Fargedypp

Når jeg foreslår en varm høstdag at vi skal ta med den nystrikka genseren og et kamera og ha fotoshoot i skogen, da er himling med øynene fra tiåringen. Da er det greit å bare bo en sykkeltur unna et sted som selger is på søndager, gitt. For heftig belønning trengs når mor vifter med nystrikka genser og trygler om fotodokumentasjon.


 

Ny genser, altså! En dipdyegenser etter mønster fra CamillaVad, strikket i garn etter prikkejakkene og litt andre nøster som hadde ligget og krysset fingrene for at det var deres tur når jeg åpnet skuffene med garn. Nøstene mine forsøker stadig å tipse om at de godt kan brukes. De rearrangerer seg i skuffen, og legger seg ved siden av fine fargemakkere, og det trikset funket jo bra her.


Som bunnfarge ble det svart etter tiåringens ønske, og det passet jo glitrende med at jeg har store mengder svart liggende. Ikke noe nytt innkjøp til denne genseren, altså. En blanding av Knoll supersoft (fra Fandango i Århus i Danmark), Duo Merino fra Karmin i Kristiansand, Holst supersoft fra Holstgarn.dk, og New Zealand lammeuld fra 123knit. 4 forskjellige garn, men ikke mer forskjellige enn at de fint kan brukes i samme genser, uten at det går en alarm eller noe.




Og siden mønsteret er et mønster til voksen, og tiåringen nettopp er ti år, så lot jeg være den siste uttakingen i mønsteret, og endte på maskeantall ett uttak mindre enn mønsteret. Et enkelt mønster å følge, her er det mest garnet som gjør jobben, og det er perfekt å bruke alle de små restene av tynn ull som hoper seg opp, det er jo litt i lageret mitt...

285 gram til en tiåringsgenser, det er ikke så tung genser det, selv om den er strikket i to tråder.

Måtte det ennå vare litt til før den må tas i bruk...