Space invader i arv

Noen gensere blir jeg skikkelig GLAD for når jeg pakker dem frem fra arvekassa. Space invader genseren strikket jeg til storebror, og han brukte den flittig fra to til  fem år. Du kan jo lure på hvordan en strikkegenser kan vare  til tre års bruk, men stikkordet er bred genser  som er litt posete på en toåring, og littegranne kort  på lengden til en femåring. Det pussige er jo at vi synes at den har passet store deler av tiden.

Både husbonden og jeg er spillnerder, så Space invader var et must å strikke da jeg fant mønsteret. Det morsomste er at det nesten er en intern vits, de fleste ser bare at det er en Mariusgenser, og så fniser de godt de som ser hva det egentlig er.

 

Genseren er altså strikket i 2008, og den har vært heftig i bruk, og vasket mye (hva tror du?). Og holdt seg godt. Pittelitt nupping, ellers finfin. Ikke noe problem å arve til lillesøster, og den kommer til å bli lagt i eska for arvetøy til barnebarna. Min mor, den effektive rydderen, har nemlig gitt bort store deler av mitt gamle tøy, et hardt slag for retroelskeren. Men strengt tatt er jeg enig i henne at polyesterklærne fra søttitallet ikke var noe arvbart. Jeg prøver hardt å begrense til en eske, jeg regner med at highlights fra barndommen holder, ikke alle loslitte trøyer som har vært vasket feil.



Space invader genseren har vært blogget før, feks da vi møtte Arne & Carlos (strikkekjendiser som har designet genseren) og da den var pinnefersk. Og lillesøster er like sjarmerende i genseren som broren var!
Heia klær med historie!

Oppdatert mønster fra Arne og Carlos ligger gratis ute her ennå, og jeg strikket en barneversjon ved å minimere hovedmonsterne på midten (ellers ble borden for bred) og brukte maskeantallet til en mariusoppskrift i Lanett fra Sandnesgarn. Garnet er Lanett.

Veldig lokalt nytt

Om du skulle bo i nedslagsfeltet til Lindesnes avis idag, så er Monstermønsterbloggen med i en artikkel om bloggere. Lokalavisen hadde fått nyss i at en utflyttet mandalitt strikket mye og blogget om det, så jeg står frem.
Jeg fant ikke noe link på Lindesnes avis på nett, så jeg får smøre meg med tålmodighet til den kommer nordover i posten.

Rettet: Flowermouse hjalp til med link! Takker! Utdrag fra artikkel her.

Jeg benytter sjansen til å vinke til barndomsbyen, vi sees til sommeren når vi kommer på ferie.

Nå også på telefonkatalogen

Om du har lett hele livet etter din egen tradisjonsgenser med lundefugl på brystet, stans søket etter mønster, det kom gratis i posten for noen dager siden! Så mens jeg leser telefonkatalogen og fniser over pussige nordlandsnavn, så kan jeg strikke genser i mellomtiden.

Siden dette er fra Helgelandsdistriktet, så er det trolig en lundefugl . Hørt om Lundkommardagen på Lovund? 14.april kommer lundefuglene fra havet i store flokker, og flytter inn på Lovund. Samme dagen hvert år (nåja, de var forsinka i fjor, så vidt jeg husker).

Så enten er strikking trendy siden det kommer på telefonkataloger, eller så er det så folkelig at det kommer på telefonkataloger.

REDRUM

Sønnen og jeg moret oss med å ta bilde av nygenseren hans og teste om han kunne gå i ett med veggen, så det så ut som et svevende hode og hånd i alt det røde. Kjekt triks til de dagene man bare har lyst til å forsvinne- ta på deg ullgenseren din og gå i ett med veggen? Ok, forutsetter heldrakt i rødt og foreldre som er temmelig svimete og dårlige på å lete, men det er en sped begynnelse.

Og ja, det er rommet hans.
Og ja, han sover godt allikevel.
Ja, han valgte fargen selv.





