8. februar 2016

Mystisk med kanin


Hånda virker igjen! En uke med avhold og spa for hånda og litt forsiktig start, gjorde at jeg tror litt på at det er lov til å strikke igjen. Senebetennelser er enklest å håndtere om det ikke går så langt, så da jeg for første gang på fjorten år kjente trøbbel (som jeg husker, iallefall), så skjønte jeg at det var lurt å sette inn tiltak tidlig. Hvile og varme og andre bevegelser enn de vanlige. 

Nok om hånda; da fikk jeg tilslutt ferdig vottene som har vært mysteriestrikk i Vottelauget og Eventyrvottene og i I Make Mittens-gruppa på Ravelry. Vottene har vært et fyrverkeri av farger, egentlig skulle vi bruke fem forskjellige farger, men jeg fikk det for meg at jeg ville teste med bare to, rødt og hvitt, killerkomboen. Om du vil ha mange bra fargeforslag, ta en titt på Instagram under #mysterymittenjanuary2016  (denne linken fører til instagram-tagen, du trenger ikke ha instagram for å se, faktisk. Nyttig å vite) 

Og hvit og rødt ble kjempefint! 

Mine votter ble i største laget, noe jeg visste, men jeg får aldri til å strikke Finull med strikkefasthet 30 masker på 10 cm, da må jeg ned på pinne 2, og det er for trangt for meg, men jeg visste at jeg kunne gjøre for store votter passe på flere måter.



Om vottene er strikket i ull som ikke er superwashbehandlet, kan de toves lett. 
Jeg tover selv i tørketrommelen, snur vottene med utsiden inn, sånn at mønsteret bevares bedre, og dypper vottene i vann. Hiver dem så inn i tørketrommelen, tromler noen minutter, åpner døra, og sjekker underveis. Kjekt med en toveprosess som kan stoppes underveis! 

Jeg tovet disse littegranne, men ikke så mye, for jeg hadde lyst til å gjemme en kanin inni. 




Kanin inni? Er ikke det bare i flosshatter? 

Jeg hadde en liten angoragarnrest som jeg hadde lyst til å strikke innervott av, så jeg vrengte votten, og plukket opp masker i den nest innerste raden. Deretter strikket jeg til belegget var like langt som mansjetten, felte av, og sydde det fast til votten på innsiden. På forhånd hadde jeg da festet trådene inni, for de blir jo låst inn. 




Tidligere har jeg strikket innervotter med innerforet som strekker seg inni hele votten, med tommel og alt, men denne gangen ville jeg bare ha i mansjetten.




Så tadaaa; mysterievotter med enda flere mysterier; en mystisk kanin inni. 

Vottemønsteret finner du ennå her (og leser du teksten finner du koden for gratis nedlasting), siste frist for å laste ned mønsteret er 15.feb. Tidsbegrenset og eksklusivt, altså! :)
Jeg brukte to farger i Finull pluss litt angoragarn som mansjettfor, og da veier hele greia ca 85 gram. 



1. februar 2016

Stikker øyenstikkere?

IMG_5056

X etter X etter X etter X.

Etterhvert kom motivet frem, og jeg har nå en hverdagskjole med en øyenstikker på armen. Jeg kan late som det er en tatovering, og se litt tøff ut, siden jeg ikke har tatoveringer fra før, noe som mest kan forklares med en motvilje mot unødvendig smerte pluss fullstendig rådvill hvilket motiv som skulle fulgt meg livet ut. Det måtte vært noe strikkerelatert, om så var.

Men altså, en brodert øyenstikker ble det. Fint plassert på skulderen.


IMG_5063

En ørlite slitt hverdagskjole fikk seg et lite løft med et broderi på skulderen. Og siden det er sydd på vannoppløselig stramei, og kjolen lagt i bløt i ti minutter og så vasket, så er strameien løst opp og borte, og bare broderiet står igjen. Altså er det ikke et hardt broderi som kjennes kantete, sånn som et strykemerke kan kjennes.

