Lady sings the blues

Enda en Clara ble strikket i høstferien i Kroatia, men av en eller annen grunn tok det superlang tid å få sydd på knapp og festet tråder. Og ikke minst tok det lang tid å ta bilde, siden dagslyset er borte innen jeg kommer inn døra etter jobb. Heldigvis er det ikke lenge til sola snur.

Denne gang strikket i Babysilk på pinne 3, passer omtrent til en 3-6 mnds bebis.
Akkurat nå er det bare gutter som venter på å komme til verden, så den parkerer litt på hylla til pynt i mellomtiden.

Flettemette

Som noen kanskje har fått med seg, så er jeg en flittig bruker av meitai til sønnen. Nåja, flittig og flittig for tiden, hverdagene er mest kjøring til og fra barnehage og i helgene er det mest beina som gjelder, men tidligere var jeg en ivrig kengurumamma.

Bæreselen er fremdeles med på gåturer, siden det er kjekt å ha med i tilfelle små ben ikke orker mer. Å ha med vogna sånn i tilfelle er litt mer styr. For all del, gutten er glad i vogna si også, og vil veldig gjerne gå tur med den, akkurat nå vil han helst trille selv.

Hvor var jeg? Når man bærer i meitai stikker bena ut på siden, og det er lett å få en glipe mellom bukse og fottøy. Mange nettbutikker selger babylegs, leggvarmere til babyer, men det er jommen enkelt å strikke selv! Og for å sprite dem opp litt, og samtidig gjøre dem tøyelige, valgte jeg et flettemønster istedet for ribbestrikk.

Lina er egentlig et luemønster, her knabbet jeg flettene fra. La opp 60 masker med Lanett på pinne 2 og strikket til det var nok. Såklart brukte jeg restegarn, og såklart manglet jeg nok til å fullføre. Og restegarnet økte igjen, siden jeg måtte kjøpe et nøste for å bli ferdig. Er det rart garnlageret vokser?

Strengt tatt et flerbruksplagg, disse funker vel så bra som pulsvarmere.

Vakre småsaker

På vandring gjennom webben dukket Rosa Pomar opp. Portugisisk blogg med en liten nettbutikk også, og heldigvis bittelitt tekst på engelsk. Så jeg drømte meg bort i vakre stoffer og bånd, og fikk tre meter Rødhette hjem i posten.

Akkurat nå ligger det på stuebordet mitt til å kikkes på litt ekstra, og planen etterhvert er å sy det fast som pyntebånd på ei lita jakke. Nydelig, ikke sant?

Camilla Engman har også designet et bånd for henne. Pussige greier, for jeg har lenge siklet på noen trykk av henne, og ahem, det er på vei i posten. Trykkene, altså.

Postmannen her i byen er vennlig nok til å slepe av seg skuldra for å levere de fleste pakkene til postkassen min, da vi bodde i Oslo fikk jeg hentelapp uansett hvor liten pakken var. Men de kan adressen min godt nede på post-i-butikk nå.

Jeg vil spise et barn

Noen bøker blir man skikkelig glad i.
Jeg vil spise et barn er en av yndlingsbøkene til sønnen, dvs det er sønnens bok, men min favoritt blant bøkene hans, og han er fan han også.

Så at det er monstre på klærne hans er kanskje ikke så rart?

Og ja, det strikkes og strikkes i krokene. Hjemmestrikka julegaver blir det ikke på alle i år, for jeg har friskt i minne 14 pyntehåndklær i dominostrikk som nesten gav meg senebetennelse. Men noen ligger tynt an... så brødre, se opp for hjemmestrikka dorullholdere, rattvarmere eller nesevarmere i rosa akrylglitterpels!

(Kort sagt, har dere noen fargeønsker, så er dette tiden å hinte forsiktig, men glem sokker, hvis du ikke har lyst på en enslig sokk til jul, i blondestrikk)

Gamle synder frem i lyset

Jeg har vært i gamet en stund, strikket mine millioner med masker og hatt stor glede av hobbyen min. Onde tunger vil påstå at grunnen til at jeg har strikket millioner med masker er at jeg har svevd i den villfarelse at jeg strikker stramt (hahahaha, snakker om elendig selvinnsikt) og derfor laget sirkusteltaktige plagg.

Jeg har noen gamle synder fra nittitallet jeg har gjemt innerst i skapet, og som klappes litt kjærlig på når det stables ting oppå dem igjen. En gang var jeg fryktelig glad i disse, så de fortjener litt visning, og litt fnising over nittitallet.

