, og vi andre blir av spist med birollene. Eller avspist og avspist, det er ganske greit med en rolle der du kan sitte med strikketøyet i nærheten og komme med bekreftende ja- og ha. Eller får tusen hårklemmer i luggen hos frisøren.



Regissøren fordeler rollene: Jeg er mammaen, du er pappaen (peker strengt på meg) og dette er babyen vår (peker på babydukka i vogna (min fløyelsBriovogn fra tidlig åttitall)). Nå skal vi gå tur med babyen.

so far, so good. Pappaen kommer med teppe til babyen og hjelper mammaen med en litt vanskelig kalesje på barnevogna. Vi triller avgårde.

Øi! Vent! Det er monstre her! De vil ta babyen! Løvemor har med seg assortert utvalg våpen under barnevogna (plass til stelleveske, du lissom) og tar saken i egne hender. Pappa blir beordret til godstolen, -nå må du være redd! ("pappaen" finner kamera og strikketøyet, og klynker som lydkulisse).



Monsterjakt i full gang. De blir bekjempet med sverd, og havner i fengsel hele bønsjen. Et tett befolket monsterområde, de har gjemt seg i gardinen, under sofaen, på kjøkkenet og under pianoet (stakkars den).



Men monsterjegermammaen kan ikke være alle steder på en gang. Når hun jakter som verst på kjøkkenet, stikker monsterne i stua avgårde med babyen.

Nå må jeg være streng! -sier mammaen.
Hei du monster! -Hit med babyen min! Få den! Tusen takk.



Min baby.

Og så bytter vi på. Min tur å være monsterjaktende mamma, og når hun synes jeg ikke går nok opp i sverdsvingingen, overtar hun. Pappaen får mange runder på strikketøyet, og alle er fornøyde.

Ikke monsterne såklart.



Og lua?

Tricable fra Wooly Wormhead. Strikket som bursdagsgave til sønnens kompis, fleksibel lue som passer datter på snart tre og mor på snart trettifem og forhåpentligvis til unge E på fem. 60 gram Lanett brukt på pinne 4, altså strikket med dobbel tråd. Superwash er kjekt til barnehagebruk, gitt.

Dette er ikke mønsteret for deg som får hetetokter av vrangmasker, for det er mye av dem, men resultatet er verdt det. Og det er ei barnelue på pinne 4. Sååå mange vrangmasker er det ikke plass til i ei barnelue. Finnes på engelsk og norsk. Tricable kan kjøpes separat som mønster, eller som en del av en samling med fine barneluer. Sjekk ut Wooly Wormhead for mye variasjoner i luer. Fine gaver, feks!

Nytt nabolag for garnlageret og en grufull IKEAhistorie fra virkeligheten

Alle sammen! Se i kamera og si SMIIIIL! Smånøster foran, og de litt større bak. Se denne veien! Takk!

Storfamilien tynn ull har sluppet ut på stuegulvet i fri dressur, og gruppebilde er obligatorisk før alle flytter inn i lageret sitt igjen. Tynn ull-familien bor sammen i noen digre plastbærenett fra søstrene Grene, tre i antall. Den familien dominerer nabolaget, mens superwashbabyull-familien ypper seg, og har bygd hus på størrelse med et babybadekar. Litt tykkere ull har tatt ut separasjon, superwash flyttet til egen bolig, og lot håndvaskeulla beholde huset.  Sokkegarnet bor i en liten veske, og får ikke bygge anneks.

Ok, da. Jeg har litt garn. Litt mye garn. Og det er mitt, bare mitt, mohahahahah!

Det blir flotte, fargerike bilder av å spre (litt av) lageret sitt over stuegulvet og sortere det fargemessig, og inspirasjonen kommer strømmende. Det er ikke strikkeinpirasjon som er hovedgrunnen til at garnet jages ut av sitt vante tilholdssted i kjelleren, men at rommet der de bodde skal bli bad istedet. Snille svigerfar svinger hammer og sag og pusser opp flere rom i kjelleren vår, og mens det pusses opp, så må garnlageret bo et annet sted.

Og hvor kan det flytte når kjelleren er opptatt?

Stua? -bedende Bambiøyne flagrer med vippene. Niks. Jeg klager allerede over at det er rotete i stua, og det er stort sett mitt rot + leker, så MER av mitt rot er ikke veien å gå.

Soverommet? - klesskapet mitt er fullt av ingenting å ha på seg, men det er altså smekkfullt.