Foto: Lisa Renner.
Bilde stjålet fra Familiejournal.dk som har gratismønster på Alfred fra Wilfert liggende gratis på nett. En vakker dag skal den strikkes i herrestørrelse (hører du, hr Monstermønster, mer ull i garderoben din!)
Men jeg har falt veldig for genseren, så den gjentas. Og blir nok gjentatt flere ganger.

Jeg har altså strikket den før,i gave til en liten Alfred i august i fjor, akkurat det bildet viser maskene ennå bedre. Veldig fint ribbemønster som går over 6 omg, omtrent som dobbel perlestrikk, avbrutt med 1 omg rett mellom to omganger 1rett, 1 vrang.



Sønnen har altså sans for rødt for tiden, og siden jeg synes at utedressene hans er så dystre, så er det deilig med litt farger inni. Og siden han er som gutter på fem år flest, så er det ikke så innmari nøye hvilken side av genseren som kommer foran og bak når han kler seg i full fart. Da er det greit med en genser som faktisk er lik foran og bak, ikke noe ned ved halsen eller opp bak nakken, neida, helt lik. Kjekt.



Jeg startet på genseren i Sterk jeg hadde liggende hjemme, men oppdaget 25%avslag på Dalegarn og Sandnesgarn på en av garnbutikkene når jeg skulle kjøpe resten av genseren. Salg er vanskelig å gå forbi... Så det ble Dale Heilo istedet, 100% ull som skal håndvaskes (hurra for snill vaskemaskin, farvel til håndvask). Ikke det mykeste garnet i butikken, men det virker lite nuppete og hadde den fineste rødfargen, og sønnen er flasket opp med at ull ikke klør, så han klager ikke.

Harde fakta:
280 gram Dale Heilo i farge rød (4018) gikk med til en smal 6/7årsstørrelse. Jeg kombinerte herregenseren og barnegenseren som forklart i dette innlegget, men økte kun til 138 masker for å få en smalere modell til den smale sønnen.
Pinne 3.5.
Felte heller ikke noe på ermene, strikket opp 4 masker i ermegapet og strikket rett ned.
Fornøyde! Både jeg og mottager. Nå er bare problemet hvor navnelappen skal stå, siden det ikke er foran og bak på genseren.

Babybølge

Bloggestim for tiden :)

Babybølgen slår inn over strikkeriene mine på vårparten, jeg ligger bare litt foran terminene. (alt så ikke mine terminer, men vennegjengens) Så bare fortsett på denne kanalen om du vil ha babytøyinspirasjon! Jeg har alltid likt å strikke babytøy, det er noe med gleder og forventninger og gode tanker du strikker inn i plaggene, og den pussige tanken på at den bittelille jakka du strikker er gigasvær for den lille, nye kroppen som skal bruke plagget.

Så av nydelige utvalg av babyjakker som finnes for tiden, her er Korrigan. Du har muligens sett den før på blogger, den er tydeligvis en hit for tiden, nå også på denne bloggen.

Jeg falt for flettemønsteret på bærestykket, og sånne rundfelte jakker er supre til babyer. Det frister å strikke denne i flere versjoner, tror den kunne bli fin i pusemyk alpakka og, da blir flettene ikke fullt så fremtredende som når du velger babyull som gir tydelige fletter. En fin grå, feks? Eller en hvit? Eller en skjønn grønn? Eller en lilla? Eller garn med et ørlite hint av sjatteringer?



Nydelige fletter, ikke sant?

Jeg endret litt på denne versjonen; fortsatte med å strikke omvendt vrangstrikk (vrangmasker på utdien, rettmasker på innsiden) ut hele jakka istedet for å bare strikke glattstrikk etter bærestykket. Det blir ikke mere vrangmasker allikevel, siden du strikker jakka frem og tilbake. Kanten nede vil da rulle om du bare feller rett av, så det ble rillekant nederst, nesten usynlig. Og av en eller annen grunn fikk jeg det for meg at jeg ville ha riller på knappestolpen, så da ble det det.

