Sokker i lange baner

Jeg er svak for å strikke gaver. 

Gjerne hverdagsplagg, de vanlige tingene som du har rundt deg i hverdagen,  og som gjerne kan være helt enkle, men allikevel en liten gullkant på.  Ikke en bokstavelig gullkant, men når jeg vet at noen har brukt tid på å finne noe til meg, eller lage noe, så gir det en gullkant. 

Denne gangen er det sokker. I sommer strikket jeg sokker av garn fra villsauer  i Tvedestrand.  Jeg tror de sauene har det bra ute i skjærgården i Tvedestrand. Siden jeg ikke helt kjente strikkefastheten på garnet,  så strikket jeg sokker fra tåa og opp, Fleegle socks, noe som er favoritten min når jeg ikke kjenner garnet så godt ennå. 

Sokkene har med seg minner fra en fin ferie i Telemark, og ble gitt bort i påsken til barnas farmor. 

 Og siden farfaren også har bursdag kort tid etter, så strikket jeg et par sokker i påska i Lofoten Wool, i Lomvi. Garnet er hvit helårsull fra Røst tvunnet med sauefarget høstull fra nordnorge. Garnet er merket med at det er ull fra lykkelige sauer. (Usikker på hva som skal til for å gjøre sauer lykkelige, men myk ull er det iallefall )

Samme oppskrift her og, Fleegle socks fra tåa og opp, og så er det praktisk å ha en herrestørrelse å måle på underveis (også kalt sønn) . 

Hverdagslige gaver til å bruke i hverdagen, men gitt med omtanke (og med garn fra blide sauer) 

Siste sokkepar ut ble babysokker, strikket til kollega. (Dvs til kommende baby, jeg har ikke så unge kollegaer at de er babyer) 

I gul Arwetta,  fordi det er aldri feil med knallfarger på babysokker, for de leter man alltid etter. 

Sånn sett var det fint med regnfull påske, jeg rakk å strikke to par sokker og ett par votter i løpet av påsken.