Overveldende respons!

Først av alt; TUSEN TAKK for overveldende mye respons på heldressen! At kommentarfeltet må scrolles og scrolles og scrolles nedover for å få lest alle kommentarene, det er virkelig moro. Jeg koser meg også med å kikke på bloggene til de som har kommentert, beklager om jeg ikke har rukket å kommentere i alle bloggene, leggingen til Bøllefrøet er håpløs for tiden=lite egentid.
Og alle kommentarene gikk meg først til hodet; HURRA, jeg er en strikkekjendis, og så kom et anfall av :-Hva søren skal jeg blogge om nå? Babyvester og votter blir liksom litt puslete etter dette... strikkekjendis, du liksom... men jeg fortsetter å blogge. Det dukker nok opp rare ting etterhvert, og jeg trives med å blogge, selv om prestasjonsangsten plutselig kom hoppende.


Mottager stilte velvillig opp på bilde, her er rettnok ikke på butikken, men på helsestasjonen :)
Flere kommenterte at nå hadde garnlageret jommen sunket, men ahem, det har det ikke. Jeg har tre badebaljer (ala babybadekar) med garn i kjøkkenskapet, og tre store vesker med garn på stuehylla, så det er mye å ta av. Målet i år er å prøve å strikke fra lageret, for det er mye fint garn der. Bare synd det er mye forskjellige farger.
Om du ble fristet til å strikke heldress til voksen eller barn, så kan jeg komme med noen innspill fra prosessen her.
Jeg valgte å strikke på rundpinne og heller klippe opp til knappestolper for å slippe å strikke strore mengder vrangt.  Akkurat der er det mange som rygger unna, for montering er ikke det man øver mest på, jeg kjenner mange som sender hjem til mor eller husfliden for å få det ferdigmontert. Min mor er flink til å montere, men liker det ikke, så jeg har blitt tvunget til å stå på egne ben, og jommen er det stas å kunne si at dette har jeg klart selv!
Det er ikke klippingen som er verst, synes jeg, det er hva i alle dager du gjør etterpå. Men det finnes hjelp, for gode tips finnes på nett:
Eunny Jang har en fantastisk guide til klipping og montering i strikketøy, også kjent som steeking på engelsk. Anbefaler sterkt å lese denne serien med artikler, med gode illustrasjoner, gode tips, og også en heklekantversjon, som er sabla kjekk.
Se også bildene til Brooklyn Tweed der han klipper opp til ei jakke, supervakre bilder, og gode instruksjoner. (Scroll endel nedover siden til du kommer til en brun jakke)
Jeg valgte å ikke hekle kanten, siden jeg strikket i superwash, og da kan det skli ut og rakne. Da må symaskinen til pers.


Jeg plukket opp masker til knappestolpe, og dersom du plukker opp 2 av 3 masker bortover, så får du et maskeantall som passer med knappestolpen. Plukker du opp hver maske bortover, så blir stolpen litt for stor, og henger utover.
Jeg skjulte sårkanten ved å strikke et belegg med ENKEL tråd babyull, så belegget ikke skulle bli for tykt. Plukket opp masker fra stolpen ved at jeg hadde strikket første rad rett, sånn at det var på baksiden en omgang vrang som var lett å plukke opp fra, og strikke belegget så langt at jeg dekket sårkanten. Sydde det så fast til dressen.
Montering er også en del av strikkinga, og det er moro å få litt selvtillitt på den biten også. Øvelse gjør mester, og en dag er det du som får sendt halvferdig strikketøy i posten fra avkommet.

Jojo, man er iallefall synlig

Tadaaaa!

Øyeblikket iallefall jeg har ventet på er klart: heldressen er endelig ferdig! Halvannen måneds arbeid ligger bak, og det er befriende å slippe å ha det digre strikketøyet som tilslutt veide 1,1 kg på fanget. Ikke noe en drasser med seg i lunsjen, altså.

Den er superdigg å ha på seg, men det er nok eneste jeg orker å strikke av sorten. ikke spør om du kan få kjøpt en av meg, haha! Og nå har babyull- og sportsgarnlageret minket så betraktelig at det ikke er nok garn igjen til en ny dress.


Den er fargerik og rimelig usexy, men mottager lovet å gå på butikken i den :) Den passer supert med sirkustemaet de holder på med i barnehagen for tiden, klovnekostymet er klart!

