Testing, testing , 123...

Jeg har fått æren av å teststrikke for Pinneguri, og har fått garn i posten for å teststrikke med. Wollmeise - nytt bekjentskap for meg, artig å teste ut nye garntyper og mønstre. Rødfargen Ruby Thursday er iallefall utrolig dyp og fin!
Stay tuned.

Alfred til Alfred

Noen ganger faller jeg pladask for et mønster, og bare mååå strikke det. Så i tilfelle med genseren Alfred fra Wilfert, en dansk strikkedesigner (ikke overraskende at det var dansk?)
Jeg hadde på følelsen at jeg hadde sett genseren som gratismønster et sted, og etter å ha lett meg grønn og gul, dukket plutselig tipset opp i LiseLottes blogg (slagtenhelligko.dk) at voksenutgaven ligger gratis på nett, og barneutgaven i glattstrikk ligger her, og da er det ikke hokuspokus å kombinere de to. Og volia, Alfred kom av pinnene.


Nydelig struktur og særs enkel å strikke. Strukturen er totalt seks omganger; to omganger 1 rett, 1 vrang, så en omgang rett, og så to omganger med 1 vrang, 1 rett, fulgt av en omgang rett igjen. Veldig effektfullt, ser nesten litt kurvflettet ut.
For de som synes det er for lite mønster til gensere til gutter der ute; her er et godt forslag! Jeg har jommen lyst til å strikke samme til Hr Monstermønster.

Frøken tull-og-tøys er vanskeligere å fange med kamera for tiden, hun skal mest fjase og helst holde kameraet selv. Akkurat det er litt for dyrt om blir ødelagt (broremann tok knekken på kompaktkameraet ved samme alder) så hun får ikke viljen. Kjipasmamma.
Alfred skal ikke til våre genserkurver, men til en liten herremann ved samme navn. Så er du tre år og heter Alfred, genser er straks på vei i posten, bare sånn fordi det er høst og kjekke gutter blir enda kjekkere i varme gensere.

En smuuule uskarpt, men her er fargegjengivelsen til garnet best (og øyenfargen hennes- fornøyd med å ha arvet den videre til begge arvingene mine).
Mønsteret er altså Alfred, fra Wilfert, lenger oppi teksten ser du hvor det er fra.
Strikket på pinne 4 i dobbel tråd Duo Merino fra Design.club.dk i str 3 år. Fargenr 530M, en nydeig melert grønnfarge, melert fordi det er blandet inn mørk saueull også. Min favorittgrønn. Brukte 140 gram totalt.

Superwash og hjerteklapp

Heldresser kan gjøre deg svett på flere måter, ikke bare når de sitter på kroppen. Denne heldressen som er strikket i Karisma Superwash fra Drops skulle få seg en omgang i vaskemaskinen sånn at den var ren og pen til avlevering i barselgave, og da jeg åpner vaskemaskinen og skal legge dressen pent til tørk, så hadde den vokst! IK!
Barselgaver er liksom meningen at skal passe første leveår iallefall, ellers er det lett at det blir lagt på vent og glemt til størrelsen er vokst forbi. (jepp, jeg hadde noen tøfler fra jeg var selv liten som jeg gledet meg til eldstemann skulle bruke, men de lå pent i kassen til størrelsen var forlengst forbi)

Jeg startet straks å krisemaksimere og planlegge erstatningsgave uten at jeg klarte å bestemme meg for hva, og mens jeg fabulerte og spekulerte, så tørket dressen. Og fant fasongen sin igjen. Puh!
Dressen er skviset på den smale 22mndingen kun for fotoshooten, siden den er str 6-12 mnd, og ikke str 1 1/2-2 år som er klesstørrelsen hennes. Mørkegrått og mellomgrått er muligens dystre farger for en baby, men den blå kanten gjør litt med det mørke.
Heldressen er en av favorittene mine i babytøy, vi brukte den masse til kjøring (ikke noe hull som du må lete etter i bilstolposen) kjekk som ullag i voksiposen, og passe varm til overgangsårstidene.
Og selv om jeg har førti milioner knapper, er det ikke rart at jeg alltid må på butikken og finne noen andre?
Faktaboksen:
Heldress fra Nøstebarn (side 58) strikket i enkel tråd Karisma Superwash. Ikke alle liker håndvask like mye som meg :) Strikket minste størrelse, og la på noen cm på armer og ben, men beholdt maskeantallet, selv om jeg brukte et annet garn. 250 gram totalt av de tre fargene gikk med.