Litt anger på vrangversjonen da armene skulle strikkes, for de måtte da strikkes med bare vrangt, siden jeg ville strikke dem uten søm. Men litt vrangmasker må man tåle. (Jeg har bare en pussig vrangvegring. Rettmasker er kjekkest)

Ooooog, så ville jeg ha knapper helt ned, istedet for bare knappelukking oppe. Små mager kan bli kalde de og.



Supersøte treknapper som har fått godgjøre seg i treknappeglasset. Kjøpt på Tjorven i Oslo for lenge siden, etter at jeg hadde fått den gode ideen om å kjøpe minst seks like av fine knapper, da øker sjansen for at de blir brukt.

Resulatet ble bra, til tross for at første nøstet slo seg vrang med sju knuter gjemt i garnet. Jeg er glad i babyjakker med lite montering (= lite sømmer som gnager og lite tråder å feste) men her fikk jeg trådfestebonanza pga garnet. Fy, Viking Baby Ull.

Og så et lite tips til å ta bilde av mørkelilla: ta bilde sammen med noe i komplimentærfarge. Lilla og oransje er komplimentære, som feks rødt er mot grønt og blått er mot gult. Det hjelper litt på å få rett farge på bilde. Øverste bilde er mest korrekt i fargen.

Så da er jeg ferdig med jakka, FØR våren er kommet og babyen er ferdigruget! Ah! Godt å være ute i god tid.

Harde fakta:
Korrigan i str 6 mnd (jeg smekket på litt på lengden, jeg synes 13 cm  fra ermedeling og ned bolen er for kort på ei jakke i str 6 mnd. Nærmere 17-20 cm synes jeg er passe.) Noen cm til på ermene også. Du starter med flettene i halsen, og når det er gjort så er det plankekjøring resten.
Litt over 2 nøster Viking Baby Ull gikk med, første nøstet var som kjent full av knuter, men de to neste hadde "bare" en knute hver.

From zero to hero

From zero to hero in no time!

Egentlig hadde jeg tenkt at -jaja, den buksa skal få gå heden og sparke ball på de evige jaktmarker, men siden så mange av kommentarene mente at det var så raskt å fikse ny ribb og strikke den lenger, så fikk den en sjanse til. Så ikke takk meg, takk deg selv som heiet på buksa.

Så buksa så lyset i tunellen, og snudde.



Kort sagt; klipp av den ødelagte ribben en cm eller to under der du vil at den skal være, og så nøster du opp til den har passe lengde før du plukker opp maskene og strikker ny ribb nedover. Jeg valgte samme farge som stjernene, siden jeg ikke fant samme farge som buksa opprinnelig hadde. Mottager på seks er ikke så opptatt at det skal matche, så der kunne jeg valgt hva som helst fra garnlageret, men GISP, jeg kjøpte et nytt nøste Sisu, og fikk det fargekoordinert som jeg ville. Dobbel tråd, og ett nøste holdt til ny ribb.

Så nå lever buksa en sesong til sammen med storebror, og lillesøster må vente litt til før den flyttes til hennes ullskuff i kommoden.

Strengt tatt ikke noe nytt, men...

Når noe funker godt, hvorfor forandre det?



For to år siden strikket jeg en tykk, grønn genser i Alfa til sønnen, og den har vært deilig til de aller kaldeste dagene. Sånn så han ut for to år siden.




Og sånn ser han ut nå (radierer lykke over å måtte stille opp på bilde).
Genseren fra to år tilbake var blitt for kort, og jeg måtte strikke en tykk genser til, og klarte ikke finne en tykk genser jeg likte mer enn andre, for jeg likte så godt den han hadde. Så da var det enkelt når det var salg på garn på Domus, samme genseren i større størrelse, og det ble jammen samme farge, gitt. Oi, så orginalt!