På nittitallet var XXXXL helt in, jeg lånte klær av min far, ikke av min mor, og ingen ante hva slags kroppsfasong de andre i klassen hadde, siden vi hadde melsekker til gensere. Utrolig nok mistet jeg ikke motet av å strikke gensere på den tiden, selv om jeg har vært fan av tynt garn helt siden da.



Denne Raumagenseren strikket jeg i forrige århundre, nærmere bestemt 1995. Tradisjonell, men allikevel farger som jeg fremdeles kan vedkjenne meg. Og omkretsen? 130 cm! Hahahahahaha! Det er jo plass til to inni, samt et sirkusorkester.

Likevel; den ble flittig brukt, og mykere og mykere i bruk. Finull er kjekk sånn.



Dette er yndlingsgenseren min! Jeg reiste med TenSing Norway etter videregående, ungdomsarbeid i regi av KFUK/M, og det var som et slags folkehøyskoleår, bare i utlandet. En periode kunne man se hvem som hadde reist på noe sånt eller hadde vært på folkehøyskole, man kom ofte hjem med en hjemmestrikka, knæsjfarga genser i batikk eller hønsestrikk. Og dette er min :)

Noen som ser en kjent skjelettfisk?

Og gjett hva omkretsen er? 130 cm. Montro hvorfor jeg ikke bruker den. Montro det.

Hals over hode

Det merkes at det er lite dagslys på vår halvkule for tiden, det er vanskelig å få tatt noen greie bilder som ikke er blitzherpa eller umulige å se. Synes jeg ser tendensen til at det ikke oppdateres så heftig på bloggene jeg følger med, men det kan jo være at man ikke har lyst å avsløre julegavene heller?

Jeg har iallefall strikket et nytteprosjekt siden sist; sønnen trengte en hals til barnehagebruk.
Han har trengt det lenge, men så var det å huske det når man starter på nye prosjekter?
Og som ledd i mitt spede prosjekt om å strikke mer uten mønster, så har jeg laget et selv.
Kan fint pyntes med monstre, initialer eller paljetter om man vil slå ut håret.

Jeg brukte Lucca på pinne 3, med en strikkefasthet på 21 masker på 10 cm.
Denne halsen passet godt til en toåring. Justerer du i størrelsen, ta utgangspunkt i hvor tjukll i huet ungen er, sånn at du justerer antall masker du legger opp i vrangborden.

Legg opp 80 masker på pinne 3, strikk rundt vrangbord med 2r og 2vr til 12 cm eller passe lengde til at den kan brettes dobbelt. Strikk så en omgang rett, og sett merke ved start, nytt merke etter 30 m (foran), nytt merke etter 10 m (skulder), nytt merke etter 30 cm (bak) og siste 10 m er skulder.

Ved merkene øker du en maske på hver side, slik at du øker med 8 masker totalt hver omgang.
Neste omgang strikkes rett uten økninger.

Strikk disse to omgangene til du synes halsen er bred nok, jeg økte 11 ganger. Strikk så en omgang vrang, en omgang rett, en omgang vrang, en omgang rett og en omgang vrang, og fell av.
De siste omgangene er for å slippe rullehals.

Værsågod!

Jepp, det blir brukt

Ingenting varmer en strikker mer enn å få tilbakemelding på at det man strikker blir brukt av mottager. Øydis sendte mail med bilde av knuskjekke O som poserer i "#¤"#¤-genseren og hjelmlue i Babysilk. Det er råstas med tilbakemelding!

Hjelmlua er fra Sandnesheftet Tilbehør, siste side. Jeg brukte Babysilk istedet for Smart, siden jeg ville plage Øydis med håndvask liker Babysilk mye bedre enn Smart.

Poromlua innså jeg at jeg ikke hadde håret til, og sendte den i posten til vakre Helga som har Helga-hår (sånn hår man snur seg etter på gata, altså ikke mitt) og det var visst kjekt å få overraskelse på en sur høstdag. Memo til meg selv; gjør mer sånn.

Flerfarget garn

For tiden er jeg veldig fascinert av garn som skifter farge selv. Strikkebutikker og blogger er fulle av gensere, sjal og SOKKER, ikke minst sokker som skifter farge selv og som har masse farger sammen.

Jeg tilstår, jeg synes det blir rotete. Kontrollfriken Monstermønster vil helst vite hva neste farge er, sånn at jeg får tid til å tenke på om det passer sammen eller ikke. Samtidig er jeg litt delt, jeg synes nemlig garn med masse fargeskift er supernydelige som hesper, de skinner liksom litt mer enn kollegaene.

Men det er forskjell på mangefarget garn; noen har korte fargeskift og gir omtrent fruktsalatfølelse med masse farger om hverandre, mens andre har lange skift som glir over i hverandre. Jeg tilstår å ha kjøpt inn litt Evillagarn som har lange fargeskift og litt Fabelsokkegarn som har korte. Evilla, fordi jeg fant arbeidene til Ruth Sørensen
og falt pladask. Men om de blir realisert?