Siste rest av bestillingen

Siste rest av bestillingsstrikken kommer nå. (Jommen er det bloggestim i august, muligens abstinenser siden jeg blogget lite i juli?) Sparkebuksa i nestforrige innlegg var med på bestillingen, samt to babyluer og to par Mosters babystrømper, begge oppskrifter fra Nøstebarn.

Lua umontert ser flaggermusaktig ut, og strengt tatt er jeg mer fan av luer som ikke skal sys sammen. Men sååå mye søm er det ikke, ok,da. At jeg gikk litt surr i økninger og fellinger og gav flaggermusen en ekstra vinge er sånn som skjer. Oppdaget det i det jeg skulle sy sammen, og syntes diagrammet var sååå galt. For feilen måtte jo være i oppskrifta? :)
Her en dag så jeg noen som hadde strikket denne med et felt i hver farge, og det var kult! *noterer bak øret til neste gang*

Med på bestillingen var det med garn også til to par sokker, ønsket var et par med brede striper (2 striper i hver farge)og ett med tynne striper (1 stripe pr farge). Igjen et mønster som skulle sys sammen, hrmf. Men de er supersøte i rillestrikk, og det er lett å sy sammen pent. Skulle tro det var en kommende fotballstjerne som skal ha sokkene, da fotballeggene er ganske markerte her, men de er gode og lange.
Jeg strikket samme sokker til hentesettet til datteren, men da i helhvitt. Funker finfint i både stripete og ensfarget versjon.



Da var bestillingen utført, og sendt i posten! Ah!
Faktaboks:
Alle mønstre fra Nøstebarnboka, og alt garnet er totrådsgarnet fra Nøstebarn. Strikket på pinne 2,5 (jeg strikker løst). Luene veier 30 gram tilsammen og sokkene veier 30 gram per par. Kjekke restegarnspuslerier,altså.

Pus møter arbeidshest

Utrolig moro å høre om dere andres første genserprosjekter; det gikk mye i pusegarn og åttitallet, skjønner jeg! Hoho! Muligens derfor jeg fikk endel blandete, nei-ikke-gjør-det-kommentarer da jeg blogget at jeg hadde startet på en mohairgenser.
Magefølelsen er fremdeles blandet, så den ligger i kurven ennå, men jeg gjør et nytt puseforsøk med å kombinere Silk Mohair med Sisu, altså kosemoseoverdosegarn møter superstraighte og hverdagslige sokkegarn i lang jakke til meg selv. Vi får se. Jeg har allerede byttet farge, og er spent på om det blir brukendes.
Ellers må jeg dra frem Strikkepanjas første genser; jeg trodde jeg var ambisiøs tenåring! Jeg bøyer meg i støvet for ungdommelig pågangsmot! Og muligens der ligger kanskje løsningen? Så lenge ingen forteller deg at du ikke får det til, så får du det til (om resultatet muligens blir litt kreativt :)

Bestillingsstrikk, en sjeldenhet

En sjelden gang i blant gjør jeg litt bestillingsstrikk, men det hører til sjeldenhetene, siden jeg inni hodet mitt da får prestasjonsangst og blir superperfeksjonist i tilfelle mottager blir skuffa. Så det hører altså til sjeldenhetene, siden jeg helst vil strikke uten å ha hjerteklapp. (Joda Åshild, jeg har ennå lyst til å strikke jakka di !)
Nå kan det altså høres ut som jeg er slurvete med egne ting, er nok pirkete der og, men da trenger jeg ikke lure på om mottager liker at jeg endrer mønsteret eller ikke. Jeg tror jeg ikke er alene om å bli superpirkete på andres vegne.

Men altså, bestillingsstrikk sto på tapetet; Nøstebarn sin sparkebukse i strukturstrikk. Jeg innrømmer å ha bladd forbi denne i boka, muligens fordi jeg ikke brukte så mye sparkebukser til ungene mine da strikk-til-egne-babyer-perioden sto på som verst, men den er i grunnen ganske gammeldags kul.
Den har ekstreme mengder med dobbel perlestrikk på tynne pinner, så halvveis var det litt trått, men resultatet er verdt jobben.