Men så kjekt når du allerede starter vet at mottager og strikker liker genseren! (Sånn bortsett fra på dette bildet)

Bildet på veggen er forresten endelig hengt opp, jeg falt for synstesten fra etsyselgeren I live on a farm.  Enn så lenge får den gleden av å henge på kjøkkenet, en vakker dag skal jeg innrede hobbyrommet, men vinterstid er det for kaldt der nede. Og... jeg strikker jo mest i sofaen.



Jeg liker mønsteret altså så godt at jeg gjentok det to år etter. Flettedetaljen gjør hele genseren, og den er fin i grønn, rosa, blå, grå, lilla... Sønnen er en smal fyr, så jeg valgte å bruke maskeantallet til 4år og lengden til 8 år, og da gikk det med 7 nøster Alfa.

Mønsteret er fra Sandnes mix 0802, og der er det godt forkledd i en farge som gjør at du knapt enser fletta som gjør genseren. Synd, jeg tror flere hadde strikket den om bildet hadde vært tydeligere. Og det tar lite strikketid, pinne 7 er racerfart!

Alfa er ikke det mest holdbare garnet, men siden de aller tykkeste genserne ikke blir så voldsomt mye brukt, så funker det for oss.

Er det noen mønstre du vender tilbake til? Jeg har strikket flere heldresser fra Nøstebarn, rullegensere (med ulike kanter), baby i rib, clara, Alfred... noen mønstre er så bra at de fortjener gjentas.

Den som sover....

... er perfekt som pannebåndmodell. Sånn etter stengetid kom jeg på at det kunne være lurt å stille i treåringsselskap MED presang, og at treåringer nok ikke har så sans for Sfinxkonfekt eller 10liter spylevæske fra bensinstasjonen.

En saumfaring av prosjekter som går raskt, og pannebånd gikk av med seieren i klassen strikketøy-en-har-nok-garn-og-tid-til-å-fullføre-før-søndag-kl-tre-når-det-er-meldt-fint-vær-og-vi-vil-ut. Sånn trekvart på vei ble jeg litt i tvil om treåringer klarer å beholde et pannebånd på uten å pille det av hele tiden, men det er skam å snu.

Vi rakk det med god margin, en halvtime før selskapet. Gjesten sov middagslur og fikk værsågod posere allikevel til bloggbilder.

Oppskriften er en gratisoppskrift fra Drops, 15 gram lilla Fabel gikk med. Og en knapp, siden tiden ikke strakk til å lære seg å hekle blomster.

The norwegian golfer

Fin utsikt på golfbanen i Singapore? Jeg skulle gjerne hatt litt palmesus i bakgrunnen akkurat nå, istedet er det snøfokk og sterk vind her.

En av brødrene mine og jeg enes ikke helt om golf, han er hekta, og mobber meg stadig for mitt engasjement mot golfbanen i hjembyen (det ble russerevyinnslag om kampen, skrevet av undertegnede). Sånn i ettertid har jeg stort sett et godt forhold til golfbanen, så lenge jeg slipper dumme meg ut med køller.

Men i sommer spurte han pent om jeg kunne hjelpe til med en ide han hadde; han ville ha noe typisk norsk til golfkølletrekk! Jeg rotet frem Finullen min (rotnorsk!) og gamle strikkemønstre, og han fant målene jeg trengte, og vips;

Samarbeidet bror og søster prodly presenting: golfvotten!

