Heldress strikket rundt og klippet opp - den tekniske biten

Som lovet, et innlegg om oppklipp av heldressen. Oppskriften sier strikk frem og tilbake, men noen av oss er bevæpnet med saks.

Kjekt å strikke rundt om
1)man har aversjon mot vrangmasker,
2) har mønster på dressen som man ikke har lyst til å strikke på vranga,
3) har lyst til å prøve noe nytt.

Det finnes flere veier til Rom, her er den jeg fulgte:

Jeg fulgte oppskriften frem til der man feller 4 masker midt foran, der knappestolpene kommer.
På neste omgang la jeg opp 5 masker, så jeg hadde litt å klippe i.
Det var også greit at det blir et hull her,for det blir kanten til knappestolpen.

Jeg strikket videre rundt og rundt til jeg var ferdig med raglanfellinga, og mønsteret fortalte meg at jeg skulle plukke opp til knappestolper og strikke hals.





Jeg heklet da klippekanten etter den greie beskrivelsen hos NinaPetrina (fin fotoserie).
Jeg strikker opp masker til knappestolpene FØR jeg klipper, for det blir litt draing i maskene når jeg strikker opp masker.

 

Når jeg skal strikke på knappestolper, så foretrekker jeg å strikke opp masker. Det gjør jeg ved å strikke opp en og en maske langs kanten, jeg bruker den ene maskebenet, og strikker dem opp langs linja der de ligger. Jeg plukker opp 3, hopper over neste, plukker opp 3, hopper over neste.

Jeg bruker også et halvt pinnenummer mindre enn jeg bruker på resten av dressen, så det ikke skal bli for løst.

Etterpå klippet jeg opp mellom de forsterkede kantene, og strikket på halsen.

Et tips for knappestolper og knapphull, strikk knappestolpen som skal ha knappene på først. Da kan du vurdere plasseringen av knappene, og det er lettere å regulere avstanden mellom knappene før du strikker knappestolpen som har knapphullene. Jeg vil ofte ha flere knapper enn mønsteret sier, siden jeg ikke liker at det gliper mellom knappene.

Et annet tips for knapphull er at knapphullet gjerne kan plasseres nærmere innsidekanten av jakka enn midten, for i bruk blir det mye riv og slit i knapphullet, og er det for langt utpå kanten, så kan det bli litt slafsete i ribben.

Knapphull foretrekker jeg legge i dumpa som dannes av vrangmasken i vrangborden.



Kanten brettet jeg inn, og sydde fast med kastesting. Her er kanten, etter en vask og strekk (evt litt damping) vil den være mere rett.




Du får en ørliten kant ved knappestolpen når du strikker rundt og klipper opp, og det må du vurdere om du synes er ok. Jeg synes kanten stabiliserer knappestolpene, og kan brukes dekorativt. Bildet over er fra jakka jeg nettopp strikket til datteren, at hun har et hemmelig glitterbånd på innsiden er stas.



Håper dette var noe nyttig!
Som sagt, det er flere veier til Rom, og det er flere måter å montere strikketøy på. Dette var en måte.


God 1.mai i morra!

Dobbelt opp

Strikk-til-Singapore-kampanjen nærmer seg slutten, iallefall for en liten stund.
Siste tilskudd til familien der er tvillinggutter, og siden jeg for lenge siden hadde tenkt å strikke heldress til neste familiemedlem, så var det bare å gi seg i kast med to.

Med tvillinger er det jo alltids noen som lurer på om de skal ha like klær, eller matchende eller blåse i det, men for å slippe å ta stilling til det selv, så spurte jeg heller om ønsket fargevalg, og så var strikkeren fornøyd med at det var to versjoner av samme dress, men ikke helt likt. Likens er litt kjedelig å strikke, det hjelper med fargevariasjon.

 

Vi presenterer nøstebarns heldress i Filcolanas New Zealand lammeuld i fargene lysegrå (950) og isblå (301).  Som vanlig har jeg lagt på lengden på ermene og bena, jeg tar målene fra der glattstrikken starter (etter vrangborden), istedet for hele arbeidet.

Dressene hadde tatt kortere tid å strikke, hadde jeg ikke rotet sånn med bestillingen av garn.