Dette er en genser jeg strikket til nevøen i str tre år i garnet Yarn Tree Hill/Jojoland Melody kjøpt på Ebay. Det har litt Evillatendenser med lange fargeskift, siden det er tre tråder i ulike farger som er spunnet sammen, og de skifter farge en etter en. Så du får ikke de skarpe overgangene. Tynt og passe myk er det også. Det er en modifisert rullegenser, jeg har hatt mye bruk for Nøstebarnboka som basismønsterbok. Kjekt med størrelseanslag.

Under hele strikkinga på pinne 2 1/2 lurte jeg på om det ble helt som jeg hadde tenkt. Det ble ikke det. Genseren ble en grei, tynn barnehagegenser, men fargene blått og grønt og gult ble ikke helt som skjermen viste.

Så da lærte jeg det. Og legger flerfarget garn på hylla en liten stund fremover.

Noen som vil ha 7 x 50g med flerfarget Melody i blått, grønt og gult?

Redigert:
Kiwa var førstemann til å tilby seg til å gi garnet et nytt hjem, så nå sendes det med posten straks jeg har fått adressen. Kiwa, jeg har sendt deg PM.

Nupp i femte potens

Min egendesignede Luccagenser er fantastisk god å ha på seg. Myyyyyk, passe varm, nevnte jeg myk?, fin farge og tweedeffekt, men den nupper! Ik! Jeg har brukt den omtrent daglig siden slutten av august, og nå ser den altså ganske gammel ut.

Kanskje er garnet rett og slett for mykt spunnet? Det kan være at jeg har hatt uflaks med partiet jeg kjøpte, men jeg kjøpte i to omganger (kan jo være jeg fikk samme parti allikevel).

Sukk. Den er så fin og grei som hverdagsgenser og jeg har skrytt veldig av Lucca til fjern og nær. Liker ikke å måtte bite i meg det igjen. Så jeg går med den i trass. Akkurat nå har jeg fullt på pinnene, men etter jul starter mønsterjakten til neste genser. I noe annet enn Lucca.
Til garnets forsvar; fasongen på plagget har vært upåklagelig.

I blogger ser man stort sett de ferske resulatene, og aner derfor ikke noe om garnet eller fasongen holder i bruk. Har du noe anbefalinger og advarsler, tar jeg gjerne imot!

Vive la revolution!

En gang i blant okker og aier jeg meg over at vi har forlatt sivilisasjonen (jeg innrømmer at jeg savner vennene i Oslo, sukk) men det skjer ting i distriktsnorge også. Jeg har fått mail!

REVOLUSJONÆR STRIKKING

Lisa Anne Auerbach fra USA kommer til Agder Kunstnersenter i Skippergaten fredag 7.november kl. 18.00 (Portvinsfredag)for å holde foredrag.I den anledning kommer også andre store strikkere, Annemor Sundbø som er grunnen til at Auerbach er i Norge, hun har nemlig latt seg inspirere av Sundbøs store strikkede ,,fillehaug”. Og Kirja Kongsback fra Gavstrik, danske strikkeres store strikkeforening. Og hvem vet om ikke det også dukker opp andre storheter. Oss, for eksempel.Hold av dagen og timen!!!

http://stealthissweater.blogspot.com/

Så joda! Jeg kaster meg i bilen og drar dit. Moro!

Remember, remember the fifth of november

Britene feirer Guy Fawkes-dag, og jeg feirer min egen. Idag har jeg inkassert et par skistaver fra en kollega (reinspikka mobbing, siden jeg i tolv år har brukt en ødelagt skistav som grunn for å ikke gå på ski) og løfter om fritt valg av strikkebok fra Amazon fra husets innvånere. Poems of color står øverst på ønskelisten, og flaks for husbonden så er den nettopp kommet i nytrykk.

Dagens spørsmål; når man bruker New Yorkgarnet sitt, har strikket to ermer, en bol og skal starte på raglanfellingen og SÅ MANGLER GARN, bestiller man da fra USA? Kaster det i veggen? Skuler stygt? Strikker med en annen farge? Feller av, og insisterer på at siste trend i ettåringsgensere er genserermer og bol teipet sammen?

Fikle, fikle

Jeg jobber litt med layouten for tiden.
Setter pris på tilbakemeldinger dersom det blir feks uleselig, altfor bredt eller blir håpløst å lese i nettleseren din.

Akkurat nå har jeg prøvd å gjøre bloggen litt bredere siden jeg synes bildene mine forkortes når de er liggende, etter tips fra Moseplassen.