Brodern forteller:
Litt bakgrunnsinfo: Orginale golf-sokker heter head cover og brukes normalt sett på driver (den største av køllene), på wood (Litt mindre enn driver) og på hybrid-køller (Kalles også rescue). Head cover skal beskytte de dyrebare køllene fra å bli dunket og skrapt opp av de andre køllene som heter jern, slik de potent står oppreist i golfbagen. Ofte pleier folk å "personalise" (hva er det norske ordet? - jøss, er blitt miljøskadet) sine head cover med egne covers. F.eks Tiger Woods har en tiger osv:

 

Som flere har fått med seg, brodern med familie bor for tiden i tropiske strøk, og da er det litt artig med noe norsk når man skal ha en personlig golfkøllecover. Åttebladsrosa er godt innarbeidet som typisk norsk, og stjerner i ulike former i strikk har vandret over landegrenser i århundrer. Åttebladsrosa kan symbolisere nordstjerna, et ønske om god tur på reisen og et håp om å finne veien tilbake når man har en ledestjerne å følge.

Jeg har brukt Finull, muligens burde jeg valgt noe mer maskinvaskbart, men hvor ofte vasker man golfutstyret sitt?

Jeg bladde i de gamle mønsterheftene mine, og fant ut at jeg kunne strikke store votter uten tommel, og med ekstra lang vrangbord. Den klassiske selbuvottfellinga som ender i spiss er ikke nødvendig, men det økte det "norske" preget.

Takker for actionbilde, bror! En vakker dag får jeg somlet meg til å strikke den siste til hybriden. Jerna får klare seg uten.

Noe for julegavestrikk 2012?

Jeg heter Merete, det gjør nok ikke barnet ditt

Graf hentet fra SSB sine sider på nett, i anledning ny navnestatistikk.



I tillegg til å være strikkenerd, så synes jeg det er UTROLIG moro med navn  og navnetrender og hva vi navner ungene (og kjæledyr for den saks skyld). Det er et tegn på at man er litt over gjennomsnittet interessert når man vet når Statistisk Sentralbyrå kommer med sin årlige navnestatistikk. (Evt synes tall er gøy)

Mitt forsøk på å fremme Merete har falt litt i fisk, uansett kjønn pleier jeg fremme forslaget Merete, men det har altså ikke ført frem på ssbs statistikker. Under 3-2-1 eller 0 barn fikk navnet Merete i 2011-2010-2009... (som de siste årene).

Anbefaler SSB sitt søk på navn, der du kan finne grafen din også. Ti på topp-lista ligger der og. Fornøyd finner jeg ungenes navn sånn midt på treet, ikke så ofte at andre i barnehagen heter det samme, men såpass vanlig at man kjenner noen som kjenner noen som har en bror som heter det.

Men tross alt, vi er et lite land, så feks nr 1 på guttelista (Emil) deles bare av 1,5 % av gutta det året, så det er jo ikke sånn at alle gutta som begynner på rød avdeling til neste år kan dele navnelapper.

Jeg har mye meninger om navn og hva slags navn folk velger, og syntes det var vanskelig når vi selv skulle navne barna. (Merete utgikk) Nå er vi ferdig i nyfødtspalten, men siden jeg blir tante igjen i vår, så kommer Merete-forslaget tilbake. Hører du, Magnusbror?

Jepp, flere enn meg som synes navn er moro?



Knuter på tråden

Egentlig strikker jeg en jakke som er ensfarget, rundt bærestykke og strikkes i ett stykke = lite montering.
Men siden jeg strikker med et garn som i første nøste presterte å ha sju knuter på 175 meter, så blir det trådfest allikevel. Knurr. Nå skal det sies at jeg var uheldig, de to neste nøstene hadde "bare" to trådbrudd.

Og for de som lurte, det er Viking Babyull. Fin lillafarge, og ok mykt.

Jeg har stort sett vært heldig, garn som Kauni og Noro er kjent for endel knuter i garnet, men jeg har aldri møtt på noen.

Hvilket garn har du strikket med med mest knuter i?

Hvordan unngå hull på knærne

Våren 2010 strikket jeg denne buksa til sønnen, og følte jeg riktig så lur da jeg sydde dekor på knærne, sånn at de ikke skulle bli ødelagte, samt at de så retrokule ut i samme slengen. God ide!- mente flere, og jeg så at ideen vandret videre på forskjellige strikkeblogger. Nå blir det ikke hull i disse buksene!