Lillesøsters klesskap! - en som bruker str 92-98 i klær har mye luft i klesskapet sitt. Der!



Tja, jeg blir ingen interiørblogger. Et mer flatterende lys av lageret hadde gjort seg.

Her bor tynnull, tykkere ull, alpakka, sokkegarn, babyull og finull-ull. Resten fikk bo under kjellertrappa.



Tre småkasser med litt sånn ymse. Bomull feks. Mohair. Mystisk, donert ull uten magebelte. Symaskinen.

Etter oppussingen en gang i høst skal garnet (og resten av hobbystæsjet som fyller eh... litt) flytte til det forjettede land, eller et stort, flott skap på hobbyrommet. De andre kaller det gjesterommet, men jeg vet hvem som kommer til å bo der permanent. Garnet.  Jeg ba pent om råd om organisering i dette innlegget for en stund siden, og fikk gode tips.

Så legger vi til at jeg da bestilte et garderobeskap og koste meg vel og lenge på IKEAs Pax-planlegger, og satt i sene nattetimer og drømte om alt jeg skulle få plass til. Jeg sprang ned i kjelleren og målte i bredden hvor stort skapet kunne ruve i rommet, og gikk helt bananas med hyller og kasseløsninger. Sånn i halvsvime klarte jeg tilslutt å legge inn en bestiling på ekstra høye skap med MASSE plass og ventet og ventet på leveringen. (takker til IKEA som gav oss tre uker ekstra ventetid)

Idet lastebilen har levert og kjørt avgårde, og vi bærer de tunge, tunge skapstammene ned trappa og til gjesterommet, spør mannen: - du har tatt hensyn til at vi ikke har full takhøyde i kjelleren?

-Skapstammene blir ekstra tunge. -Eh... jeg har målt... i bredden.

Det står ennå umontert. Til spott og spe.

40 cm høyere skap enn takhøyden. Takker og bukker. Og sju timers kjøretur til nærmeste IKEAutsalg. Godt at jeg da bestilte skapdører som bare er 20 cm for høye. Ikke så veldig plaster på såret.
Jeg har mistet bestille på IKEA-retten. Jeg må heretter ha med verge som leser igjennom og stiller kontrollspørsmål.

JEG OG!

Refrenget for tiden er JEG OG! Frøken kopikatt skal helst gjøre det samme som oss, og hva er mer naturlig enn å bidra med noen masker på strikkinga? Hun pleier bidra med å stikke ekstra strikkepinner i strikketøyet, men nå ville hun helst overta mitt. Jeg tror muligens at tynt alpakkagarn med 800 meter per 100 gram ikke er motiverende i lengden, om det så er pusemykt å ta på.

Jeg håper og tror at skapergleden og kreativiteten (og strikkegleden) blir formidlet videre til neste generasjon. Muligens ikke i samme form, men på ett eller annet vis få gleden av å skape noe selv.

Jeg har troen på å få muligheten, tilgang på saks og papir, glitter og tråd og maling, og farger som ungene liker. Og med litt alder og erfaring, få nytt garn som var bare mitt, plukket ut av meg og mamma på butikken. Og muligheten for å få litt hjelperunder når det er hull i hull og mystiske forsvinningsnumre av maskene på pinnen.

Vi er i gang.

Søknad om å flytte julestrømpe til en annen dag

Memo til meg selv; ikke lag noe stort nummer ut av julestrømpe som sprengstrikkes for å bli ferdig til julaften, og ikke lag den så psykodiger at femåringen får forventninger av en annen verden når han ser gigasokken og vet at den kan åpnes julaften morgen. Velfylt var den, det sørget to kosedyr og litt snop i tåa for, da den ble inspisert kl 03.00....

Jepp, vi har hatt den lengste julaften vi noensinne har hatt. Planen var ikke å starte så tidlig, men sånn ble det. Absolutt en god dag! Men til neste år blir sokken flytta til første juledag.



Julestrømpe ble strikket altså, til tross for travle dager i desember og lite tid til strikking om kveldene. Løsningen da er CHUNKY! Feite, fine, lubne masker.  Strikk en sokk  på pinne 7 og ta to nøster av hver farge i Drops Eskimo, da fyker det avgårde! 40 masker på pinne 7 og følg hvilken som helst sokkeoppskrift du liker, dette er ikke en sokk du skal bekymre deg så hardt over passform...

God jul! Jeg gleder meg til romjulslesing i strikkeblogger, det er nå det raser inn med blogginnlegg om hvilke julegaver som var så fryktelig hemmelig i høst. Jeg skal poste litt iallefall!

