Space invader i arv

Noen gensere blir jeg skikkelig GLAD for når jeg pakker dem frem fra arvekassa. Space invader genseren strikket jeg til storebror, og han brukte den flittig fra to til  fem år. Du kan jo lure på hvordan en strikkegenser kan vare  til tre års bruk, men stikkordet er bred genser  som er litt posete på en toåring, og littegranne kort  på lengden til en femåring. Det pussige er jo at vi synes at den har passet store deler av tiden.

Både husbonden og jeg er spillnerder, så Space invader var et must å strikke da jeg fant mønsteret. Det morsomste er at det nesten er en intern vits, de fleste ser bare at det er en Mariusgenser, og så fniser de godt de som ser hva det egentlig er.

 

Genseren er altså strikket i 2008, og den har vært heftig i bruk, og vasket mye (hva tror du?). Og holdt seg godt. Pittelitt nupping, ellers finfin. Ikke noe problem å arve til lillesøster, og den kommer til å bli lagt i eska for arvetøy til barnebarna. Min mor, den effektive rydderen, har nemlig gitt bort store deler av mitt gamle tøy, et hardt slag for retroelskeren. Men strengt tatt er jeg enig i henne at polyesterklærne fra søttitallet ikke var noe arvbart. Jeg prøver hardt å begrense til en eske, jeg regner med at highlights fra barndommen holder, ikke alle loslitte trøyer som har vært vasket feil.



Space invader genseren har vært blogget før, feks da vi møtte Arne & Carlos (strikkekjendiser som har designet genseren) og da den var pinnefersk. Og lillesøster er like sjarmerende i genseren som broren var!
Heia klær med historie!

Oppdatert mønster fra Arne og Carlos ligger gratis ute her ennå, og jeg strikket en barneversjon ved å minimere hovedmonsterne på midten (ellers ble borden for bred) og brukte maskeantallet til en mariusoppskrift i Lanett fra Sandnesgarn. Garnet er Lanett.

Marie, møt Marie

Niese Marie på 3 mnd skal få hjemmestrikket til jul i år. (Hysj! Ikke si det til henne!)
Hva passer da bedre enn å strikke genseren Marie til Marie? Har strikket den til andre før, og digger den flotte halsen på en enkel genser.
Ønsket fra Maries mor var maskinvaskbar, hjemmestrikka genser, og det er forståelig når man er tredjemann i søskenflokken, og ikke kommer til å vaske klærne sine selv på noen år. Så da kjøpte jeg Lanett på den lokale Coopen og satte igang. (En liten digresjon; jeg får veldig behov for å fnise når jeg kjøper garn, melk, brød og øks på samme handlelapp. Det er noe sjarmerende og praktisk med har-alt-butikk-på-bygda)

Maries vekstkurve slår frøknas vekstkurve ned i støvlene, så jeg var nervøs for at jeg kom til å strikke en genser som ikke kom til å passe. Så jeg økte litt flere ganger enn mønsteret sa (kjekt med genser strikket fra toppen, lett å endre selv) og strikket freidig på.

Mistanken om at den iallefall IKKE kom til å være for liten kom da jeg måtte tilbake til butikken og kjøpe et nøste til... og mistanken var tålig begrunnet; endte tilslutt med en str mellom 92-98. Den er diger til lillesøster ennå, og vi må innrømme at vi testet den på storebror. Han er en slank fireåring, og den satt som et skudd. Nuvel.

Så han fikk være med på fotoshoot. Eller rettere sagt, han overtok showet.
Nå skal kvelden gå med til å lime inn bilder. Jeg hadde lovet meg selv å få albumene ajour i denne permisjonen, og i morra er siste dag. Ute i god tid?


Faktaboks:
Marie fra Wilfert. Har vært trykket i Hendes verden 18/2007. Brukte 140 gram Lanett i støvlilla på pinne 2,5, og endte med en str 92-98. Brukte maskeantallet til str 18 mnd, men la på tre ekstra økninger i raglan.