24. november 2008

Jeg vil spise et barn

akrilles


Noen bøker blir man skikkelig glad i.
Jeg vil spise et barn er en av yndlingsbøkene til sønnen, dvs det er sønnens bok, men min favoritt blant bøkene hans, og han er fan han også.

Så at det er monstre på klærne hans er kanskje ikke så rart?

Og ja, det strikkes og strikkes i krokene. Hjemmestrikka julegaver blir det ikke på alle i år, for jeg har friskt i minne 14 pyntehåndklær i dominostrikk som nesten gav meg senebetennelse. Men noen ligger tynt an... så brødre, se opp for hjemmestrikka dorullholdere, rattvarmere eller nesevarmere i rosa akrylglitterpels!

(Kort sagt, har dere noen fargeønsker, så er dette tiden å hinte forsiktig, men glem sokker, hvis du ikke har lyst på en enslig sokk til jul, i blondestrikk)



4 kommentarer:

  1. Akrilles er en superpopulær bok her også! Spesielt når Dag Tore bytter ut navnet Akrilles med Adine. ææææ!

    SvarSlett
  2. Hehe, perfekt lektyre for små monsterbarn. <:~~~~~~>

    Jeg har noen umonterte gensre liggende fra "melsekkperioden", artig å se dem nå. De blir nok aldri ferdige. Like greit. Dine var finere.

    SvarSlett
  3. Den boka har æ sikla på flere ganger!!! Her i huset har vi voksne glede av bøkene: "Bæsj" av Stephanie Blake - som handler om den søte hvite kaninen som bare kan si bæsj. Dessuten morer vi oss storligen over boka "Kan jeg...?" av Petter Lidbeck og Lisen Adbåge - om jenta som vil prøve alt mulig.... Veldig morsom :)

    SvarSlett
  4. Fantastisk bok! Og flotte bånd, det blir spennende å se hva du tryller fram av dette. Jeg har kjøpt garn i dag til en viss Rauma-jakke...

    SvarSlett

TAKK for at du gidder legge igjen kommentar! Jeg leser alle kommentarer jeg får, og settes stor pris på.