Noen gensere blir jeg skikkelig GLAD for når jeg pakker dem frem fra arvekassa. Space invader genseren strikket jeg til storebror, og han brukte den flittig fra to til fem år. Du kan jo lure på hvordan en strikkegenser kan vare til tre års bruk, men stikkordet er bred genser som er litt posete på en toåring, og littegranne kort på lengden til en femåring. Det pussige er jo at vi synes at den har passet store deler av tiden.
Både husbonden og jeg er spillnerder, så Space invader var et must å strikke da jeg fant mønsteret. Det morsomste er at det nesten er en intern vits, de fleste ser bare at det er en Mariusgenser, og så fniser de godt de som ser hva det egentlig er.
Genseren er altså strikket i 2008, og den har vært heftig i bruk, og vasket mye (hva tror du?). Og holdt seg godt. Pittelitt nupping, ellers finfin. Ikke noe problem å arve til lillesøster, og den kommer til å bli lagt i eska for arvetøy til barnebarna. Min mor, den effektive rydderen, har nemlig gitt bort store deler av mitt gamle tøy, et hardt slag for retroelskeren. Men strengt tatt er jeg enig i henne at polyesterklærne fra søttitallet ikke var noe arvbart. Jeg prøver hardt å begrense til en eske, jeg regner med at highlights fra barndommen holder, ikke alle loslitte trøyer som har vært vasket feil.
Space invader genseren har vært blogget før, feks da vi møtte Arne & Carlos (strikkekjendiser som har designet genseren) og da den var pinnefersk. Og lillesøster er like sjarmerende i genseren som broren var!
Heia klær med historie!
Oppdatert mønster fra Arne og Carlos ligger gratis ute her ennå, og jeg strikket en barneversjon ved å minimere hovedmonsterne på midten (ellers ble borden for bred) og brukte maskeantallet til en mariusoppskrift i Lanett fra Sandnesgarn. Garnet er Lanett.