Skulle du strikke denne noen gang, så kan jeg kommentere at nøstebarn er ørlite knappe med opplysningene på denne, feriehjernen min klarte ikke å tenke ut at forstykket og bakstykket med selene skulle være like lange før økning til ermehull, sånn i ettertid er det selvsagt, men ikke der og da.
Dobbel perlestrikk blir ikke perfekt når du strikker økning for bleierumpa med forkorta rader, men etterpå er det det knapt synlig at det ikke stemmer akkurat med to-tre masker. Uansett hvor mye avrevet hår du i frustrasjon har dratt ut.
Jeg laget icordbånd i livet, det står ikke i oppskriften, men ellers er den fulgt punkt til prikke.
Buksa er strikket på pinne 2,5 og det gikk med 75 gram totrådsgarn fra Nøstebarn,i fargen Jeansblå. Oppskriften fås på løsark på Nøstebarn fra 8 kr, eller side 31 i boka.
Så, er du like nevrotisk som meg på bestilingsstrikk?

Gode minner fra strikkestarten

Mulig jeg ikke var en helt gjennomsnittlig fjortis (har en mistanke om at de fleste fjortenåringer har samme tanker om seg selv) siden jeg synes det var stor stas da mamma og jeg tok en tur innom en garnbutikk i Glomfjord en sommerferie, og mamma spanderte mønster, garn og pinner til min første selvstrikka genser. På ferie i barndomshjemmet i år dukket mønsteret opp (men genseren har en uviss sjebne)
Tjue år etter er jeg imponert over mangel på selvinnsikt eller den store mengde selvtillit som fikk meg til å velge en genser på pinne 2,5 og babyull som garn til første genserprosjekt til meg selv?
Ett år senere var jeg ferdig, og da likte jeg ikke rosa og lyseblått lenger. Typisk?
Hva var din første genser? Og burde mamma hintet om at pinne 4 muuuligens hadde gitt meg raskere resultater?

Reisesokker

Heldigvis kan en skifte mening om det meste.

Sokker for eksempel,syntes jeg før var strikkeglededødaren av flere grunner (sokk nummer to, hull ved hælsnuing, masse arbeid som ikke synes og Ulvangsokker er jommen billige)


Men mirakler kan skje; om man skal bruke så heftige ord om noe så hverdagslig som sokker; jeg har oppdaget gleden ved tynne ullsokker på pinne 2, tå-opp for restegarnstrikk, hæl kan strikkes uten hull og at de er jommen greie som reisestrikketøy og strikking i mørket når ørtende vers av aiaiaiaiai-boff synges for liten kropp som sloss mot søvnen.

Pene ble de ikke, så mesteparten av bildet viser heller pianoet vi har fått på plass, etter å hatt det stående sørpå i to år. Velkommen hjem, piano!

(Sokkene er pinne 2, tå opp, etterpåhæl etter Stickamera sin oppskrift, og ett nøste fabel i grønnblandings og litt grå sisurester på hælen og vrangborden. )

TTT

TTT =Ting tar tid, særlig når det gjelder flytting og oppussing og bloggetid og sommer. Tilgangen til nett i sommer har vært tynn, og da jeg hadde en kveld til å blogge, var det 23.juli og den kvelden føltes det helt feil å tulle og vase om sommerstrikking og stygge sokker. Det er en tid for alt.

Flyttinga har også gitt litt lite nettilgang, og vi vil rette en spesiell takk til NexGentel som presterer å bruke 8 uker på å gi oss bredbånd, når de på sidene sine snakker om 2-4 ukers leveringstid. Nuvel. Altså særs sporadisk blogging fremover til syttende august. Arg. Vi har fått låne mobilt nettilgang, så litt sjans har vi.

Vi har altså flyttet til eget hus her på Helgelandskysten, og sønnen har laget rakettdørskilt til ytterdøra, med generøse mengder med lim og perler og flammer i filt. Vi har nå kasser overalt, og merkingen kunne vært bedre, hehe.

Men strikking har det blitt i sommer:

Facebook er kjekt for oppdateringer om familieforøkelser. Folketallet på sørlandet økte med en liten mandalitt til i sommer, og da var det passende å sende bittesmå selbuvotter til avleggeren til en museumsansatt. Yngstebarnet her brukte votter fra dette mønsteret første leveår, og de var av de beste vottene med passform og ynde, så jeg satser på at de kommer til å være like fornøyd som oss.

Strengt tatt skal det være blondekant nederst siden lille ny er hunkjønn, men av ren og skjær latskap ble det vrangbord med 2 rett, 1 vrang istedet. Sjansen på at noen kommer til å påpeke at hun har guttevotter er vel tynn.

Mønsteret er fra Rauma LV-5 Selbustrikk, et mønsterhefte jeg anbefaler på det sterkeste om du liker flotte selbuvotter og strømper og tilbehør. Masse flotte diagrammer og en kort presentasjon om Selbuvott-tradisjonen. Fås på Husfliden.