Jeg er fornøyd med å ha strikket hele greia på øyemål, for en gang skyld stemte det bra. Mottager og jeg er omtrent like høye, så jeg prøvekaninet litt underveis selv.



Underveis har jeg hatt flere strategier på stripene. Jeg startet med ermene, for at jeg ikke skulle bli motløs når jeg kom til ermehøyde og da finne på fikse ideer om hvordan slippe å strikke ermer (jeg lider av erme-to-er-kjedelig-syndromet) og kunne plutselig få det for meg at det sikkert var lurt med en ermeløs heldress. Altså startet jeg med ermene, og strikket striper med fire omganger av hver farge, i et visst system.

Etter ermene var ferdige, startet jeg på beina, og startet der en ny stripestrategi, siden symmetrien på ermene betydde at jeg måtte kjøpe MER garn for å få symmetrien til å gå opp. Og det hadde jeg ikke planer om. Altså fortsatte jeg med bredere striper på bena, og da jeg kom til hoftene og hadde festet endel tråder på ben og armer, så gikk strategien ut på å strikke opp nøstene fortløpende, helst så brede striper som mulig for å slippe trådfestinga.



Fargene er valgt etter hva som dukket opp når jeg trakk ny farge i posen, men jeg innrømmer at jeg kjøpte to nøster gult for å friske opp fargene litt, og et nøste med Drops Extra fine Merino til knappestolpe og hals, for å sikre mottager kløfri hals. Så bare restegarn er ljug. Eller pynte på sannheten, la oss heller kalle det det. Knappene er ymse i forskjellige farger, passende til en fargerik dress.

Fristet til å lage noe lignende?
Her er en grovskisse av hva du gjør:
Hele røkla er strikket på pinne 3,5 og veier hele 1,1 kilo. Strikket i enkel tråd Smart, Karisma, Drops Extra Fine Merino, og dobbel tråd med babyull av ymse sorter; Rauma, Panda, Dale, Sandnes Lanett og Arwetta. Strikket fra beina og opp, felte foran og bak til jeg hadde felt nok til hoftene, forsøkte meg på å felle inn til livet, men det så bare teit ut så det rettet jeg opp, og strikket rett opp til ermene. Strikket raglan med ermene, og tilslutt klippet jeg opp til knappestolpe, for å slippe å strikke ørti vrangomganger.

Men dette var moro! Og absolutt en fin ting å strikke på sammen med andre, for en hadde absolutt noe å snakke om. Dressens preventive virkning (usexy), galskapen med å gå igang med et så stort arbeide, og veddemålene om mottager kommer til å bruke den på butikken eller ei.

Moro, moro.

SAKS?

Saks i strikketøyet høres ut som en selvmotsigelse, men skal det være mulig å komme oppi dressen uten å krype inn via halsen, så trengs det knappestolper på forstykket. Kryss fingrene! 

Og om noen har tips til hvor man kan få kjøpt instruksjonsheftet til en Husquarna Viking prelude 340 symaskin, så rop det ut med hjertets jubel. Symaskinen og jeg har et ikke helt velpleid vennskap, og heftet er borte i flyttelasset på Sørlandet. 

Reisen over

Som nevnt var jeg på todagerskurs i forrige uke, og fikk to hele netter søvn. Ahhhhh! Det så mørkt ut en stund for turen da fjellovergangen jeg skulle over på vei til flyplassen var stengt, og måtte ta båt og fly fra en annen flyplass istedet. Men da er det godt med strikketøy når det plutselig blir litt ekstra venting, og litt nerver på om det er ledig plass på flyet.
Reisestrikket ble rullegenser fra Nøstebarn i ca 1 årsstørrelse i Kauni (farge EQ) og blåbærmarmeladefarget Shetland soft fra Malsen og Mor. Praktisk reisestrikk, for det er lite å tenke på med all rettstrikken, og det er moro å se fargeskiftene i Kaunien. Og stripestrikk går raskere enn annen strikk! Flaks for meg hadde jeg litt ekstra oransje-gult, så armene er omtrent like, og jeg traff en oransjebølge i bærestykket, så hele genseren ser skikkelig planlagt ut.

