Hånda virker igjen! En uke med avhold og spa for hånda og litt forsiktig start, gjorde at jeg tror litt på at det er lov til å strikke igjen. Senebetennelser er enklest å håndtere om det ikke går så langt, så da jeg for første gang på fjorten år kjente trøbbel (som jeg husker, iallefall), så skjønte jeg at det var lurt å sette inn tiltak tidlig. Hvile og varme og andre bevegelser enn de vanlige.
Nok om hånda; da fikk jeg tilslutt ferdig vottene som har vært mysteriestrikk i Vottelauget og Eventyrvottene og i I Make Mittens-gruppa på Ravelry. Vottene har vært et fyrverkeri av farger, egentlig skulle vi bruke fem forskjellige farger, men jeg fikk det for meg at jeg ville teste med bare to, rødt og hvitt, killerkomboen. Om du vil ha mange bra fargeforslag, ta en titt på Instagram under #mysterymittenjanuary2016 (denne linken fører til instagram-tagen, du trenger ikke ha instagram for å se, faktisk. Nyttig å vite)
Og hvit og rødt ble kjempefint!
Mine votter ble i største laget, noe jeg visste, men jeg får aldri til å strikke Finull med strikkefasthet 30 masker på 10 cm, da må jeg ned på pinne 2, og det er for trangt for meg, men jeg visste at jeg kunne gjøre for store votter passe på flere måter.
Om vottene er strikket i ull som ikke er superwashbehandlet, kan de toves lett.
Jeg tover selv i tørketrommelen, snur vottene med utsiden inn, sånn at mønsteret bevares bedre, og dypper vottene i vann. Hiver dem så inn i tørketrommelen, tromler noen minutter, åpner døra, og sjekker underveis. Kjekt med en toveprosess som kan stoppes underveis!
Jeg tovet disse littegranne, men ikke så mye, for jeg hadde lyst til å gjemme en kanin inni.
Kanin inni? Er ikke det bare i flosshatter?
Jeg hadde en liten angoragarnrest som jeg hadde lyst til å strikke innervott av, så jeg vrengte votten, og plukket opp masker i den nest innerste raden. Deretter strikket jeg til belegget var like langt som mansjetten, felte av, og sydde det fast til votten på innsiden. På forhånd hadde jeg da festet trådene inni, for de blir jo låst inn.
Tidligere har jeg strikket innervotter med innerforet som strekker seg inni hele votten, med tommel og alt, men denne gangen ville jeg bare ha i mansjetten.
Så tadaaa; mysterievotter med enda flere mysterier; en mystisk kanin inni.
Vottemønsteret finner du ennå her (og leser du teksten finner du koden for gratis nedlasting), siste frist for å laste ned mønsteret er 15.feb. Tidsbegrenset og eksklusivt, altså! :)
Jeg brukte to farger i Finull pluss litt angoragarn som mansjettfor, og da veier hele greia ca 85 gram.
