Strikking etter innfallsmetoden

For tiden har jeg lyst til å strikke en genser eller jakke til meg selv, men siden jeg vingler på hva jeg har lyst på, så blir det en del småstrikk mens jeg tenker. Og innfallsstrikk er lystbetont, så da strikker jeg det som jeg får lyst til å strikke der og da.

(Hysj til alle som spør om hva jeg skal gjøre med sjalet jeg holder på å strikke på, det har fått en stor merkelapp med kjedelig på seg, og da sinker det veldig i progresjonen. Synd for sjalet.)

Så da vi i Vottelauget gav ut en ny ebok, Tusen og en skatt i palmehelga, så fant jeg ut at jeg kunne jo strikke et par votter fra den nye samlingen, sånn for å teste ut flere mønstre å bruke restegarnet mitt til.

Disse ble varme og gode, da jeg kombinerte sportsgarntykkelse (den skarp turkise) med dobbel tråd av Duo Merino (tynn ull) , og en mulvarpbrungrå til de ytterste sikksakkbordene. Deilig med restegarnstrikk som ser planlagt ut! Og Gjennom Byporten-vottene som Judith har skrevet mønsteret til, er enkelt nybegynnerprosjekt med korte trådsprang. Blomsterbordene (de hengende hagene) byttet jeg ut med flere sikksakkborder istedet, siden jeg strikket på autopilot, og var litt usikker på hvilken størrelse som garnet kom til å gi meg.

De endte med ca 10 årsstørrelse, passe til han som fyller ti år til høsten. Restene er Filcolana Peruvian Highland wool fra 123knit.dk (et favorittvottegarn av de tykke garnene), og Duo Merino i brunfargene, fra den gangen jeg rakk opp en genser som ikke ble fin. Litt moro at han skom skulle ha genseren da han var to år, fikk garnet som votter istedet når han er ti. Planer er til for å endres.