Hundetenner

Jeg er godt i gang med å etablere snusfornuftig-gave-fra-tante-trenden i familien. Mulig er det derfor flere i familien som flytter til varmere strøk i ny og ne, for å slippe unna de hjemmestrikka genserne? Men nå er det ingen bønn for de som har flyttet tilbake, da blir det hjemmestrikka ullgenser, selv om du har bursdag i vårmåneden mai. Men her i Norge forblir det ikke sommertemperaturer hele året, det kommer alltids en høst og vinter der ullgensere kan plukkes frem igjen.

Femogethalvtåringen lot seg motvillig overtale til å teste fetterens nye genser til fotoshoot, hun så ikke helt poenget når det var en genser som ikke var til henne en gang. Argumentet med at den ser mye finere ut på bilder når det er et menneske i, og ikke en kleshenger, det synes hun ikke var hennes problem. Og det er jo sant. Men takk til femåring som allikevel godtar å ha på genser og herje i klatrestativ, mens mora herjer med kamera i nærheten. Det hjalp at det var litt kjølig i skyggen og.



Vi presenterer genseren Lasse av Susie Haumann, fra heftet Warm knits for cool kids.  Jeg kan trygt anbefale mønsterne hennes, mye fine ting, både til voksen og barn. Hundetannsmønsteret er lett å memorere, og bli fint i en stor flate som en genser. Litt hyggelig er det at denne genseren er strikket i det isblå garnet som jeg strikket nøstebarndress til lillebrødrene til bursdagsbarnet. Da hører de sammen, men er ikke likt, som søsken er.





Hundetannsmønsteret er oftest sett i svart og hvitt, men til en fireåring tenkte jeg at det var ørlite mer praktisk med isblå og grå, så den kan brukes i utelek uten bekymring. Størrelsen i mønsteret er fin, modellen på bildet er bare to år eldre, så det er derfor den ser litt liten ut. Jeg har litt lyst på å strikke samme i rødt og hvitt til husets åtteåring, jeg må bare ha litt pause fra hundetennene akkurat nå.



Hæ? Driver du på med det kameraet ennå? Nok nå! Må jeg blir streng, mamma?

jeg brukte litt over 100 gram med New Zealand lammeuld i isblå, og ca 90 gram med samme garn i mørkegrå, til en fireårsstørrelse. Strikket i dobbelt garn, så dette er en varm genser. Kjekt mønster om du ikke har strikket så mye mønsterstrikk før, for det er maks tre maskers trådsprang på omgangen.

Fullt utnyttet

En spontankveldstur med toget for å treffe venninne jeg endelig bor nær nok til å kunne spontanreise til. Kunne ha kjørt, men fytti så deilig å slappe av med blad, strikketøy, podcast (Nørdic knitting) og sushi i halvannen time. Akkurat nå kunne jeg bare blitt med videre med toget.... 

Heia togstrikk! 

Fullt av hull

Strikkelystene mine er ikke helt i samsvar med årstiden, for jeg fikk akutt lyst til å strikke et lite skjerfsjal i barnestørrelse, og skjerf er kanskje ikke det som roper VÅR høyest? Men siden jeg er en ullstrikker, så får jeg vel strikke ting som ikke er synkront med årstiden, siden det ellers ville diskvalifisert meg noen måneder av året.

Skjerfsjal ble det! Ett lite hespe Manos Serena som jeg impulskjøpte på Blå Tråd i Arendal i påska, ble forvandlet til et sjal i barnestørrelse. 50 gram var nok, det er fordelen med barn.

 

Egentlig hadde jeg tenkt å strikke et mer komplisert sjal, men fingrene mine hadde lyst til å strikke rett, rett, rett, og det flerfargede garnet trivdes godt med å vise seg frem i rillestrikk, så da jeg lette etter mønster på Ravelry, fant jeg 3S Shawl, som står for Super-wide, Super Simple. Det holdt det det lovet. Med 50 gram blir det ikke superstort, men akkurat passe lite til en femåring.

Hullradene plasserte jeg vilkårlig, det er rart med det som ikke er der, det er jo hullene som er mest fremtredende. Det er hullene som gjør blondesjal til det de er.



Du kan velge avfellingsmetode som du vil, men det er foreslått en strikket picotavfelling, eller musetagger som det også kalles. Kanten tar lenger tid å felle av enn du tror, (sånn er det alltid med sjal, synes jeg, lurekanter!) for du legger opp masker hele tiden underveis, for så å felle dem rett etterpå.