Jeg skulle vist frem baksiden, men dere får ta mitt ord på at den er pen. Jeg har noen års broderierfaring på baken (tenårene, hoho, snakker om å ha sære interesser som tenåring!), og er litt opptatt av baksiden av broderier.



IMG_5069

Dette gav litt blod på tann, så mulig at det dukker opp mere broderier. Yngste er allerede i gang med en tskjorte med et lite broderi på, og vil gjerne prøve selv. Så jeg har handlet litt vannoppløselig stramei til på Ebay, sånn at jeg har det klart om jeg får det for meg å sy mer. Så om jeg dukker opp en dag, fullstendig nedtagget/nedbrodert på alle flater av klærne, skoene og veska mi, så er det bare broderiet som har tatt kontrollen.


Settet jeg brukte var et Permin kit med brodergarn, to strameier (så en til overs, wohoo!), nål og mønster, kjøpt på innfall på Husfliden på Strømmen storsenter. Resten av mønsterne var litt vel søte for min del (jeg er ikke noe rosemenneske), men en søt rev kunne jo passe på en hettegenser, feks. Det fine med korssting er jo at du strengt tatt kan brodere hva som helst der og, det ligger jo millioner av gratismønster ute på nett. Og mye gøy av pixelart.


31. januar 2016

Oslo Design Fair



Jeps, jeg fikk gleden av å besøke Oslo Design Fair i helgen! Veldig stas! 
Oslo Design Fair er det som tidligere het Gave- og interiørmessen, og det er bransjemessa der de ulike aktørene innenfor design og interiør stiller ut, og gjør avtaler med forhandlere fra ymse butikker. Så det var ikke noe til salgs akkurat på messa, men en pekepinn på hva som dukker opp i butikkene etterhvert, og flere utstillere som håper på å komme ut i butikkene. 

Vi (Ann, Anne og meg) var der som privatpersoner, men siden vi tross alt er strikkere, så ble det til at vi hang mest på garnleverandørene de som lå rundt det området, selv om Anne og jeg forsynte oss grovt i lakrisavdelingen etterhvert.

Veldig moro å ta en titt; og jommen traff vi kjente fjes og; MarionR og Knitme  med lekker stand (imponerende, jenter!). 


De håper på å få garnet sitt tatt inn av flere forhandlere. Deilig, myk merinoull. 



Rauma hadde en stor, luftig, nydelig stand. De har tatt inn nye designere, og jeg synes Rauma har fått et løft i det siste. De siste heftene deres er flotte, og jeg er glad for at Finulla begynner å bli litt mer tilgjengelig i nettbutikker. (Heia finull!) 




Anne og jeg ble stående og prate en god stund med A knit story (som har det beste slagordet; To knit or not to knit, is that a question?) Vi tvang en av utstillerne til å posere med en av de fine alpakkaponchoene deres i utrolig myk babyalpakka. Mmmyk! De hadde mye lekkert i ferdigstrikk og i strikkepakker, og jeg kommer tilbake om mer om dem senere. 




Sandnesgarn hadde en diger stand med mye fint, likte godt at de hadde haugevis av modeller strikket opp, det er noe med å se plaggene i virkeligheten, og kunne kjenne på dem, kikke på fiffige løsninger og se fargeutvalget. Det er noe annet enn bare i blader og på skjerm. 

Vi slo an en prat med Järbo og Du Store Alpakka, og kjente på garn og hadde det fint. 




Det å få være sammen med kunnskapsrike og trivelige damer en hel dag, det gir påfyll! 

Ann har sine mystiske votter på, nå som Mysteriet er løst. 


Og Anne har på seg Koften Siri, som jeg en dag må kidnappe. Eller strikke lik. Må ha den. 



27. januar 2016

bilde (3)


Shocking news. Jeg har knapt tatt i strikketøy den siste uka.