Helt rett, det ble ikke hull på knærne.

Hvordan ribben klarte å bli så herpet, er mest latskap, siden en liten rift etterhvert blir mye mer arbeid når du ikke fikser riften sånn på et tidlig stadium. Litt sånn som karies i tenna. Muligens buksa skulle hatt et tannlegebesøk på et tidligere tidspunkt? 

(Sånn ellers; buksa er strikka i dobbel tråd Lanett, og bortsett fra ribben, så har den holdt seg veldig bra i bruk. Tommel opp for barnehagebuksegarn!)

Reflektert

Som politisk korrekt synes jeg ikke pelsdusker er så sjarmerende (siden pelsen en gang var noen) men garndusker er finfint på barneluer.

Veldig, veldig inspirert av Mekkehjørnets reflekslue til sønnen sin, så fant jeg ut at refleksdusk, det må jommen ungene også få! Med garn fra lageret ble det luer, og refleksgarn fra SeeMe (jeg kjøpte på Husfliden i Mo i Rana) eller du får tak i hos feks To Damer på nett. Jeg syntes at refleksgarnet var ganske stivt, så jeg valgte å ikke strikke det inn i lua, men bare ha det i dusken.
  

Blitzbildet viser reflekseffekten, det lyser godt opp! Sammen med alskens refleksmerking på klær og refleksvest, så skal det være en viss mulighet for å skimte dem i billyktene.

Som enhver angrende strikkeblogger i januar, så skal lageret krympes, så luene er strikket i garn som var i hus fra før. Jeg har ingen nullvisjon med garnlageret, jeg liker å ha garn i hus, men det var noe med å bruke litt av det fine garnet man har, og ikke bare lagre det. Peruvian Highland Wool fra 123knit er et av favorittgarna mine, ok pris, fine farger og klør lite (godkjent av han som ikke bruker så mye ull).

Ei lue til hver av ungene, en altfor stor til sønnen (han insisterer på at den passer) og en akkurat passe til datteren. Jeg strikket litt på måfå, men kan jo legge ut en slags oppskrift:

Liten barnelue med dusk 2 år/5-6 år


45 -60 gram garn som passer til pinne 3,5 (feks Peruvian Highand wool eller Sandnes Smart eller Drops Karisma)



Legg opp 92(100) masker på pinne 3, strikk 1 rett, 3 vrang og gjenta 1 rett, 3 vrang ut runden. Fortsett i 1 rett, 3 vrang-mønsteret.
Etter 3 cm bytter du til pinne 3,5 mm, og fortsetter i mønster til du har strikket 17 (20) cm målt fra oppleggskanten 
Felling: strikk *1 rett, 2 vrang sammen, 1 vrang*, gjenta fra * til * ut omgangen.
Strikk 2 omganger uten felling (med rett over rett, og vrang over vrang).
Strikk 1 rett, 2 vrang sammen ut omgangen.
Strikk 2 omganger med 1 rett, 1 vrang.
Strikk 2 rett sammen ut omgangen. 
strikk 1 omgang rett.
Strikk 2 rett sammen ut omgangen.
Snurp sammen med tråd. 


Lag dusk og sy på. (restegarn er supert, jeg brukte 10 gram på duskene) 


Funker fint ensfarget og stripete. 



 

Og siden jeg var så flink og brukte 105 gram med lagergarn + dusker, så gjør det kanskje ikke så mye at jeg handlet en halvkilo garn på salg på Domus i Mo i Rana?  Ahem. Guttungen trenger genser. (i forsvarsposisjon nå)

Trippelt grafisk

Votter fra færøyene har ligget og lusket i køen min i lang tid, men nå kom lysten til å strikke votter i det. Og votter ble strikket til gangs. For når jeg hadde strikket en høyrevott i Finull til meg selv, så kom tanken på at det hadde vært moro å justere mønsteret til en større vott, og strikke for inni, sånn som jeg gjorde på Northman mitts. Og etter en høyrevott med for, så lurte jeg på om hvordan de hadde tatt seg ut som barnevotter?