Some days are better than others

Et bilde er bedre enn ingen bilde, dette har ingen relevans overhodet.

Av ymse årsaker har det blitt buss til jobb de siste gangene, feks at bilen hadde flatt batteri i morges. Etter å ha lastet ungene INN i bilen, så ble de jaget UT av bilen, springmarsj til barnehagen og så inn i huset på desperat jakt etter penger og strikketøy, så trive tak i sykkelen, røske av sykkelvogna og sneie hjørnet idet bussen kommer. Puh!

Dumper ned i setet og puster ut, drar frem strikketøyet, og oppdager at mønsterkopien jeg hadde røsket med meg var bare en halv kopi, tallene jeg trengte var på den andre halvdelen. Curses!

Jaja. Sove seg frem til jobb er ikke å forakte det heller.

Vel fremme oppsøker jeg hittegodset for å sjekke om forrige busstrikk var kommet til rette, men ingen blå vott uten tommel var dukket opp. Hrpmh. Sjansen for at en tommelløs busspassasjer fikk en lykkelig dag er liten, den er nok falt på gulvet og forsvunnet. Men da frister det lite å fortsette, for da må jeg faktisk strikke TRE votter for å få ett par, som om ikke vott nr 2 var hard å fullføre.

Dager fins i alle dager, også grå, men så- den som venter han skal få.
Knutsen og Ludvigsen

Batteriet er fikset. Vi prøver på nytt med bil i morra!

Sløv søndag

Vinterjakka er plukket frem fra kjelleren, og med den kom behovet for å strikke seg en liten hals som ikke fyller så mye under jakka. Jeg fikk litt nakkekragefølelse, så den går ganske ikke under kategorien plagg som gjør meg penere, men en funksjon har den. VARME!

Halser av alle slag er poppis for tiden, og jeg tror jeg skal kaste meg på bølgen. Både av den digre typen der du knapt finner hodet i all fiberen som er surret rundt, og de der nette små som sitter mer rundt nettopp halsen.

Her er det ett nøste Faerytale, 120 masker på rundpinne 4,5. Fant ideen her, men brukte bare ett nøste. To er muligens bedre, men jeg ble lei... Faerytale er loddent og pusete og gir et deilig mykt resultat, men det er plundrete å strikke med. Jeg brukte rett og slett for spisse pinner, så pinnen hektet seg i alt fluffet stadig vekk. Det ble bedre da jeg fikk bytta til butte pinner, men da var jeg altså lei og felte av etter et nøste.



Ha en fortreffelig søndag, med eller uten ninjaer syklende rundt deg!

Ull i bruk

Etter masse regn var det kjærkomment med en soldag idag. Høsten er her med kjølig luftdrag, og vi innvier ullgenserbruken nå, ikke verst at vi har sluppet unna til nå. Og siden jeg strikker på et evighetsprosjekt, så kan jeg heller vise bilder av ull i bruk?

Fruen selv i en av yndlingsgenserne, genseren som startet som barselgave og som endte som mitt eget plagg. Strikkefasthet, hva er det for et fremmedord? Den begynner å bli slitt etter heftig bruk, så jeg planlegger en ny, for makan til praktisk plagg! Tynn ull er det alltid plass til i veska, og den passer under trange jakker uten å bli klumpete. Vil altså ha en til, men der må jeg ta et dypdykk i garnlageret og finne passende farger.

Femåringen har på seg sin yndlingsgenser, Hulkrus. Av den har jeg lært at sterke farger er supert til gutta, det kommer tidsnok en tid da han bare skal kle seg i mørke farger. Han blir ennå stoppet på gata og blir fortalt hvor fin han er i genseren, og det er da en boost for en kjekkas?

Frøkna på snart to bruker Frodegenseren, som er nydelig i fargene. Jeg burde ha strikket den lenger på bol og ermer, for da jeg strikket den da hun var et halvt år gammel, så jeg ikke helt for meg at hun kom til å bli så smal og lang. Man lever jo i nuet.

Lurer du på garn og oppskrift til noen av genserne? Sjekk linkene jeg har lagt ut i teksten, der er info i tidligere innlegg.

God høstdag til deg og! Vi skal nyte resten av dagen her på Helgelandskysten.

Vrangbord i mørke

Den vakre utsikten jeg nyter mens jeg strikker.