Greit forklart her hos Knitty.



Men å få tatt bilder av herligheten?

Når det er sol og varme på terrassen, og vi har kost oss ute i timesvis, da er det ikke skjerftid, mamma!Er'ru helt teit, eller?

Men som du kan se på den flyktende modellen, så er det stort nok til å bruke som bindesjal om ønskelig.



Og av de siste små stumpene av garn ble det små dusker på hver kant av sjalet. Jeg er ingen duskedame, men camomillesjalet mitt har dusker på endene, og det gjør seg. Så jo, jeg er visst en duskedame allikevel.



Gyngesauen, min venn i nøden stiller opp på modelloppdrag istedet, og demonstrerer med letthet at sjalet er stort nok til å gå rundt en gang, og ha endene nede, eller knyttet som et tørkle.

Jeps, mønsteret anbefales til alle sånne nøster som ble impulskjøpt og som man lurer litt på hva skal bli. Jeg har en svakhet for flerfarget garn når de er på hespet, men klarer ikke alltid bruke dem til noe fornuftig. Men som et lite skjerf funker det finfint. Rillestrikk og hull bryter opp det flerfargede, så det viser frem garnet bra. Og det er det perfekte reise- eller sitte i sola på terrassen-strikk.

Pinne 3 og 50 g Manos Serena (60 % babyalpakka, 40 % bomull (oi, strikket jeg med bomull?) ) gav et barnesjal.

Lasseliten

Hundetannmønster har jeg ikke strikket med før, men det er en fornøyelse. Fire omganger som går på repeat, med aldr mer enn tre masker trådspenn, det gjør mønsterstrikkinga både jevn, og rask. Følge diagram er kjekt det og, men til avslapning er intuitive strikketøy tha shit. 

Sånne små gensere er også portable, her  sett sammen med en omgang Hatt-over-hatt, der reglene stadig forandrer seg etter femåringens logikk. Da er det greit med et strikketøy som ikke krever konsentrasjon når den må brukes til å finne ut om det er Hatt over Hatt vi fremdeles spiller. 

Det funker som utestrikk og! 

Faktisk gikk det så greit at jeg er kommet helt til hit. Punktet på genseren der du setter sammen eller deler fra ermer og bol er magisk. Det er stedet jeg har mest forventninger til, enten jeg kommer fra topp eller bunn. 

Plutselig ser du at det er en genser, ikke bare små rør og et stort rør. Sånn om du var i tvil underveis om dette noengang ble et plagg. 

Og det å vite at det blir mindre masker etterhvert som raglanen jafser seg oppover, da er det land i sikte. Og heiarop på innspurten. 

Lasse og jeg skal bare vente på mer garn fra 123knit. Å strikke en genser med 100 g når oppskriften tipser om 150 g, gjør jo at sjansen for å måtte bestille mer garn øker. 

Genseren- Lasse fra Warm knits for cool kids av susie Haumann. Jeg bruker grå og isblå New Zealand lammeuld fra 123knit, dobbel tråd. Denne blir varm.

Hvor er ditt yndlingssted på strikketøyet? Slutten? Starten? Halsen? Ermet? Knappestolpene? Sokkehælen?

On the other side also used the silk of bind up

Det er flere enn meg som har minner om håndarbeidstimene på skolen der vi laget kyllinger eller snømenn av to slafsete pompomer, med detaljer pålimt med hvit skolelim og skjevklippet filt.

Jeg mistenkte alltid at vi skulle lage kyllingene fordi det tok så besatt med tid å lage duskene.  Først klippet vi ut to pappsirkler, som vi la mot hverandre, og surret og surret og surret tråden rundt, i et stadig mindre hull i midten.

Så klippet vi opp dusken på kanten, og snek en tråd mellom papplatene for å sikre dusken, og knyttet fast. Voila!

Joda, det er en grei måte, siden du alltid har papp for hånden (jmfr papirsøppelberget), men det tar jo ulidelig med tid!

Derfor var jeg superhappy da jeg fant pompomsett på garnbutikken. De har to halvsirker som du vikler garn rundt, og så setter til en sirkel som klippes opp, noe som betyr at det går mye fortere å vikle tråden på, siden du ikke må innom det hullet som stadig får mindre omkrets. Før hadde jeg et sett fra Prym, men klarte å rote bort favorittstørrelsen, så jeg kjøpte et nytt på matbutikken, siden Vikinggarn selger garn og duppeditter på matbutikker. Samme settet har de på Pickles, oppdaget jeg idag.

