Ullkjole

Å strikke en ullkjole,  er omtrent som å strikke to gensere på rappen (sånn bortsett fra at du slipper unna med ett par ermer). Så når du tenker at nei, kjole tar altfor mye strikketid, så nei. Egentlig ikke. 

selvfølgelig kan du kjenne på litt avmakt og apati når du har strikket så langt at du hadde vært ferdig hvis det var en genser, og du begynner å forhandle med deg selv om at kortkorte ullkjoler sikkert er det nye hotte, men da er det bare å fortsette. 

 

Forhandlingene mine strandet ved kneet. Lårkort var ikke forhandlingsbart, siden jeg hadde tenkt å bruke kjolen, men helt ned til gulvet var heller ikke naturlig.  Knelengde er da tipp topp. Alle fornøyde. 

Hvis jeg ønsker å være dristig, så er den litt gjennomskinnelig i motlys. Men jeg drasser sjeldent med en stor lampe som jeg kan stille meg foran, så det er mer et teoretisk problem. 

Garnet er kjøpt hos Studio Moyo i Fredrikstad i sommer, men det ble liggende litt på vent, mens jeg strikket mengder av votter istedet. 

I juleferien husket jeg på at jeg hadde en ullkjole underveis, og strikket desperat for å holde varmen.  Minus tjueni grader ute gjør noe med fokuset. 

Irriterende nok å da bli ferdig mer mot våren, men jojo,  det blir alltids kaldt igjen.  

Jeg elsker den rustrøde Isager Tvinni (brult dobbeø tråd) og så passer Isager Alpaca 1 til de tynne stripene. 

Mønsteret er Arosgenser av PetiteKnit,  og mønsteret har en tilpasning til kjole. De fleste har strikket den fotsid, men jeg tror jeg får brukt en knelang kjole mer. Pluss at da blir man jo ferdig.  

Mønstret anbefales, for den sitter veldig fint over skuldrene, og i et genser/kjolemønster er det ganske viktig.  

Gratulerer med ny kjole, Merete!