Vakkert blir det ikke

Restegarnet mitt har fått seg en utfordring. Yngstebarnet har flotte nøstebarndresser, og en av de voksne i barnehagen ymtet frampå at det hadde vært artig med en heldress til henne, sånn i voksenstørrelse, om jeg kunne tenke meg å svinge pinnene? Så lo vi veldig av hvor utrolig lite lekker en sånn dress ville bli i striper og restegarn, og jeg mente at det ble vel litt vel stort prosjekt, neitakk.
Men en tynn liten stemme bakerst i hodet (ikke den mest fornuftige av gjengen med stemmer) ropte at det hadde jommen vært moro å sett en så vill dress i alle mulige farger, kun strikket etter innfallsmetoden, altså alt garnet er samlet i en pose, og så strikker man med fargen som man plukker fra posen.
Vakkert blir det ikke, men striper er moro! Og mottaker lo seg skakk idag da hun ble presentert for ben og armer.
Garnet er alt jeg har som er maskinvaskbart, Smart, Karisma og dobbel tråd med babyull. Jeg har store mengder babyull fra ymse perioder, og husker storyen til hvert nøste. Det er ikke så verst å huske når garnlageret er over ti kilo....