Så pompomsett anbefales på det sterkeste.




Bruksanvisningen anbefales, særlig teksten. Skal jeg gjette, så har noen synes det var utrolig greit med google translate, muligens rett fra kinesisk.

On the other side also used the silk of bind up. - takk og pris for at det følger med bilder til teksten.

Så dusk i vei! Om det er til duskepynt, duskedamer, duskeversjonen av ballrommet til IKEA, eller på ei lue.

Usannsynlig match

Hvor ofte matcher strikkepinnene strikketøyet?
Og hva er sjansen for at strikketøyet matcher når du bruker plaststrikkepinner med gullglitter inni?

Hoihoi!

Den heller usannsynlige tilfeldigheten slo til nettopp, jeg fikk brukt pinne 7-plastpinnene mine til å strikke med et nøste Puno Metallic i gullfarge. Gulltråden glimter frem mellom babyalpakka og merino, så det er faktisk et gullgarn som ikke klør, og har et diskret gløtt av gull innimellom all Punofløffen.

Jeg strikket fra toppen og ned, og økte annenhver omgang på fire steder til jeg hadde nok masker til hodeomkretsen til femåringen. Og så var det strake veien til vrangborden nederst. Isipisi.



30 gram inkludert dusk; ingen tung lue.
(Trolig ikke ekte gull, beklager om jeg skuffer femåringer og kaptein Sabeltann her med nyheten).



Godkjent av mottager, men å få oppstilt bilde? Niks. Luesesongen er på hell, og tykk lue ala Puno (selv om Puno er luftig og lett til å være så tykt garn), da må det bestikkes med is, og godta at det blir tatt bare ett bilde.

Hurra for at luesesongen er på hell! Da kan denne ligge pent på vent, så har vi forsprang når luesesongen starter igjen til høsten.

Strikkeklær

Jeg kan ikke strikke alle plaggene mine (jo, jeg kan jo i teorien, men jeg vil ikke). I det siste snek det seg inn strikkerelatert plagg når jeg allikevel skulle oppdatere svarte tskjorter-lageret mitt. Jeg har ingen band-tskjorter jeg kan gå med med stor overbevisning, så da blir det strikking istedet.

Denne er fra HeyThatsSuper på Etsy, og søker du på knitting shirts eller knitting tshirts, finner du en drøss forskjellige. Eller prøv Cafepress.com og andre som lager tskjorter med trykk.



Dere skulle bare visst at dere hadde en strikkeblogger ved siden av dere...

(Jeg kjøpte tskjortene selv, om noen lurte. )



For den som er lei spørsmål på pendlestrikkinga har jeg den perfekte tskjorte. Selv har jeg stort sett bare fått hyggelige spørsmål når jeg og strikketøyet blir sett ute, så jeg trenger ikke denne.




Har du noen tips om fine tskjorter eller strikkebager? Gjerne på nett!

Ton i ton i ton

Det er et godt tegn når du er ferdig med en ting, at du ikke vil at det skal slutte. Sånn strikkemessig, iallefall.

Jeg strikket prikktrøyer til de yngste tantebarna, og de brune nyansene jeg brukte var så fine sammen, at jeg ikke helt klarte å gi slipp på kombinasjonen. Utfordringen er da å finne ut hva mer moro du kan skvise ut av de gullklumpene du har liggende, og få noe som er fint utav det, istedet for å erge seg over at det bare er småtterier igjen.




Jeg kallet inn til allmøte i tynn ull-klubben, og tipset brunnyansene at det var lurt å dukke opp, for det vanket premie til de som stilte. Og møteinnkallelsen var effektiv, for det ble fullt på møtet. Vi klubbet igjennom forslaget om å begynne med den lyseste, og jobbe seg nedover i nyansene så langt det gikk.

Det betydde at jeg måtte strikke ermene samtidig som bolen, for å strikke så langt jeg kunne på hvert nøste jeg hadde. Ulempen er mye som skjer på en gang, men fordelen er at da er alt ferdig omtrent samtidig, så du slipper tålmodighetsdødaren erme på slutten.



Jeg brukte Rajas raglan fra Børnestrik på pinde 3,5-4 som basismodell for genseren, for tanken var å ha en gjennomgående struktur i plagget, som er lik på alle fargefeltene. Det skaper helhet, selv om fargene varierer.