Nyhetshelikopterne svirrer rundt huset, og det er blitzregn når pressen skimter meg i vinduet, -Hva er siste nytt i saken? Hvorfor ligger strikketøyet i ro? Hvorfor er det ikke med i veska?  Hvorfor? Hvorfor? HVORFOR? HVORFOR?!!

Alt er håndas feil.

(Høyrehånda peker anklagende mot venstre.)

Venstrehånda surmuler og tror den har en begynnende senebetennelse, eller har falt på isen eller har hatt en vill biljakt med eksplosjoner, trailere, flamingoer og et sirkus på rømmen. Den er ikke helt med, altså. Og med en sutrende hånd, så tar jeg ikke helt sjansen på å slite den ut. Så jeg spiller med, lar strikketøyet ligge, klør den litt på ryggen, leser en god bok for den, og serverer paraplydrinker. Sender hånda og armen på ferie, rett og slett.

Men så fant jeg noe nederst i strikkekurven som stilte abstinenser (nei, ikke sprit), og der venstrehånda godtok å være med.


IMG_5016

Korstingsbroderi!

Skikkelig kreisibanana med telling og rutenett, men med en ny vri for min del, vannoppløselig stramei. Vannoppløselig, så jeg syr motivet på denne og et plagg, og etter kontakt med vann; simsalabim; motivet står igjen på plagget, uten rutenettet.

Jeps. Venstrehånda pauser litt med litt andre bevegelser, og så kommer strikkinga tilbake. ellers får jeg brodere på strikketøyet.

Hang in there, hand! Bli bra. Lev vel.


25. januar 2016

Vestefin



Finnes det noe mer klassisk enn ribbestrikka vester til babyer? 

Ribbestrikk til små er nervepirrende som strikker, for mens du strikker det, trekker ribben seg sammen, og et helt kor av stemmer i hodet mumler, hoier og ler og sier at sååååå små er ikke babyer. Sikker på at du ikke har forvekslet oppskriften med et pennal? Eller en susp? 

Men når du drar i trekkspillet, så er det plass til hva som helst av babymager der.  


Slike ullvester finnes det mange oppskrifter på, denne er fra Babystrik på pinde 3. Halsen på denne plukkes opp og strikkes etterpå, det gir en pen avrundet hals, til en oppskrift som er temmelig enkel og primærsnitt. 

Jeg brukte siste rest av isblå New Zealand lammeuld, og strikket en 3-6 mnds sak. Babystrikheftet anbefales sterkt, det er veldig anvendelige basisplagg, og Lene Holme Samsøe er en god designer av barneklær. 


23. januar 2016

Varm Frost



Vi kommer ikke til å stille opp på familiebilde alle sammen i kliss like gensere, men jeg har bidratt litt til storfamilien for at sjansen øker for at noen har lignende gensere. Og sjansen øker for at arkeologer om tusen år mistenker at det var en strikker i familien, når bildene av oss blir gravd frem.

Før jul fikk tvillinggutta til den ene broren min hver sin versjon av Frost (en brun og en blå), og så spurte jeg den andre broren min om datteren ville ha en sånn myk genser også. Og siden hun kler brunfarger godt, og jeg hadde litt brunt garn igjen, så ble det en deal.




Denne gangen kjørte jeg mønsteret i bare to farger, for jeg tenkte det kunne bli vel så fint, og det var det jommen. Fin genser til både nevøene og niesene! Nesten litt fristende å strikke til mine egne og, men de ønsker seg strikkejakker for tiden. For jeg bomma jo og bestilte for mye garn til fireårsstørrelsen, fire år trekker ikke så mye mer garn enn to år. Årene er doblet, men ikke størrelsen.



150 gram veier denne lettvekteren av en genser i Drops Air. Hvor holdbar garnet er, er jeg ørlite usikker på, siden det loer litt under strikking, men tjukkgensere brukes mindre enn de andre genserne, og det gikk fort å strikke på pinne 4,5. Det som tok tid med denne var å  finne mer garn, siden det var utsolgt i alle de fysiske butikkene jeg var i pga Drops som hadde salg før jul, og da bestilte jeg på nett fra Woolspire istedet.  Og at garnet er lett og trolig klør lite, det er kjekt når man skal gi det bort.