Jeg hadde et nøste grått fra før, så jeg bestilte en av hver av grått og blått.
Da jeg fikk garnet i posten, hadde jeg ikke tenkt på at det grå nå er i 50gramsnøster, altså hadde jeg bare bestilt 50 gram grått. Heller ikke hadde jeg tenkt på at det går mer enn 100 gram til en heldress, host,host.

Ny bestilling. 50 gram grått til, og 100 gram blått.
So far, so good.

Strikker nesten ferdig den grå dressen, og går tom for garn ved knappestolpene. Blir sur, men må jo fullføre det jeg har startet på, dressene er litt kjipe uten hals og knappestolper, og bestiller nye 50 gram grått og 100 gram blått.

123knit som jeg bestiller garn hos, må tro jeg har hikke, som bestiller det samme tre ganger på rad.

Fullfører den blå dressen som jeg har garn til, og oppdager at det holder med 200 gram blått til dressen, det grå nøstet jeg hadde helt i starten var ikke 100 gram som jeg først antok, det var brukt 10 gram av. Arg! Ikke rart det tok slutt.

Grå dress blir tilslutt fullført, og jeg sitter igjen med 100 gram blått garn og litt grått.




To dresser til to gutter, klare for høstlufta i Norge.
Strikket i str 1/2-1 år, med ekstra lengde på ermer og ben.
Jeg strikket rundt og klippet opp (eget innlegg kommer for de interesserte)
og brukte glaserte kokosknapper på begge dressene, like som storesøsters knapper på Bella. 
200 gram garn gikk med til hver dress, strikket i dobbel tråd på pinne 3,5, siden jeg strikker løst.

Fuglekikking

Noen strikketøy flyr av pinnene.
Kanskje ikke så rart når det er fugler involvert?

Det smaker av fugl, men akkurat hva slags fugler de er, det holder de nebb om.
Muligens en lerke? Siden det er vår og greier?
Eller kanskje det er markeringen av at det er 135 år siden Ibsen krotet ned Et dukkehjem, og brukte lerkefugl som kjælenavnet til Nora?




Fugleflokken har landet på vottene iallefall.

Jeg har en liten softspot for fugler på votter, såpass at jeg kjøpte Strikkeboka Varma tumvantar och några sockor bare fordi det var fuglevotter på forsiden. Jeg hadde lignende mønster hjemme i boka Strik med nordisk tradition og i boka Varmekilder (ikke som votter, men diagrammet til sokkene kan brukes til votter), men strikkebøker kan man kanskje ikke ha nok av? Forsåvidt er det litt andre fuglevotter i Norske vottar og vantar også, som står i hylla den og. Kremt.

Mye fuggel i vottebøkene mine?
Ikke nødvendigvis. Mye strikkebøker er vel heller tipset.



Fuglene har landet i det japanske kirsebærtreet.

Vottene har en strikkefasthet på 34 masker på 10 cm, noe som gjorde at jeg gikk for et tynt ullgarn, og siden jeg hadde et gledesstrålende gjensyn med Raumas lammeullgarn på Husfliden i Oslo, så hadde jeg passende nøster liggende. Fargene jeg hadde rasket med meg var grønn, grått og hvitt, altså kunne jeg velge mellom grønnfinker eller grågås på vottene, og den gressgrønne vant, siden kontrasten mellom hvitt og lysgrå var liten. Skal man først strikke mye mønsterstrikk, er det jo greit å se hva mønsteret er, og ikke må være tankeleser.




Så jeg strikket etter mønsteret i Trotzigs bok, Varma tumvantar och några sockor.
Det var et heller, eh, kortfattet mønster.

Diagrammet var greit å følge, men litt mer info hvor tommelen skulle inn hadde vært fint, jeg gjettet litt ettersom tommeldiagrammet sto plassert omtrent der jeg tror tommelen skulle inn. For all del, jeg har tommelen min plassert samme sted som alle andre, det var ikke overraskende at den skulle inn omtrent i tommelhøyde, men akkurat hvor langt fra kanten måtte en gjette.

Fellingene sto det heller ikke noe tips om hvordan få pene, men gammel vottestrikker vet at det blir finest om fellingene heller mot hverandre.

Flokken er litt stor, det hadde holdt med 5 repetisjoner med fugler, de to nederste fuglene kan man heller slippe fri, for de blir ganske lange, selv i tynt garn.




