Stavanger møter pølse

I fjor hadde Pinneguri et mål om å koble spinnere (altså de som spinner garn selv) med strikkere (ok, nærmere forklaring på en strikker trenger du ikke) i Stavangerlua, ei lue som ble strikket i selvspunnet garn, og som var designet til strikketreffet i Stavanger i 2015. Mye fine der!

Lua var fin, og jeg hadde lyst til å strikke den, men siden jeg 1) ikke var på strikketreffet 2) hadde lyst på noe annet enn blomstermønster 3) hadde lyst til å strikke Torirots Pysje mæ alt (dialekt for pølse med alt tilbehør), men hadde mer lyst på lue enn votter, så ble resultatet fusionmeny. Stavanger meets pysje!




Lua er strikket med kortrader, sånn at den er bredere i vrangborden foran enn bak, noe som gjør at den sitter bra på hodet. Jeg har endel alpakkarester som hadde lyst til å brukes, så dermed ble det lue i ymse alpakkagarn. Jeg kunne brukt mer av bordene på vottemønsteret, men fant ut at det holdt med en bord, og resten ble glattstrikk, og litt riller med farger.



siden jeg ikke sjekket noe så elementært som strikkefastheten min i tynn alpakka versus mønsteret, så ble lua ørlite trang. Men det er jo det man har barn til, å prakke på dem luer som ikke helt passet til meg.

Mønstrene som er brukt er altså Stavangerlue + bord fra vottemønsteret Pysje mæ alt. Blande mønstre er moro, bruk gjerne et basismønster du synes har god passform, og bland det med annen struktur eller en mønstersnutt, og  et vottemønster trenger jo ikke bli votter. De kan bli lue eller dragegenser, for den saks skyld.