Underveis i prosessen på dragegenseren oppdaterte jeg ofte på
facebooksiden til bloggen og
instagramkontoen, så du kunne følge prosessen minutt for minutt. Siden NRK pussig nok ikke kom med kamerateam og dokumenterte, så fikk jeg poste selv. Muligens satt det ikke så mange og bet negler i spenning om jeg klarte å fullføre genseren, men det er kjekt for min del å kunne tute andre ørene fulle på strikkeblogg og nett om spennende strikketøy, siden det er grenser for hvor ofte jeg kan snakke om genseren i lunsjen. (Jeg underholder om bilen som stadig er på verksted istedet...)
Men er det vanskelig å montere isydde ermer?
Njæ, det er ikke så vanskelig (jeg får det til, sa hun kokett), men det er et hinder å komme over. Og så er det der med saks og strikketøy som høres så ulogisk ut. Men når du har gjort det en gang eller flere, så er det lettere, og mestringsfølelsen, den er ubetalelig!
På forhånd hadde jeg strikket ferdig ermene, og de hadde jeg strikket med belegg, dvs at ved hel lengde, snudde jeg ermene på vranga, og strikket et par cm med bunnfargen. Det blir et pent belegg som skjuler ermeoppklippinga på innsiden.
Siden dette var superwashgarn og et glatt garn, så brukte jeg symaskin for å forsterke der jeg skulle sy inn ermene på genseren. Jeg kunne delt til rygg og forstykke og strikket hver for seg, men mønsterstrikk på vranga er noe herk, så klipping er tingen.
Først målte jeg hvor langt ned ermet rakk på bolen, og satte en nål der. Så sydde jeg en trang U fra skuldra og hele veien ermet rekker, med tuppen av U nederst. Du kan bruke rettsøm eller sikksakk, jeg foretrekker rettsøm og små sting, det låser godt. For sikkerhets skyld freser jeg over to ganger med symaskinen. (Svart tråd på svart strikketøy, godt jeg har godt syn!)
Etterpå felte jeg skuldrene sammen med å felle med tre pinner, jeg synes jeg gir en fin skulder, og det gir god støtte til skuldermasker som skal holde genseren. Noen masker sammen med maskesting for å få usynlig søm over skuldra, det tar for mye tid for meg, i forhold til den lille sømmen du får.
Så er det frem med saksa... Jeg pleier finne midtrada som jeg klipper i, sånn at jeg har en rett rad å klippe i rett opp, så det ikke blir skjeivt og skrått.
Etterpå fant jeg frem knappenåler og satte ermet i fra utsiden. Jeg syr så med madrassting fra utsiden, fordelen er at da har du hele tiden oversikt om sømmen blir pen. Du nåler litt etter behov, jeg setter nåler øverst, nederst og på hver kvart, så ermet ikke forskyver seg, og det er lettere å se hvor mye erme du skal ha festet til den delen av ermehullet. Denne gangen ble det flere nåler.
Etter å ha festet ermet på utsiden, sydde jeg med lange sting (ala tråklesting) belegget på innsiden. Det er kjappere, for da har du allerede utsiden festet greit.
Og vips (vips og vips, det skal ta tid) så har du en genser med isydd erme. Lurt å sy på det andre og.
Hvor kan jeg lese mer om montering?
Joda; Vanja har skrevet en
kjekk monteringsguide på Koftegruppa på facebook. Gratis og greier!
Ellers slår jeg opp i
Tove Fevangs Klassisk barnestrikk, der et digert sistekapittel viser deg trinn for trinn hvordan du monterer klassiske kofter og gensere. Boka anbefales for det kapitlet der.
Nok bilder nå, mamma!
Men om du har lyst til å slå følge på min nyoppretta instagramkonto til bloggen, og se mere minutt for minutt av pågående strikketøy, finner du meg som
Meretemonster. (bloggen er i aller høyeste grad levende, altså!)
Jeg er ikke overbevist: Dette ser vansinnigt vanskelig ut. Imponert!
SvarSlettJeg blir ikke lei av å lese om dragegenseren! Verken mønsteret, fargene eller monteringa! Åh, du er flink altså! Mari.
SvarSlett