Liten fuggel

Liten, hvit fugl observert innendørs.

Til nå har den ikke åpnet nebbet, så det er usikkert om hvilken art det er, men ullen og god er den.
Fargen hinter om fredsdue, hvit italiener eller vinterkledd rype. Jeg synes den kan fortsette å være hvit, men datteren har dratt frem paljettbånd og vil gjerne forskjønne naturen. Alt blir bedre med paljetter.





Lange øyevipper har den og! Så lange at jeg mistenker øyevippeextensions.




Det ble en liten fugl etter å ha lånt Arne & Carlos sin nyeste bok på biblioteket; Fugler, fargerike og fantasifulle. Boka er utrolig søt, særlig fugleversjonene av forfatterne på forsiden med briller og hår er i aaaaawww-nivået av søtt.

Så kan en lure på hvor nyttig det er å strikke fugler, men må alt være nyttig? Må selskapssko være i goretex?

Boka har en grunnmodell med fugl som jeg har fulgt, og så lassevis med variasjoner. Deilige stemningsbilder og innblikk i skaperprosessen, jeg tror de må ha kost seg glugg når de laget boka og strikket fugler. Tekstene er også fine, med fugleobservasjoner og litt hverdagsliv fra forfatterne.

Muligens ikke en bok du strikker alle mønsterne i, men jeg har jommen lyst på en fugleflokk med lue og skjerf, kanskje til julekransen på døra?

Min fuglekrabat er laget av 7 gram finull og en trådstump med svart. Inni er den stappet med trådender og ullflor.

Space invader i arv

Noen gensere blir jeg skikkelig GLAD for når jeg pakker dem frem fra arvekassa. Space invader genseren strikket jeg til storebror, og han brukte den flittig fra to til  fem år. Du kan jo lure på hvordan en strikkegenser kan vare  til tre års bruk, men stikkordet er bred genser  som er litt posete på en toåring, og littegranne kort  på lengden til en femåring. Det pussige er jo at vi synes at den har passet store deler av tiden.

Både husbonden og jeg er spillnerder, så Space invader var et must å strikke da jeg fant mønsteret. Det morsomste er at det nesten er en intern vits, de fleste ser bare at det er en Mariusgenser, og så fniser de godt de som ser hva det egentlig er.

 

Genseren er altså strikket i 2008, og den har vært heftig i bruk, og vasket mye (hva tror du?). Og holdt seg godt. Pittelitt nupping, ellers finfin. Ikke noe problem å arve til lillesøster, og den kommer til å bli lagt i eska for arvetøy til barnebarna. Min mor, den effektive rydderen, har nemlig gitt bort store deler av mitt gamle tøy, et hardt slag for retroelskeren. Men strengt tatt er jeg enig i henne at polyesterklærne fra søttitallet ikke var noe arvbart. Jeg prøver hardt å begrense til en eske, jeg regner med at highlights fra barndommen holder, ikke alle loslitte trøyer som har vært vasket feil.



Space invader genseren har vært blogget før, feks da vi møtte Arne & Carlos (strikkekjendiser som har designet genseren) og da den var pinnefersk. Og lillesøster er like sjarmerende i genseren som broren var!
Heia klær med historie!

Oppdatert mønster fra Arne og Carlos ligger gratis ute her ennå, og jeg strikket en barneversjon ved å minimere hovedmonsterne på midten (ellers ble borden for bred) og brukte maskeantallet til en mariusoppskrift i Lanett fra Sandnesgarn. Garnet er Lanett.