Jeg smekket på en latvisk flette på starten, bare for at de er så dekorative at de dukker opp på omtrent alt jeg strikker, men ellers fulgte jeg mønsteret.



Vottestrikkeren fornøyd!
De sitter som hånd i ... vott, perfekt til mine hender. Pinne 2 tar tid, men det er et greit mønster å strikke, siden mønsterrapporten er kort og rask å lære.

Idag har det vært så digg vær at vottestrikk var litt rart. Senest i går brukte jeg votter på vei til jobb, så menneskehjernen er lett å lure.


BOKA

Og hva synes jeg ellers om strikkeboka Varma tumvantar och några sockor?
Den er kommet på norsk i år, oversatt og utgitt av Cappelen Damm nettopp.

Jo, den er fin! Inspirerende foto, fine fargebruk, endel fine mønstre. Forsiden viser to av favorittene mine, fuglevottene og fiskebensvotter, men det er flere jeg kan tenke meg å strikke.

Jeg kritiserte fuglevotteoppskriften, at den var litt vel kort i beskrivelsene, men de andre vottene er bedre beskrevet. Tommelplasseringen feks, er tegnet inn på de andre.

Det er ganske mye forskjellige teknikker i boka, strikkede votter, heklede votter, sydde votter, mønstervotter, enkle votter. Og noen sokker.

Garnforslagene er endel svenske garn, men de har jeg ikke prøvd (annet enn visjøgarn som jeg gjerne vil bruker mer, godt garn!). Det står løpemeter og vekt, men litt uvant benevning, for det står i antall meter per kilo, mens vi er vant med å bruke meter per 100 gram. Spent på om de har gjort noe med det i den norske utgaven.

Det mest irriterende var sidene med tvebandstrikking og nålebinding, der man viser votter, men bare viser til kilder der du kan lære mer om teknikken. Ikke vift dem foran nesa mi, for så å ta dem bort i siste øyeblikk! Ta med et enkelt mønster iallefall!

Kort sagt; inspirerende bok.
Jeg kjøpte min på svensk for en stund siden, og klarer fint strikke fra den. Den svenske utgaven er billigere enn den norske, så om du ikke synes det gjør noe å lese svensk, så kan man spare en krone (eller 178 kroner for å være konkret)
Den er kommet på norsk nå altså, som Varme votter og noen sokker. 

Og ja, jeg har kjøpt boka selv.

Gjenganger

Sånn.

Nok Bella for en stund.

Siste Bella er til niese E som flytter tilbake til Norge etter noen år i Singapore, og som kommer til å bli overfalt av kvinnelige slektninger med strikkepinner som grøsser med tanken på at barna skal gå uten ullgensere til høsten. Derfor er det igang en Strikk-til-Singapore-aksjon hos meg og mamma, og jeg gjetter på at flere på andre siden av familien bidrar også, vi mangler ikke strikkekyndige, og broderns familie er supre til å bruke ull til ungene. Mottagere som liker ullplagg er høyt elsket av strikkere, så om du ikke strikker selv, kom med rosende ordelag overfor en strikker, da kan du riskere å få varme plagg til jul.

I mars strikket jeg en Bellagenser som endte i str 4 år, noe som passet litt dårlig med at jeg skulle strikke til en seksåring. Derfor var det bare å kjøpe inn mer garn og strikke en genser til, denne gangen i str 8 år for å være sikker på at den ikke er for liten. Den endte et sted mellom 6 og 8 år, ganske etter planen denne gang.

  

Genseren er heldigvis for stor for frøkna på fireogethalvt, som gikk med på å stille som modell om hun fikk klatre på kvistemaskinen uttafor museet. Kvistemaskinen kverner kvist, dagens folkeopplysning.






Faktaboksen:
Genseren (og ymse variasjoner som tunika, kjole, genser, jakke) står i Børnestrik på pinde 3 1/2-4, og heftet er merket nr 1, noe som betyr at du ikke trenger være Sherlock for å gjette at det må da komme flere hefter i serien, ellers hadde det vært bortkastet å merke heftet nr 1.

Jeg brukte nesten 5 nøster med Sandnes Alpakka i fargen 5834, og pinne 3,5. (pinne 3 til kantene). Nydelig blåfarge som heller litt mot lilla.

