Ornitologi

Med sorg i hjertet fant jeg ut at Sporveien ikke oppbevarer hittegods mer enn tre måneder. Forsåvidt fullt forståelig, så mye paraplyer, votter, luer og hansker de trolig bugner over med, men for en som ikke er nede i sentrum på dagtid så ofte, så er det litt ergelig at jeg ikke somlet meg innom mer enn en gang på tre måneder.

For skjærevottene mine ble borte på tbanen da jeg dro på strikkeforedrag for et år siden. Og siden har de vært borte. De har flydd bort før, og kommet tilbake (blogget om her, anbefalt lesning).

Så nå trakk jeg pusten dypt, plukket frem pinne 2 igjen og strikket dem om igjen. Og de er så fine! Sist gang brukte jeg lang tid på å strikke dem, men da var yngstefrøkna bare noen måneder gammel, og mønsterstrikk og baby er risikosport. Jeg klarte ikke memorere håndflatemønsteret, feks, noe som gjorde det til treg strikk.

Denne gangen var det påske, fornøyde barn, fri, og mønsteret i håndflata var logisk, og da var det bare fuglene å følge med på. Og fuglekikking er jo avslappende.




Denne gangen strikket jeg dem i Rauma Lammeull, et garn jeg liker godt. (For oss grønn-hekta, så har de en nydelig gressgrønn). Skjærer er en fugl som ikke opptrer i så mange farger, så jeg kjørte skjære au naturel, og gikk for klassikeren sort og hvitt.

Mønsteret foreslår Finullgarn og pinne 2,5, men jeg strikker ikke så stramt at jeg får det passende til meg selv med Finull og pinne 2,5, så jeg justerer heller med å strikke med tynnere garn, og da er tynn ull ala Shetland soft, New Zealand lammeuld og Rauma Lammeull kjekk.

Mønsteret er gratismønster, og anbefales! Det er av mine vakreste votter. Og lette er de, de veier ikke mer enn 50 gram. Og kanskje disse skal ringmerkes før jeg bruker dem?