26. mars 2015

Hjerne det

IMG_2654

Trenger du på en helt diskre måte fortelle verden at du er utrolig smart, eller at du verdsetter hjerner?
Skal du i femtiårsdag til din favoritthjerneforsker og trenger gave?
Synes du tilnærmet anatomisk korrekte plagg er en naturlig del av enhver garderobe?
Er du zombie og har braaaaaaaains på hjernen?

Stopp leteaksjonen, her er lua for deg!

Untitled

Det fine med å lage denne lua, er at når du sitter og syr på kilometervis med icord på innerlua, og noen spør hva i alle dager du driver med, kan du bare berolige med at du driver med litt hjernekirurgi på kveldstid.

IMG_2664

Jeg snodde og laget hjernevridninger på frihånd mens jeg sydde fast, så den ene hjernehalvdelen tok litt mer plass enn den andre, men pytt. Mulig det er en kreativ hjerne?

Og før noen sier wow så tålmodig du er som strikket all den icorden, så tilstår jeg å ha kjøpt en liten duppeditt; en strikkemølle som jeg laget all icorden på. For du trenger myyyyye icord. Trippelt så mye som du tror. Lua blir mye finere jo mer hjernevridninger du har.

Jeg kjøpte mønsteret på Ravelry, det er mest en beskrivelse på innerlua, og tips til å sy på icorden. Du fryser ikke på hodet med denne lua, jeg brukte 120 gram med hjernerosafarget Sisu og pinne 2,5. Og en strikkemølle. Og haugevis med tålmodighet. For selv om det tar kort tid å lage icord med strikkemølle, så tar det lang tid å sy fast.

IMG_2660

Hjernelue til folket?


Hjerne det!

25. mars 2015

Hva skal du strikke i påska?



Bypåske eller hyttepåske; det blir litt fridager med strikketid til folket.

Jeg kommer til å strikke votter av en eller annen type, siden vottene mine enten er hullete eller har stukket av, og det kan være at jeg benytter sjansen til å strikke noen av vottene fra Vottelaugets e-bøker, siden jeg ikke har rukket å strikke meg igjennom alle sammen.

Vottelauget har gående en liten påskestrikkekonkurranse; kanskje du henger deg med der? Fristen for å være med er 14.april, sånn at man rekker påska først.

21. mars 2015

Dansk prik prik prik

IMG_2608

Jeg blir ikke lei av å leke med farger, pinner og garn.
Det er noe eget av å kunne forvandle tråd til plagg, en maske om gangen og se hvordan de fargene du har valgt endrer uttrykket i det du lager, enten til det du hadde tenkt, eller til noe helt annet.




Tynnullprosjekter er supert som veskestrikketøy. Vi har gjenoppdaget lekeplassene i Oslo og Akershus, og da er jeg mer fristet til å sitte på benken ved siden av med et strikketøy, enn å henge øverst i klatrestativet. Selv om det frister å strikke i ballbingen på IKEA. Teite seksårsgrense!



Og hva ble disse nøstene til, da?
Til priktrøjer til de yngste tantebarna som ble ett år så fort at jeg glemte å strikke bursdagsgavene i tide. Strengt tatt har jeg jo visst bursdagen deres i et år, så de har jo gitt et visst varsel.

Blandingen av melert garn i blått og brunt ble veldig nydelig, om jeg får si det selv. Særlig likte jeg hvordan det brune og hvite garnet (totrådsgarnet er spunnet av en tråd hvit og en tråd brunt) gjorde seg som prikker mot den blå bakgrunnen, melerte prikker ble akkurat så kule som håpet.  Jeg kunne gått ALL IN og strikket med sorte og hvit-melering mot guloransje bakgrunn for en leopardversjon, men dyreprint er ikke helt min vei. Jeg ser stadig over skuldra om det kommer en leopard som savner pelsen sin.



Like, men ulike. Som søsken flest.
Og gutta krutt kledde dem godt, har jeg fått bildebevis på! :)

Priktrøje står i Babystrik på pinde 3 og Børnestrik på pinde 3 1/2-4, forskjellen er at barneutgaven strikkes fra toppen og ned, og babyutgaven starter fra bånn og strikkes oppover. Det er jo ulikt hva man foretrekker, men jeg brukte fra toppen-metoden, og strikket med maskeantallet og garnet som tilsvarte et sted mellom 1 og 2 år. Forsåvidt teit å gi en størrelse som passer akkurat nå til ettåringer som vokser så fort, men når man er begavet med strikketussete tanter og bestemødre, så er det ikke noe å tenke på.

Et lite tips; i oppskriften er det skrevet for å strikke frem og tilbake med mønsteret, men det er enklere å legge til klippemasker foran og strikke rundt, for så å klippe opp etterpå. Og hvorfor ermene er skrevet for å strikkes flatt i ensfarge og sys sammen etterpå, må fåglarna vite. Selvsagt strikker jeg rundt der jeg kan.