Takk til seksåringen som stilte opp på fireåringsgenserfotoshoot. Trang og kort til henne, altså vil den nok passe bra denne eller neste sesong til kusina.

Genserfakta:
Frost av Unnur Eva Arnarsdottir. Fås på engelsk og islandsk, og skal egentlig strikkes i Lett-Lopi, men funker finfint i Drops Air eller Nepal feks. Kjapp å strikke (ok, et par omganger med tre farger er litt irriterende, men når man strikker i to farger er det ikke noe stress) og fin på. Jeg brukte 150 g Drops Air og pinne 4,5 til en str 4 år, det gikk litt under et nøste med kontrastfarge, og resten med bunnfarge.

20. januar 2016

Larven som ble til en snøball


Snurr pusete mohairgarn rundt duskemakeren til du har en hårete, feit larve. For larven godt, så den blir skikkelig, skikkelig overspist og stor, det er best. 

Så setter du sammen duskelageren, og klipper opp larven. 

Metamorfose! Larven har da blitt den største, største snøballen i mils omkrets. Et naturens under. 





Vi gikk bananas med mohairdusker. For min del fordi duskene ble fluffy snøballer og skikkelig fine, og jeg får brukt mohairen som gjemmer seg i lageret. Jeg laget små mønstre med rosa inni, dusker trenger ikke være ensfarget. Mer pompomeksprimentering kommer, tror jeg. 

Og frøkna gikk amok med duskelageren, fordi det var gøy å klippe opp. Så lua fikk tre dusker. En liten snøhaug. 

Lua er Swirl and Twirl, et gratismønster fra Garnstudio som er enkelt og greit, men jeg synes snurren skulle gått helt opp i fellinga. Nå som vi har bombardert med snøballer på toppen, synes det ikke. Strikket i Drops Big Merino, garn som ikke klør, så det er trygt å gi bort som lue. 


16. januar 2016

Mössan

IMG_4886

Luebilder, ass!

Jeg har prøvd i to uker å få tatt et ok bilde av meg med lua på, men etter å funnet at  mobilkameraet mitt er fullt av bilder i feil lys, feil vinkel, feil lue (gah!) så fikk jeg hjelp av mannen min da vi gikk på skøyter idag.

IMG_4888

Men hvilken lue er den fargerike saken der, da?

Det er mysteriemössan fra Nördic knitting, det var mysteriestrikk på bloggen deres i romjula, og jeg inviterte smårestene i tynnull-lageret mitt til å bli med. Garnet fikk bestemme selv hvordan rekkefølgen skulle bli, og jeg ble litt ivrig da jeg skulle finne fram farger, så den ble fargerik, og glemte helt at på huet foretrekker jeg ensfarget.

Men som Birgit på jobben sa da jeg ymtet frempå at det var litt vel fargelapskaus; om vinteren trenger vi farger. Om sommeren når alt blomstrer, da bruker vi masse farger, men nå som alt er hvitt og grått ute, da trenger vi noe som lyser opp, særlig til alle de mørke jakkene vi bruker.

Og akkurat det er jo sant.

Så fargeeksplosjonen får fortsette på knotten en stund til. Eller så kan jeg strikke den på nytt i færre farger. Det er ikke verre.


IMG_4896

Dette er etterbildene til lua, da den fikk en tovetur i tørketrommelen da lua var ferdig.

IMG_4849

Lua så nemlig sånn ut da den var ferdig, en veldig vid lue, nesten som en reggaelue, og som datt av hodet i vinden. Det var ikke oppskriften sin feil, det var jeg som ikke orket å strikke den på pinne og, og dermed havnet med en mye større lue enn det som er i oppskriften.