Etter påske kommer mer fra Strikk-til-Singapore-aksjonen, siden jeg har lovet heldresser til de yngste.

Svart og hvitt møtes

Der mørket og lyset møtes
i krysningen er det ikke lett å vite om det er mest mørke
eller om lyset knebler mørket
tilslutt



Mørket og lyset trenger hverandre
for vottene blir varmere der fargene møtes og strikkes over i hverandre.
Tilslutt fikk de tomler også.




Faktaboksen:
votter i damestørrelse, strikket på pinne 3,5 i garnet Cinnia fra 123knit.
Samme glidende overgang mellom fargene brukte jeg i den gule søndagsjakka mi, på ermene. 

Skulle du få akutt behov for votter i svarthvitt og glidende overganger; de er en av flere premier i Nesna Songlags vårlotteri. Tenoren selv strikker ikke, men overtalte sin kone.

Ein fin liten blome

Skogstur idag.
Langt inni granskauen.




Men vent, hva er det?

Ein fin liten blome i skogen eg ser,
i granskogen diger og dryg.
Og vent mellom mose og lyng han seg ter,
han står der så liten og blyg.





Til forskjell fra den blyge blomsten i Ein fin liten blome, så kommer jeg til å drive heftig showoff av disse vottene. De er stilige! De er mine!



Mønsteret er skrevet av Tori Seierstad (torirot på Ravelry), og det er grundig og godt forklart, og jeg falt pladask for at man kunne strikke votten den veien man ville, så jeg startet på toppen bare for variasjonens del.

De som har strikket sokker fra tåa og opp, vil gjenkjenne oppleggsmetoden.



Da kan det være at du får kritiske røster om at maskene da peker feil vei i forhold til det man pleier, noe som ses tydeligst i håndflaten der maskene på tommelen peker oppover, og resten peker nedover.
Da får man minne kritiske røster på at det er noe som heter for mye fritid om du henger deg opp i detaljer på andres votter.

Håndflatemønsteret er så enkelt og effektfullt at jeg godt kunne hatt votter i bare det mønsteret.




Jeg avsluttet med icordkant nederst, for det gir en pen, avrundet kant. Det stod ikke i mønsteret, men det ble en litt mer dekkende kant over de svarte partiene i vrangborden. Jeg valgte corrugated rib, litt usikker på hva det heter på norsk når rettmaskene har en farge og vrangmaskene en annen farge, men fint er det. Den er ikke så elastisk som andre vrangborder, men den sitter pent.

Og for de som kjenner mønsteret fra før, joda, egentlig skal votten strikkes med en grunnfarge og TI mønsterfarger, men jeg var en latmakk og tok bare med svart og hvit finull da jeg tok togtur nettopp. Mønsteret gjør seg like flott i ensfarget.




Og siden vottene ble for store for hånda mi, men jeg allikevel ville ha dem selv, så dyppet jeg dem i vann og tørketromlet dem i ti minutter. Jeg stod på vaskerommet og brettet tøy og sjekket med jevne mellomrom om hvordan tovingen gikk, og etter ti minutter var det perfekt. Tørketrommeltoving ruler! Endelig har jeg en tovemetode som funker for meg!

Faktaboksen:
Blomekrans av Tori Seierstad
Finull, 1 nøste av hver farge, mest hvitt.
Pinne 3, jeg strikker løst, så jeg tovet dem ned til rett størrelse etterpå.

Påskepusling

I anledning påsken pynter vi ørlite.

Dørkransen ble flyttet inn pga vannrett regn og blåst, og frøkna og jeg påskepimpet den, og satte den på bildelisten i stua istedet.

Man tager:
2 esker fjær, disse er fra Tiger.
1 ferdigknyttet krans, denne er fra Plantasjen. For all del, lag selv, men jmfr været i dag, så tok vi den vi hadde.

Stikk fjærene på måfå i kransen.

Vips; påskekrans.

Påskepynten fortsetter: idag er jeg på Nesna museum og strikker eggehatter sammen med de som vil. Dekorative teknikker som fint kan brukes til votter, gensere og annet læres bort til de som vil.
Gratis er det og.

Eggelueverksted på Nesna museum på lørdag!

Sånn ser mitt favorittpåskeegg ut!