Frøkna var lei av posere, så her klatrer hun ned, og viser fargene på ryggen istedet.
Endringer i mønster: jeg strikket ikke ekstra knappeåpning i hals, for de to rullegenserne vi har brukt fra før har jeg aldri åpnet knappene på. Dekorativt, jovisst, men jeg gikk tom for blåbærmarmeladefarget garn, og gadd ikke bestille nytt garn for knappestolpen. Valgte også vrangbord på ermer og bol nede, for den rullekanten er mer irriterende der.
50 gram Kauni og 50 gram Shetland soft gikk med. Ennå kun fra garnlager, hurra!

Restemiddag

Noen vokser så det suser for tiden. Fireåringen klagde på at vinterskoene var trange, og da vi fikk somlet oss til skobutikken, så måtte han opp to nummer i sko. Strengt tatt skal jeg ikke bli forbauset, forrige sesong hadde han vokst fire nummer på et halvt år.
Ikke bare vokser føttene (heldigvis, det hadde vært pussig) men hendene også. Vottebestanden har sunket, og restegarnet skulle til pers igjen. Vår personlige favoritt til vottene hans (min favoritt fordi det er billig, ren ull og fine farger og hans favoritt fordi det er mykt) er Peruvian Highland Wool fra 123knit. Denne gangen klarte jeg bruke opp grønn, oransje og svart, og et dypt innhugg av gul. (Den gule er forresten ikke fin, skittengul. Og umulig å bruke opp, sukk. De andre fargene er supre og fargesterke.)
Vottene er etter eget mønster, denne gangen med ikke så spiss tupp, felte hver omgang på slutten istedet for annehver omgang, og det satt bedre på. Vottene er ennå litt store til hånda, men etter to-tre turer ut, så er de tovet til hånda hans.
Hr Monstermønster lurte på om jeg perfeksjonerte strikking i mørke, for jeg kunne umulig hatt på lyset når jeg satte sammen fargene. De blir garantert ikke stjålet i barnehagen, konkluderte han.
Heldressen vokser sakte fremover: etter en feilberegning av midjen måtte jeg rekke opp fra under armene til hofta igjen, og nå er jeg tilbake til armhøyde. Ikke kjekt å strikke hele magen TO ganger, men strengt tatt så hadde jeg tatt en heftig innsvingning i livet, såpass heftig at dronning Maud hadde nikket anerkjennende. (Ta en titt på Kunstindustrimuseet på kjolesamlingen hennes der, og se hva korsett kan gjøre for deg) Korsett og onepiece er muligens ikke noe man kombinerer, så jeg rakk opp igjen og er igang med ny frisk.

Reisestrikk

Søndag kveld skal jeg sette meg på flyet og dra til Lørenskog for å være på et kurs via jobben. Hjernen jobber på høygir med hva som er passende strikk å ta med, for grilldressen har nådd sånne proporsjoner at den utgjør hele håndbagasjen. Og siden jeg har planer om å reise med kun håndbagasje (som jeg stort sett gjør, selv når vi reiser med barn) så utgår det av naturlige grunner. Planen var først votter, men det var for mye mønster til reise. Men alltid kjekt å få hjelp til nøstingen.

Det jeg gleder meg mest til, er to netter uavbrutt søvn og hotellfrokost! Hurra!

Work in progress

Stort sett fester jeg tråder til slutt. Jeg må rekke opp en gang i blant og da er det et pluss at trådene ikke er festet, jeg er nemlig så paranoid for at tråden skal løsne/ekstra god til å feste tråder, at du skal ha mye tålmodighet om du skal klare å ta opp der jeg har festet tråder. Muligens en arv fra bestefar, når vi fikk julepakker i posten nordfra, brukte vi en dag på å få åpnet pakken, og det var kun øverste laget. Gaffateip og ståltråd ruler! 

Men denne gang har jeg gjort et unntak. Stripedressen/onepiecen/styggdressen/heldressen til voksen som jeg strikker på, har fått festet tråder på beina og armene, og kun midtstykket mangler trådfesting nå. Jeg fant ut at jeg kom til å miste motet fullstendig om jeg ikke gjorde litt underveis, det er mye tråder å feste! 

I morgen skal jeg og målebåndet til barnehagen og sjekke brystmål på mottaker (faderullan, håper jeg ikke får treff på google på barnehage og brystmål i samme setning). Heldress til voksen har nemlig andre utfordringer enn til småtasser, bleierumpe trenger man ikke lenger ta hensyn til, men bysten er noe annet. Jojo, det er mange scenarioer jeg ikke hadde sett for meg i min strikkekarriere, at jeg skulle ta brystvidde og midjemål av barnehageansatte var ikke et av dem. 