Men nå man strikker i ren ull, så gjør det ikke noe at den er for stor. Jeg skylte lua opp i vasken, og hev den våt inn i tørketrommelen. Så sjekket jeg etter noen minutter om lua var blitt mindre. Og så glemte jeg den litt, så den ble enda mindre.

Et godt tovetips der altså; tov i tørketrommelen. Så kan du stoppe akkurat når du vil. Og vreng lua, så kommer mønsteret bedre frem når du tover.


IMG_4837

Den er nesten finere inni! Når mønsteret viskes ut i trådsprang, men du allikevel kan skimte formene. Og nå som den er lett tovet, er den myyyk og varm.

Mysteriemössan ligger som gratismønster på Nördic knitting (anbefaler podcasten deres!), og det ligger der til 30.januar. Det er jo ikke er mysterie lenger nå som lua er ferdig, men ta en titt på instagramtagen #nördicknitting, så finner du utrolig mange fine fargekomboer.

15. januar 2016

Veldig mystisk



I januar startet mysterievottesamstrikk av et mønster som Wenche Roald i Vottelauget har laget. Wenche har gode mønstre, så dette blir bra! Og det er utrolig moro å se alle fargekombinasjonene som har dukket opp til nå på feks instagram (#mysterymittenjanuary2016) og Ravelry og facebookgruppa. 

Jeg hadde så mye annet strikk som skulle bli ferdig først (jepp, mange er fullført eller rekket opp av de som lå på bordet i januar, bilder kommer) så jeg kastet meg i gang i denne uka. Og kjører latmannsversjonen med to farger istedet for fem. Disse vottene gjør seg best i mange farger, men jeg fikk lyst til å teste om jeg fikk det til å strikke med bare to. 

Mønsteret slippes i fem deler, en hver fredag, og de to første bitene har kommet, den tredje biten kommer i dag. Men det er ikke for sent å slenge seg med! Bli med du og! Mønsteret er gratis frem til 15.februar (det ligger forklaring til hvor du finner koden som du bruker for å få gratismønster i første innlegg her

Og tag vottene dine med mysterymittenjanuary2016. Så kan vi finne dem og beundre ditt fargevalg og. 

Mysteriemøssan er ferdigstrikket, forresten! Jeg mangler bare et vettugt bilde av den. Jeg har ti millioner teite bilder istedet, sånn går det når man skal ta bilde av hodet sitt. 

12. januar 2016

Nummer elleve


Etter å ha skriftet offentlig at jeg hadde ti strikketøy, og lovet å rydde i strikkekurven som enhver angrende synder i januar, så startet jeg så klart med strikketøy 11 i stedet. Selvfølgelig. 

Men pinne 4,5 mm, 88 masker og størrelse sju år er en kombo som går kjapt (og ble muligen litt stor.. kanskje litt færre masker neste gang?), så denne ble ikke liggende i kurven, men ble ferdig dagen etter start. Strikket i Pickles Tjukk Merino, et ullgarn jeg tør gi bort luer i, til barn jeg ikke aner kløfaktoren til. Mykt garn, så mykt at jeg vil tro det nupper i gensere, men til luer er det perfekt. 



Jeg strikket lua fritt etter innfallsmetoden, men fulgte fellinga på Knutelue,  og droppet knuten til fordel for en dusk. 

Frøkna laget dusken, og så sydde jeg på dusken og et par refleksknapper jeg hadde kjøpt på impuls på strikkebutikken rett før jul. Refleksknapper er gøye saker, men det står en liten notis på dem om at knapper har liten flate, så bruk iallefall to i nærheten av hverandre for at de skal være mer synlige refleksmessig. 


Pynt som er pynt OG praktisk, det liker vi! 

Og vips; sjuårsgave klar, og gitt bort allerede. Fornøyd med å ha gitt bort noe hjemmelaga som kan brukes, og fått brukt litt av garnlageret. Eneste er at giveren nå vil ha det samme som bursdagsbarnet... strikke en lue til, kanskje?