Work in progress

Stort sett fester jeg tråder til slutt. Jeg må rekke opp en gang i blant og da er det et pluss at trådene ikke er festet, jeg er nemlig så paranoid for at tråden skal løsne/ekstra god til å feste tråder, at du skal ha mye tålmodighet om du skal klare å ta opp der jeg har festet tråder. Muligens en arv fra bestefar, når vi fikk julepakker i posten nordfra, brukte vi en dag på å få åpnet pakken, og det var kun øverste laget. Gaffateip og ståltråd ruler! 

Men denne gang har jeg gjort et unntak. Stripedressen/onepiecen/styggdressen/heldressen til voksen som jeg strikker på, har fått festet tråder på beina og armene, og kun midtstykket mangler trådfesting nå. Jeg fant ut at jeg kom til å miste motet fullstendig om jeg ikke gjorde litt underveis, det er mye tråder å feste! 

I morgen skal jeg og målebåndet til barnehagen og sjekke brystmål på mottaker (faderullan, håper jeg ikke får treff på google på barnehage og brystmål i samme setning). Heldress til voksen har nemlig andre utfordringer enn til småtasser, bleierumpe trenger man ikke lenger ta hensyn til, men bysten er noe annet. Jojo, det er mange scenarioer jeg ikke hadde sett for meg i min strikkekarriere, at jeg skulle ta brystvidde og midjemål av barnehageansatte var ikke et av dem. 

Altså betyr det at jeg har kommet nesten til under armen! Hoi! 

Og det er underlig tilfredstillende å se nøste etter nøste bli brukt opp. ENDELIG forsvinner ymse pasteller (mystisk mye rosa),skriketurkis, flere innfarginger marineblått og noe skoggrønt jeg hadde glemt jeg hadde.

Stay tuned. 

Edit: må rekke opp til livet. Gaaah! Godt jeg altså ikke har festet tråder.