Altså betyr det at jeg har kommet nesten til under armen! Hoi! 

Og det er underlig tilfredstillende å se nøste etter nøste bli brukt opp. ENDELIG forsvinner ymse pasteller (mystisk mye rosa),skriketurkis, flere innfarginger marineblått og noe skoggrønt jeg hadde glemt jeg hadde.

Stay tuned. 

Edit: må rekke opp til livet. Gaaah! Godt jeg altså ikke har festet tråder. 

Ny start for body

Yngste har første dag i barnehagen idag, men siden jeg i går natt våknet av at noen spøy på puta mi, (småbarnslivets gleder) så starter vi barnehagetilværelsen med sykedag hjemme. Så da passer det kanskje med et heller dårlig bilde?
Tenkte jeg kunne fortelle litt til om bli-ny-fargebadene til ullbodyene. En av bodyene har vært lagret på et loft der rust og møll fortærer som det heter i skriften, og en av nevnte småkryp har hatt en lett lunsj på denne bodyen. Der det var hull sydde jeg på noen bittesmå hjerteknapper i knallrødt på den knallgule bodyen, og det ble gøy! Større knapper vil jeg ikke anbefale på en body siden det kan være irriterende med klumper når det er mer tøy som skal på, men litt foran gikk bra.

Tallknusing av 2010

Det kommer kanskje ikke som en overraskelse, men jeg er en systematiker. (Systematikere er ikke alltid det samme som ryddige personer, bare for å avkrefte det med en gang.) Så for egen del har jeg holdt regnskap i 2010 med oversikt over ferdige prosjekter (regnes bare om det er ferdig og montert) og har hatt stor glede av det. Jeg har hoppet glatt over mengde garn kjøpt inn versus brukt opp, men det er det nyttårsforsetter er til for. Kanskje.
Litt statistikk over 2010:


Barna stikker av med omtrent like mange plagg hver, mens jeg har strikket sju ting til meg selv, og det er inkludert genser og jakke til meg selv. Hr Monstermønster må slutte med propagandaen "Ull klør" og "votter er for pyser" om han skal få noe som helst i 2011.

Jeg har lenge hatt en mistanke om at det jeg lager er mest barnerelatert; og tallenes tale er klar; 3 ganger så mye til barn som til voksne. Pluss en påskekylling (de er vanskelige å plassere)

For moro skyld skrev jeg ned pinnenummer på prosjektene, og jeg trodde jeg trivdes best på pinne 2-2,5. Det selvbedrageriet er nå oppklart, jeg bruker mest halve pinnenummere, 2,5 og 3,5 er mest brukt.

Fargebruken i år er preget av rødt, grått, lilla og hvitt. Brun har rykket kraftig ned på lista. Gul er en overraskende nykommer, jeg har i flere år nektet for at fargen finnes i min garderobe.
Andre tall:
Jeg endte på 77 prosjekter, 21,5 kilometer garn brukt opp, som veide 8460 gram. Barn ingen hindring.
Og så til prisutdelingen (raketter avfyres, rød løper rulles ut, pauker og trompeter tas i bruk:)
Beste voksenplagg: ENG har vært mest i bruk. Allsidig, varm og deilig langjakke.
Beste barneplagg: Hulkrus. Sønnen vil helst ikke ta den av i barnehagen, og er nydelig fargerik.
Beste egenmønster: Brynje! Har solgt 44 kopier av mønsteret, så det finansierer et (høyt) forbruk av garn,strikkebøker og strikkeblader.
Beste egenide: sy på stjerner på knærne på ullbuksa FØR hull. Er like fin nå som i starten, og var strålende antrekk ute på nyttårsaften.
De store tabbene har det ikke vært i år, annet enn at spisslua som ble farget og tovet, ikke passer så godt etter toving. Ansiktsåpningen er akkurat litt for stor, så justeringer må til.
Og planer for det nye året?
Lære meg noe nytt. Ikke bare gjøre det som er trygt og som jeg har gjort mange ganger før. Håpet er å designe flere mønstere, blogge ofte og ha det fortreffelig.