Hovedfargene i jakkene er Duo Merino fra design-club.dk, i samme gate som nøstebarnull og supersoft og den gjengen. Jeg trodde jeg hadde nok til en liten jakke, men midtveis i den brune jakka var det ikke nok allikevel. Takk til Cecilie på Karmin som solgte meg 50 gram fra eget lager, etter et kjapt spørsmål på facebook. Perfekt match og, usynlig overgang.

Kontrastfargene er fra et supersoftgarnkit jeg kjøpte på ferietur til Legoland, da vi stoppet hos Fandango i Aarhus på veien. Sånne pent presenterte garnnøster som ligger sammen og passer i farger, og som er litt lite til å helt vite hva man skal bruke til. Nå vet du; de holder godt til priktrøje! Strengt tatt har man jo masse restegarn som passer, og det oppfordres det til i oppskriften; her er det bare å slå seg løs med restegarn!

Hver jakke veier 80 gram, så det er fnuglette jakker. Gjetter på ca 60 gram av hovedfargen (sånn er det å strikke med restegarn, jeg glemmer å veie.)

Noen få har kanskje funnet et av bildene her fra før på Instagram? Jeg er sistemann i verden dit (nei, bloggen skal ikke nedlegges), for jeg har tenkt at jeg bruker nok tid på nett. Men så har siste uka gått i influensa og sofasliting, og så var det for fristende. Bloggen er hovedstedet mitt, men øyeblikkglimt av strikk og fjas finnes på @meretemonster. (Ø klarte jeg ikke i brukernavnet og monstermonster var opptatt). Velkommen dit og!

14. mars 2015

Brr!

Untitled

Hånda mi stivner av kulde
den mangler jo laget av ull de(r)
På vei til strikkekveld på riksarkivet
forsvant skjærevottene, de ble igjen i reiselivet
de tok vingene fatt
eller så tror jeg at
de lå igjen da bussen stoppet, og ut jeg smatt.

I sorg dro jeg til byens hittegodskontor
jeg var lei meg, men der var gleden stor.
Hurra, Merete er tilbake,
her serveres kake!
Din glemskhet fyller våre skap
det står fra gulv til tak med dine minnetap
Sist du flyttet måtte vi si opp mannskap,
nå blir det flust med arbeid, vi må holde regnskap
over alt du glemmer på buss og trikk
en god del av det er jo hjemmestrikk

Fuglene har fløyet
jegfulgte dem ikke med argusøyet
det frister lite å strikke nye på pinne to
det er tålmodighetsarbeid, det er det jo
men vottene var mitt vakreste par
de danker ut alle vottene jeg har
så trolig må jeg til korset krype
og strikke nye, søren klype.


050

Fillern.
Dægern.

De fløy sin vei før, men kom tilbake
trolig må jeg mine rutiner ransake
om hvorfor jeg stadig glemmer votter på bussen
de ligger jo stille, helledussen
skulle ikke være så vanskelig å ha kontroll
men de stikker av som små troll.

Ingen hadde levert dem til Ruter# dessverre,
jeg kan jo strikke nye, det er ikke verre.
Men køen min er lang
jeg ville bruke tiden på vin og sang
og sørger litt over rømte fugler
kanskje varmer de nå frosne ugler?

Har du sett dem, gi et hint!
Og jeg vil takke deg, fort som svint.

13. mars 2015

I en sofa på arkivet og Nålens øye

Tirsdag 10. mars kl. 18.00: To rette og én vrang
Bilde av Grimstad Klepp, Ylvisåker og Elster
Ingun Grimstad Klepp og Anne Britt Ylvisåker i samtale med Kristian Elster.
Strikkebølgen skyller inn over landet. Folk tar frem strikketøyet nær sagt over alt, de blogger om det og utveksler strikketips på tvers av kontinenter. Men hvor mye vet vi egentlig om vår egen strikkehistorie? Norsk tekstil- og kleshistorie står i fokus denne kvelden.
Ingun Grimstad Klepp,  etnolog ved Statens institutt for forbruksforskning.
Anne Britt Ylvisåker,  førstekonservator ved KODE i Bergen.
Kristian Elster,  journalist og ivrig strikker.
Om du gikk glipp av kvelden, ligger det youtubevideo her. 

Jeg og en drøss andre fikk med oss herligheten, det er moro når strikking blir satt i en større sammenheng med kunst og historie.

Jeg kan også tipse om en utstilling på Kunstindustrimuseet som jeg og snups var innom idag, Nålens øye, en utstilling om samtidsbroderi, som varer frem til 16.mai. Mye spennende program knyttet til den utstillingen, både for voksen og barn. 