Siden jeg brukte tynnere garn enn oppskriften, så økte jeg bare til maskene til bolen hadde ønsket vidde. Grei måte å justere på.




Kantene felte jeg av med icord, jeg er svak for den kanten på strikketøy. Rund, fin og stødig kant, selv om man holder på å dø av hastigheten.


  

Og resultatet? En fnugglett liten barnehagegenser til en sjarmerende treåring. Flaks at jeg har mange tantebarn å strikke til, i mange størrelser! Pappaen synes at hun kler brunt godt, og da er en liten nyansegenser på sin plass.

Garnene som er brukt er Misti Alpaca Hand Paint lace, (festlig nok er det rester fra barselgaven til samme treåring, den vakre Camomillejakka), ymse shetland soft-rester og resten av Duo Merino fra priktrøjene, og litt Drops Alpaca til nederste kanten. 115 gram totalt til en fireåringstørrelse, det er jo ikke så det monner i lageret, men de brune restene forsvant.

På repeat

Jeg gjentar meg selv.

Selv om det ligger 68 714 luemønstre på Ravelry per dags dato, så ble det en lue av samme slag som jeg har strikket før; Rikke, verdens enkleste rillestrikklue. Så enkel er den at du tror du strikker en klut, før fellingen kommer. Men på hodet ser den ikke så klutete ut, heldigvis.

Rikke har vært favoritten på knotten siden jeg strikket den i rosa Babysilk for fire år siden. Baggy lue og Babysilk er ingen god kombo, siden garn med silke i siger, og lua nå etter hvert hadde hatt plass til afrofrisyre om jeg hadde hatt hår til det. Første Rikkelue ble parkert, og nye friere banket på porten.

Der banket de forgjeves, for Rikke var jo allerede kommet innafor kvalitetskontrollen, og pekte nese til utfordrerne.  Rikke II hadde plantet ideen om Rikke II da jeg strikket Rikke I for fire år siden (særs forutseende mønster, gitt) at Rikke II burde strikkes i melert garn, for et så enkelt mønster gir god plass på scenen til at garnet kan briljere med trommesolo og showoff.  Rikke II fant sin partner i Madelinetosh sock-restene fra lageret, en fruktig bærfarge (Dahlia) som har ligget og glitret i lageret.




Sokkegarnet gir en smalere lue enn originalen, siden jeg glemte å justere for det, men det er helt ok med en litt mer tettsittende lue. Jeg knyttet en liten knute i nærheten av nakken, sånn at den legger seg i omtrent samme krøll på lua hver gang.

Og ja, mønsteret sier at du skal strikke denne rundt, med en omgang rett, 1 omgang vrang hele tiden, men når lua er bare rillestrikkhimmelen, så strikket jeg heller lua flatt frem og tilbake med bare rett, og sydde sammen tilslutt.





Og når repeatknappen først er trykket på, så er det nærliggende å trykke på den en gang til.

Votter fra Færøyene har jeg gått lei av å lappe sammen i flere omganger, så jeg strikket tilslutt nye votter. Svart og hvitt i tilbehør går jeg aldri lei. Litt pussig at jeg stadig påpeker at yndlingsvottegarnet mitt Finull kommer i så mange farger, når det er svart og hvitt som jeg bruker til votter omtrent ni av ti ganger.




Vakre, grafiske votter!

Og med en så enkel mønsterrapport at du ikke trenger sitte med nesa i mønsteret hele tiden, men kan se på strikketøyet hva som kommer. Sist gang strikket jeg dem med 52 masker (passe for meg), denne gangen brukte jeg 48 masker  som er ørlite smale, men jeg liker smale votter til pianofingrene mine. Fingrene mine går seg vill i større votter, da fryser de i de store hulene, og savner den lille grotta.

Mønsteret er beregnet til tykkere garn, så jeg tror jeg vil teste de i Peer Gynt eller tretrådsRauma eller noe sånt. Det blir når disse er slitt ut.



Da er garderoben klar for siste innspurt av votte- og luesesong! Måtte bare noen gjemme repeatknappen for snøen...

Mønstrene anbefales; gratis er de og.

Rikkelue; jeg brukte 60 gram Madelinetosh sock i fargen Dahlia og pinne 3.
Votter fra Færøyene: 50 gram Finullgarn, like mye sort som hvitt, og pinne 3.