Det nærmer seg påske med stormskritt, og hvorfor ikke strikke litt påskerelatert sammen?
Er du i Nesnaområdet på lørdag 12.april (palmehelgen), så sitter jeg på museumskafeen og strikker eggehatter, og lærer bort dekorative teknikker i samme slengen.

Ta med garn som passer til pinne 3 og pinner.



Planen er å strikke eggehatter med de som vil, og lære bort fine teknikker som passer til så mye rart, for eggehatter er så små at det er lett å trene med.

Planlagte teknikker er latviske fletter, icord, opplegg med icord og lage pompomer med gaffel.

Jeg er på Nesna museum på lørdag 12.april fra 13 til 15, og det er bare å stikke innom.

From Norway with love

Noen strikketøy til babyer er obligatoriske.
Er du i aldersgruppen 0-11 måneder er sjansen for at inventarlista di inneholder minst ett teppe, og det er lav utbetaling på oddsen om du satser på at det er et nøstebarnteppe, et enkelt teppe uten dikkedarier, men som er innmari praktisk i bruk.

Teppet er så enkelt at hvem som helst kan strikke det, lovprises det.

Teppet er så enkel strikk at hvem som helst kan strikke det,
men ikke alle kommer ut på den andre siden med vettet i behold.

Underveis blir man lallende gal av 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett ad infinitum.

Men naturen er viselig innrettet, tiden gjør at man glemmer mye.
Og når man kommer på at det er på tide å somle seg til å strikke en barselgave snart, så er jo teppe praktisk. 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett, 1 rett er forlengst glemt fra sist.




 

Anbefalingen min for å bevare forstanden er å strikke den skråstilte versjonen. Da har du et mål om å nå halvveis, og etter det blir det færre og færre masker, og vips er du ferdig.

Og strikker du striper går det enda fortere.
Sånn bortsett fra at jeg strikket så brede striper at jeg måtte kutte tråden ved hver fargeskifte.

Teppet er til en vi kjenner på Bali, og det ble sendt med kofferten til en av kollegaene våre nettopp, og overlevert kommende mammaen. Siden det skulle til Bali, så er fiberinnholdet byttet fra ull til bomull, fint som teppe om natta eller som leketeppe etterhvert, siden det ble overraskende 120 x 120 cm stort.




Så rett og slett helt streit nøstebarnteppe, men med striper og i bomull.
Praktisk, men ikke kjedelig.

Og dusk i det ene hjørnet, bare fordi det passet til den oransje stripen som snek seg inn.





Og for de av oss som er Noob og  har lite skillz med gaveinnpakninger (du vet hvilke som er fra meg på julaften for å si det sånn. De med skrukkehjørnene og pakkelapper som faller av), så er cellofanposer mitt hete tips. Instant stylish.

Jeg har et ørlite håp om å få se teppet i aksjon en vakker dag.

Faktaboksen:
300 gram Mandarin petit i fargene sort, naturhvitt og oransje.
Pinne 3,5 siden det ble løst nok, synes jeg.
120 x 120 cm ferdig mål, strikket på tvers.

Bare håndbagasje

Jeg reiser lett. 

Klesskift, noen kilometer garn, tannbørste, alt får plass i reisebagen. 

Og så fant jeg Rauma lammeull på Husfliden, og Pickles Pure Wool hos Pickles. Ups. 

Flaks man har Posten. 

Da kan jeg ennå fortelle livsløgnen min om at jeg reiser lett. 

Ut på tur

Jeg skal ha en langhelg i Oslo, bare treffe fine folk og spise lange frokoster, lange lunsjer og lange middager.
Jeg skal fintrø med kaffekrus i sola, bruke lang tid på søstrene Grene, snuse inn oslolukta og savne gamledager, prate med gamle venninner og ha fri.

Og siden jeg skal ta toget en av veiene, så blir det endel garn med i bagen, sånn at jeg ikke går tom for strikketøy mens jeg sitter og kikker ut av vinduet på Nordlandsbanen, og venter på å komme frem.

En halv heldress er med, Bella i rett størrelse er kjekk kikke-ut-av-vinduet-strikk, og et par votter sånn i tilfelle jeg trenger noe å konsentrere meg.

Skulle tro jeg skulle være borte i ukesvis. Heh.

Flere enn meg som pakker strikketøyet FØRST?