Av og til er ti gram nok

Jeg gav bort ti gram med kasjmir og ull nettopp. Det høres lite raust ut, og ti gram er ikke så mye å bli varm av, men når de ti grammene er forvandlet til en liten lue, så er ikke ti gram så puslete allikevel.

En smørmyk lettvekter av ei lue, sendt i posten sammen med et par skinntøfler som jeg en gang trodde skulle bli brukt av datteren, men som jeg i barseltåka for mange år siden la innerst i skapet, og vips var det elleve skonummer siden.




Denne lua er en av de store slagerne på Ravelry og ellers blant strikkere, og det skjønner jeg godt, siden den egner seg godt til restestrikk og gavestrikk, er gratis, har god passform og har ikke montering.

Jeg gjorde fellinga midt foran litt mer dekorativ med å felle med midtmasken midt på, slik at masken legger seg som en fin rad oppå fellinga, godt forklart i billedserien her.

Storesøster til lille nykomlingen fikk denne vesten i samme garn for to år siden, så da var det litt moro å strikke fra samme nøstet til lillesøster også. Vesten brukte jeg 25 gram til, så det er fremdeles litt garn igjen. Ikke verst å strikke en vest og en lue, og fremdeles ha garn igjen av nøstet.




Og garnet?
Holst Noble, kasjmir og ull i lett blanding (5 % kasjmir).  Mmmm.

Danish blue

Dere gjetter aldri hvilken fornøyelsespark vi var innom i sommer.

Jeg var forbauset over mangelen på strikkepinner i bruk der, da det var absolutt tid til å dra frem strikketøyet når man har en sønn som syntes at Polarekspressen var såååå kul, og gjerne skulle dit flere ganger enn en, sammen med resten av norske og danske barnefamilier. Køstrikk = gjør ikke noe med lang kø.
Strikketøyet var også kjekt når datteren vil ta båtturen inn i pirathulen fjorten ganger, og siden det var halvmørkt i båten, var det fint med 1 rett, 1 rett ,1 rett ad nauseaum.



Vi rakk altså en tur til Legoland i sommer, og jeg meldte meg som kartleser (kartlesere kan nemlig strikke samtidig, noe ikke rattholderen kan) Noe jeg har stor glede av i Danmark, da jeg bruker mye av tiden på å kikke på danske stedsnavn, og uttale dem med håpløs dårlig aksent.

Og så er det moro med alle variasjonene over samme tema:
Skamstrup
Mogenstrup
Marup
Ågerup
Karlstrup
Nordrup
Tebstrup
Dallerup
Ørnstup
Mørup
Grumstrup
Fårup




Strikketøyet fikk også være med til Italia, der vi feiret bryllupet til svoger og svigerinne (derfor italiensk gulvflis som bakgrunn til umontert sokk). Strikketøyet kunne ikke være mer konsentrasjonskrevende enn samme sokker, siden vi kjørte etter skiltene og Google maps (funker finfint!), og italienske veier er trange og svingete, iallefall i de vakre landskapene i Norditalia. Men å følge med på mønster mens man leter etter rett vei, da var det greit med noe smått.



Å kalle sokkene for Danish blue ble da passende, da de er strikket i stort sett Danmark (og Italia), i  dansk garn (Holst Noble) i fargen glacier (lyseblå), sånn for å se hvor mange sokker man får av 50 gram med garn.
Danish blue er engelsk for Danablu, en blåmuggost, og det kan muligens sokker lukte etter en stund? (Ok, litt lang assosiasjonsrekke der)

Tre sokkepar (nesten), får man av 50 gram Holst Noble. Jeg strikket på pinne 2, så de er trolig passe fra 0-3 mnd. Mosters babystrømper fra Nøstebarnboka har en utrolig festlig legg, skikkelig fotball sådan, men de er lange, og sitter på.

Holst Noble er et garn fra Holstgarn med 5% kasjmir og resten geelong ull (visstnok en fancy ulltype). VELDIG deilig og mykt, kan brukes der du ellers ville brukt tynn ull som Shetland soft og nøstebarnull, men mykere. Og et pluss at man kan kjøpe fargekart, for netthandel og fargevisning er ikke alltid like lett.

Veldig lett å overtale

Svake menneske.
Holstgarn har kommet med et nytt garn, Noble,  som er en blanding av Geelong ull og kasjmir, (googler jeg geelong wool, så kommer det at det er et sted i Australia, kjent for ullproduksjon og kvalitetsull) og det hørtes utrolig deilig ut.

Jeg HAR mye deilig garn i lageret, men det var lite kasjmir der. Så jeg overtalte meg selv til å teste iallefall litt garn, så fire nøster og et fargekart kom over Skagerak. Jeg er veldig lett å overtale, iallefall de kveldene jeg er gåen etter jobb og sitter og surfer på garnbutikker. Ikke rart jeg har et omfangsrikt lager.




Og hva strikker man med bare litt av hver farge som jeg bestilte litt på måfå?

En vest eller flere! Jepp, vest er gjennomgangstema for gaver her i gården. Vest er utrolig kjekt plagg til babyer som er mye på gulvet og trenger litt lunt eller litt pynt over en kjedelig body, og er en super barselgave. Og så trenger du ikke lure på om du har garn nok til ermene.

Vesten er Cirka, en sjarmerende liten og enkel vest.  Og gratis er den og. Jeg brukte 25 gram (!) på en i str ett år, og pinne 2,5.

Den er strikket i et stykke, starter med forstykke og over hullet til hode, og slutter på bakstykket. Sånn strikket jeg den. Og angret etterpå at jeg ikke heller strikket rundt fra kanten og opp til ermene og strikket forstykke og bakstykke hver for seg der heller. Og masket sammen på skuldrene. Jeg fikk for meg at jeg ikke ville ha en søm på skuldrene eller ikke gadd maske sammen, men istedet ble det en søm i hver side. Pest eller kolera.



Deilig, mykt garn altså. Og så liker jeg at det er merket med ull først, siden det er mest av ull. 5% kasjmir er ikke mye, men nok til å bidra med litt luksus. Handler du på ebay kan du finne masse kasjmirull billig, men jeg anbefaler å sjekke innholdslisten før du bestiller. Det er stor forskjell på 100% kasjmir og 5% i pris og mykhet.

Konklusjon herfra; garn og vest kan anbefales! (niks, ikke sponset). Pluss for at de har fargekart tilsalgs, noe vi nettshoppere kan ha god hjelp av når du er i tvil om skjermen din eller bildet lyver på fargen.