Yngstedatter er ikke helt gira på å legge seg alene, helst skal det sitte noen ved siden av sengen og synge ørti vers av oiaiaiai-boff, eller bare litt strikkepinneklirring. Sitter vi ikke der, tar det uendelig lang tid før hun sovner, så det blir endel mørkestrikk på meg for tiden. Kjipere for mannen som ikke har strikketøy...

Da er det kjekt at jeg strikker på hjernedød strikk for tiden, og kan la tankene fly. Jakka jeg linket til i forrige innlegg har verdens merkeligste vrangbord, den STARTER med 434 masker med 3 vrang, 2 rett, for så å felle innover til 2 vrang, 2 rett, og så felle videre til jeg ender med 262 masker. Aldri støtt på vrangbord som er større enn bolmaskene, men det er altså denne. Det er det samme på ermene, og det funket fint der, det blir en ribbekant, men den går i kant med jakka, ikke markert innover som annen vrangbord.

Og når tankene flyr, så begynner jeg å regne på når kjedsomhetsvrangborden tar slutt:

434 masker i 8 runder + 348 masker i 40 omganger gir 17 392 masker. Hmmm, kanskje litt demotiverende å telle 17392 masker enn 12 cm?

6 cm igjen, iallefall!

En dag måtte det jo skje

Jeg har en stygg uvane med å slenge strikketøyet på stuebordet, til tross for flott strikkekurv og nå masse hyller på eget rom i kjelleren. Det ligger i skjønn forening med maskemarkører, små Legoninjaer, pekebøker, mønstre og denne gangen en saks.
Sånn før klumpen i magen til eventuelle lesere blir skikkelig uggen, så kan jeg berolige med at det kun var gått med tre cm av et erme. Heldigvis akkurat der pinnene var, og ikke fra bånn eller midten. Takker til lillefrøkna som må ha tatt litt hensyn til moren sin.
Spent på om jeg kommer til å lære noe av dette, jeg BØR en vakker dag lære at det kan være lurt å rydde strikketøyet i kurven sin, og at sakser og barnehender ikke trenger forenes uten tilsyn (jeg fikk kniv til fireårsdagen, så jeg er oppdratt til at man skal prøve seg med skarpe ting).
Men tross alt; fem år med barn, og først uhell nå? Ikke verst statistikk.
Og hva strikketøyet er ?
Denne jakka. På bestilling, uvant nok. Noen må være gode til å overtale.


(Bilde lånt fra garnstudio, der oppskriften ligger gratis ute)
Mens jeg strikker ermene, har jeg tid til å tenke på om jeg skal strikke frem og tilbake som mønsteret foreslår, eller om jeg skal strikke rundt og klippe opp. Jeg er ikke redd for å klippe opp, men er litt usikker på om vrangborden nederst blir fin da. Evt om jeg kan strikke vrangborden, og SÅ strikke rundt og klippe opp, eller om det blir for tykke kanter på sårkantene da?
Mye å tenke på, altså.

Gode minner fra strikkestarten

Mulig jeg ikke var en helt gjennomsnittlig fjortis (har en mistanke om at de fleste fjortenåringer har samme tanker om seg selv) siden jeg synes det var stor stas da mamma og jeg tok en tur innom en garnbutikk i Glomfjord en sommerferie, og mamma spanderte mønster, garn og pinner til min første selvstrikka genser. På ferie i barndomshjemmet i år dukket mønsteret opp (men genseren har en uviss sjebne)
Tjue år etter er jeg imponert over mangel på selvinnsikt eller den store mengde selvtillit som fikk meg til å velge en genser på pinne 2,5 og babyull som garn til første genserprosjekt til meg selv?
Ett år senere var jeg ferdig, og da likte jeg ikke rosa og lyseblått lenger. Typisk?
Hva var din første genser? Og burde mamma hintet om at pinne 4 muuuligens hadde gitt meg raskere resultater?

Kostyme i full fart

Hva slags kostyme lager man i full fart til han som ikke er så glad i å kle seg ut, men som vil kle seg ut litt? Og når man utsetter hele kostymegreia til siste liten? I fjor var han bokstaven A, i år ville han være tyv.
Vi fant frem en gammel tskjorte, klippet en strimmel lang nok til å knytte bak hodet, og klippet hull til øyne. Tadaaa! En maskert tyv, som i tillegg fikk med seg et ransutbytte, en sekk med printa tohundrelapper i svarthvitt.
Særs fornøyd tyv tuslet i barnehagen, slo seg sammen med sjørøveren og ble jaget av Supermann som skulle fange røverne. Etterpå ble Supermann med på laget deres. Join the dark side!