Untitled

DIGER! Navneduk brodert av Bren Ahearn, et tema som handlet om døden, om fiktive nekrologer basert på hendelser i kunsterens liv (som kunne endt annerledes). Navneduken er diger, moro å se et såpass tradisjonelt broderi som navneduker i posterformat, med underfundig tekst.

Samtidsbroderi? Er det noe å dra en femåring med på? Tja, vi trengte noe innendørsaktivitet etter et par feberdager, kjøpesentere er kjedelig og teknisk museum har vi besøkt to ganger allerede, jeg hadde lyst til å se utstillingen, og hun gjerne ville se på dronningkjolene (fast utstilling). Vi kikket på de utstilte verkene, fniste over rare ting, ble begeistret over gulltrådene (hun), og jeg ble betatt over all jobben bak, og de små stingene, og kryssingen av broderi på andre medier, og historiene som blir fortalt.

Vi kom til veggen med videoen A woman's work is never done, der Eliza Bennett broderer sting i håndflaten sin, slik at de ser ut som arbeidsnever med træler, og da ville femåringen ikke mer. Det ble for skummelt. Da fristet kafe istedet og en liten stund på lekeplass.

Jeg drar gjerne om igjen.

11. mars 2015

Løvsprett

IMG_2510

Plutselig var det vår i lufta!
Beina fikk teste småsko igjen, og jeg kunne strikke ute på lekeplassene og verandaen. Aaaah!
I kjøkkenvinduet er det full vår, jeg jukser litt med minipåskeliljer, det er vårfølelse for få kroner.

IMG_2561

Men vinteren er ikke helt ferdig med oss. Kommer du ut av solveggen, så ligger kulda på lur i skyggene, og og morgenen har den det moro med å islegge bilruta, så jeg får opp pulsen med frenetisk isskraping.

Om jeg drar noe sted på ettermiddagen, så kan jeg være sikker på at jeg er bra kald på hendene når jeg skal hjem på kvelden. Altså er det fremdeles vottetid for meg, kaldefingredamen.

Så for å feire løvsprettet og kulda på samme tid: så strikket jeg eventyrlauvvottene.
Vottene har helbladform, noe som gjør at de omslutter hånda di fint, med plantenervene som dekor på utsiden. Veldig usikker på hvilke trær som har blader i svart og hvitt, så det blir kanskje litt mer skjelett-tre istedet for blader på min vott.

IMG_2577

Mønsteret er så logisk oppbygd med grenene som stråler ut fra midten, at du får bedre tid til å konse på økingen til tommel og felling på hånda. Flerfargestrikk som du slipper å kikke så veldig på diagrammet på er jo deilig.

IMG_2516

Mansjetten har blondekant nederst, Anne på landet har byttet ut den med en real vrangbord istedet, og det funker like bra. Jeg brukte Finull, mitt yndlingsvottegarn. Finull har en super fargepalett, men jeg har en tendens til å bare strikke i svarthvitt, kremt.

Mønsteret er fra Flere votter fra Eventyrskogen som jeg fikk være med å gi ut sammen med Vottelauget, og dette er det Silkesauen som står bak. Jeg falt for formen til vottene som er bladformet, strikker du dem i grønt, kan du gi dem til en botaniker eller en biolog. Eller en som bare liker trær. Eller i svarthvitt om du liker nakne greiner, og ikke har grønne fingre. Eller til en som fryser på hendene. Det er ennå kaldt om kvelden.

(Og for de jeg traff på strikkeforedrag på Riksarkivet i går; HEI! Jeg skulle gjerne sagt mere hei til veldig mange som jeg kjente igjen fra ymse blogger og sosiale medier.Flere strikkeforedrag, takk! )


7. mars 2015

Strikketoget

NSB StrikketogetNSB arrangerer Strikketoget neste helg. Toget går fra Oslo til Bergen på lørdagen, og det blir nybegynnerkurs i strikking (rett, vrang og legge opp, ikke overambisiøst for et kurs som kan holde på i 6 timer og 55 minutter), og det innebærer servering.

Hurra for det! Flere som får gleden av å lære moroa av å skape noe med garn og pinner, og får inngang til det å kunne ta på seg et plagg man har brukt tid og krefter på å lage.

Men hvordan formidler markedsavdelinga til NSB moroa?