Da et par barnevotter, et par damevotter med for (de er jo strikket to ganger, siden det er et vottepar gjemt inni votten som for) og en høyrevott til meg selv var ferdig, så var det litt lite lystbetont å strikke ENDA en vott ferdig, men siden jeg er glad i min venstre hånd og, så ble det tilslutt vottepar til meg selv og.
Totalt åtte enkeltvotter på rappen.



Rooosa kid silk gjemmer seg inni vottene med for. En deilig liten rosa sky, gjemt for omverdenen.



Så nå sprader tre generasjoner rundt med grafiske votter. Min mor fikk luksusvottene til jul (i januar, ahem), og jeg og datteren har like. Så nå er det lett å se hvem som er i slekt!



Justeringer om du fikk lyst til å strikke sånne:

Mammas votter er strikket i Heilo på utsiden (95 gram totalt av svart og hvitt, altså et nøste av hver farge) og Drops Kid silk på innsiden (ett rosa nøste + en lilla tommel). Foret er strikket etter at alle tråder er festet på vottene (ellers får du ikke festet dem) ved å holde votten med rettsiden mot deg, og plukke opp masker langs kanten, og strikke innervott som du måler underveis om passer inni.  Husk tommelhull på samme side som utsiden....
Utsiden er strikket på pinne 3,5 og Heilo, og 56 masker. (8 masker mer enn mønsteret for å få litt mer plass til for) Innsiden er strikket med pinne 3 og Kid silk.

Mine votter er strikket litt lengre enn oppskriften sier før tommelhull. Jeg er frysefrøken, og liker ikke jakkeglip. 52 masker på pinne 3, 60 gram totalt.

Frøknas votter i str 2 år er i Finull, pinne 3. 40 masker.

Egentlig skal det være dusker på vottene, men det droppet jeg. Jeg vil ha vottene inni jakkeermet, og da er dusker i veien.

Mønsteret er enkelt å tilpasse, går maskeantallet ditt opp på 4, så er du i boks. Gratis er det og. Jeg tror det er litt smale damevotter som originalvotten er, men som du nå har lest, så er det lett å tilpasse.

Rosa til tærne

Mamma ble fløyet innom en bonustur før jul i anledning vannkopper og barnevaktkrise...
Vi snek inn litt tid til å lære henne tå-opp-sokker, og siden jeg synes det er lettere å forklare når jeg selv har noe i hendene, så tok jeg sokkegarnet som lå øverst i sokkegarnposen, og startet på en tå. Med strikkeselskap var det plutselig blitt mer sokk enn tå, og med min fullføringsbehov (jepp, streng selvdisiplin, enten rekkes det raskt opp, ellers så tvangstrikkes det ferdig) så har jeg nå et par uplanlagte rosa sokker, fullført i en rolig romjul.

Såklart hadde jeg ikke nok restegarn til et helt sokkepar, noe jeg ikke tenkte over før jeg hadde fullført en sokk, og jeg liker at sokker ser ut som de hører sammen, så neste sokk burde også være ensfarget rosa. Altså en tur på Husfliden og kjøpe mer garn. Der kom jeg også over Refleksgarn fra SeeMe etter tips fra Ericas blogg, som har strikket utrolig kul lue med refleksdusk!  Planen er refleksdusk til storebror, så får vi se om duskelagemetoder sitter i fingrene ennå.

Bildet viser forresten mine deilige Nesnalobber! Høye sådanne. Det tok et års tid før jeg klarte å bestemme meg for om de er kule eller veldig sære, men endte på kulsiden av skalaen. Og jommen er de varme.