Og søster? Ridder. (Takker til tante Eva Marie og onkel Martin for lekker ridderdrakt fra Sprell til eldstemann, lillesøster fikk låne den til karnevalet.)

Is og kulde

Vi vant ikke prisen for beste vær på nasjonaldagen, men det hindret ikke iskonsumeringen.
Sånn strikkebloggmessig må det da være et pluss at ullgenserne var på utenpå penklærne.

Opp alle jordens bundne treller

Vi har ikke gått i tog idag, men har gått lange turer og sittet ute i timesvis i den deilige (og litt kjølige) vårsola. Aaaah! God dag med strikketøy, avis og te på kanna.
Strikker på en egenkomponert genser i alpakka, spent på hvilken størrelse den ender på.

Glad påsk!

Det teststrikkes sokker for Hespetre, og det funker faktisk finfint som reisestrikk. Vi er i sør og slikker sol, og vender snart tilbake til Polarsirkelen.

God påske!

Bad karma

Om du en dag kjører til jobb, kjører over noe du tror er en liten pinne, og noen sekunder etter hører merkelige lyder; da kan det være at det blir dyrt. Jeg stoppet bilen i nærmeste busslomme for å kikke - et skrujern hadde kommet mellom hjulet og skjermen, og flenget opp hjulet. Hvor uflaks kan man ha? (Og hvem slenger fra seg skrujern i veikanten?)
Æsj.
Viking kom og hentet meg igjen (joda, forrige bil konket i januar), og kjørte meg til dekkverksted, og akkurat da var det mest irriterende at strikketøyet lå hjemme. Etterpå var det mer irriterende regninga på veihjelp pluss nytt dekk.
Altså er garninnkjøp nedprioritert for tiden. Eller... hvem lurer jeg? Det dukker opp nøster til samlingen, men jeg PRØVER altså begrense garnkjøp til minimum. Da må man bli kreativ for å få stilt garnbehovet.


Metode 1:
Jeg meldte meg inn i hobbyklubben.no igjen, etter å ha nettopp meldt meg ut etter et år uten kjøp. Og vips, ny velkomstpremie gitt! Funker bare om man klarer å sende avbestilling hver gang du får mail om ny hovedbok, men det klarte jeg altså i ett år tidligere.
Velkomstpremien var to strikkebøker (kan aldri ha for mange), 2 nøster Sterk med mønsterheftet Strikk og Bruk fra Du Store Alpakka (bra!) og en notisbok og en lommebok. Ok, så må man betale porto, men det var jo nesten som å få garn.
Metode 1 har til nå resultert i ett par røde sokker med rosa hæl, oppskrift fra Strikk og bruk. Ny hæl for meg, forkorta rekker, og jeg er ikke heeelt venner med metoden ennå. Litt mer trening skal til.

Metode 2:
Bli med på diverse Give-awayer som dukker opp på blogger jeg følger. Stort sett sier man pip i kommentarfeltet, og er med i trekninger på alskens snadder.
Denne uka har jeg hatt flaks (muligens for å veie opp for uhellet med bilen?) og vunnet hos G-Annette et flott strikketøysnett, pinneholder og matchende knapper i uglestoff. Fantastisk! Utrolig lekkert laget og i flotte farger. Anbefaler absolutt en tur innom G-Anette for en blogg med masse skaperglede.

Og ikke nok med det, På pinnene hadde også konkurranse, og jeg fikk seks hesper tynn økologisk bomull fra Pickles. Det kom som bestilt, siden jeg vrir hodet for tiden til hva man kan strikke til baby i tropisk strøk, ull er liksom litt varmt...
Takk for vakkert garn og gode ord, Karoline! Det gjorde dagen god!
Og igjen, takker for UTROLIG mange hyggelige kommentarer på håndlaga 2011 konkurransen! Tusen, tusen takk! Blir skikkelig rørt og glad.
Så kanskje karma er i ferd med å snu?
God kveld ønskes, jeg tar turen til sofaen for å planlegge påskestrikket.
Glad påsk!

Ull og tyll

Karneval i barnehagen idag med sirkustema. Vi sendte avgårde en sterk mann med bart og skjegg og ballongmuskler under ulltøyet, og smatt på et tyllskjørt utenpå ullbody og strømpebukse på linedanseren.
Selv på karneval er det ull på. Stakkars unger. Men varme er de.