Mange perler små

Til høsten er det konfirmant i hus, og jeg har lenge tenkt at jeg har lyst å sy bringeduken til Hardangerbunaden, for det må jeg jo få til? Jeg har tenkt på det i noen år, og nå måtte jeg starte hvis jeg skal rekke det til august.  Klassisk at man jobber best med en deadline? 

I samråd med kommende konfirmant,  fant vi et mønster og farger som hun likte, og så bestilte jeg materialpakke på Perlebetta, en som spesialiserer seg på bringeduker til hardangerbunader. 

Og jommen får jeg det til! Innså fort at jeg måtte ha en lampe med lys og forstørrelsesglass, så jeg kjøpte meg det på  Kjell og Co, og det gjorde stor forskjell for jobben. Det er små, små glassperler og mye mønster, og en tynn nål som er vanskelig å tre tråden i, hvis du ikke har godt lys. 

Siden det er smått, så trenger jeg tålmodighet og god tid, men det er motiverende å lære seg en ny teknikk, og mestre det ganske fort. Vakkert blir det! 

 Mønsteret vokser frem. Etter å ha sydd perlebroderiet, skal det sys til stoff og endel annen montering, litt spent på den biten. Men først skal noen tusen glassperler plukkes opp en og en, og sys fast til strameien. 

Det er stas å sy til konfimanten.  Bunaden er satt sammen av mange deler av bunader vi har i slekta fra før, og det er mye historie i det. Det manglet bringeduk, så jeg fikk et spark bak til å sy. De kan jo kjøpes ferdig sydd, men det er jo noe eget med å få det til selv. 

Krysser fingrene for at jeg blir ferdig i tide!