SÅNN:
Bli bestemor. Ta toget.
Skulle du gjerne lært å strikke? På Strikketoget lærer du å legge opp, felle av – og forskjellen på rett og vrang. Toget forlater Oslo S lørdag 14. mars kl 08.25 og over Hardangervidda tar vi strikkepinnene fatt. Vel framme i Bergen vil du være fylt opp av strikkeopplevelser og småkaker, eller med andre ord: Du vil føle deg som en bestemor.
For orden skyld: Å "bli bestemor" viser til følelsen det å kunne strikke gir deg. Den følelsen kan man ha enten man er mann eller kvinne. Men hadde vi skrevet "bli bestefar" er vi redd ingen ville forbundet dette med strikking. Så bli med på Strikketur, og kom som du er!
En vanlig togtur, lang eller kort, pleier å involvere strikketøy for meg. Det er deilig å slippe å lure på om du får lov til å ha med pinnene eller ei i sikkerhetskontrollen, sånn som flyturere av og til innebærer (selv og jeg aldri har blitt fratatt pinner, og har reist mye med fly).

Det er digg med reisetid, for reisetid innebærer at man kan bruke masse tid på strikking uten dårlig samvittighet, jeg har jo reist fra støvsuger, hverdag og jobbtanker og middagsplanlegging, og kan bruke reisetiden til å strikke meg bortover Norge. Og jeg trenger ikke holde rattet selv.

Og på toget er vi mange som strikker. På vei til kafevogna ser jeg ofte en Marius i produksjon, flere halve sokker og ett og annet nøstebarnteppe. Så jeg er ikke ensom med pinnene. Vi er mange. I alle aldre.

Untitled

Bildet er fra togtur for to år siden, utslitt treåring tar en pause i fanget mens jeg strikker.

Men NSB mener altså jeg strikker for å kjenne på følelsen av å være bestemor? Eller at strikkere bare er bestemødre? Eller er det Gerhardsenungdommen de skal ha tak i? Strikking og småkaker? Hvorfor koble det til kjønn?

Kjære markedsavdeling på NSB:

Vi er mange som strikker.
Vi har ulike grunner til det, men for å føle oss som bestemødre, det er nok ikke på topp ti-lista. (Forsåvidt er bestemødre et så vidt begrep, at det er diffust det og.Alle bestemødre strikker ikke. )

Hva med å heller fokusere på en strikketogtur der du kan koble ut hverdagen, treffe andre som strikker, og få lov til å strikkenerde, prate strikk, la maskene fly over pinnene mens du koser deg på toget? Og gjerne hold kurs underveis, så vi får med oss de som har lyst til å få teste denne strikkegreia.

Om det skal ha tema; hva med å koble det til slow living, miljøbevissthet, og gjør-det-selv, der strikking og tog kan fint møtes på flere punkt? Eller bare ha en kosetur?

Strikketog til Bergen? Høres hyggelig ut! Men da kan du risikere å treffe geriljastrikkende bestemødre på do. Bestemødre strikker ikke bare sokker. 

6. mars 2015

Av og til er ti gram nok

IMG_2514

Jeg gav bort ti gram med kasjmir og ull nettopp. Det høres lite raust ut, og ti gram er ikke så mye å bli varm av, men når de ti grammene er forvandlet til en liten lue, så er ikke ti gram så puslete allikevel.

En smørmyk lettvekter av ei lue, sendt i posten sammen med et par skinntøfler som jeg en gang trodde skulle bli brukt av datteren, men som jeg i barseltåka for mange år siden la innerst i skapet, og vips var det elleve skonummer siden.


IMG_2515

Denne lua er en av de store slagerne på Ravelry og ellers blant strikkere, og det skjønner jeg godt, siden den egner seg godt til restestrikk og gavestrikk, er gratis, har god passform og har ikke montering.

Jeg gjorde fellinga midt foran litt mer dekorativ med å felle med midtmasken midt på, slik at masken legger seg som en fin rad oppå fellinga, godt forklart i billedserien her.

Storesøster til lille nykomlingen fikk denne vesten i samme garn for to år siden, så da var det litt moro å strikke fra samme nøstet til lillesøster også. Vesten brukte jeg 25 gram til, så det er fremdeles litt garn igjen. Ikke verst å strikke en vest og en lue, og fremdeles ha garn igjen av nøstet.


042

Og garnet?
Holst Noble, kasjmir og ull i lett blanding (5 % kasjmir).  Mmmm.

3. mars 2015

HØL

Untitled

Små hemmeligheter om bruksmønster blir avslørt etter lengre tid. Jeg la merke til at vottene mine alltid hadde hull på samme sted, på venstre tommel og der tommelen treffer langfingeren når jeg griper etter noe.

Men hvorfor der? Høyrevottene er like hele, og de ble strikket og tatt i bruk samtidig. Som de fleste andre, pleier jeg å bruke begge vottene i ett par samtidig, så strengt tatt skulle de bli slitt likt. Men neida!





Færøyvottene mine er til og med lappet sammen før på akkurat samme stedet, og fått en poetisk, lite hjertelapp. Men nå er det hull igjen.

Men hvorfor akkurat der hver gang?

Trener jeg pinsettgrep med langfinger istedet for pekefinger?
Er jeg kretsmester i knipsing med ullvott?

Etter mye fundering oppdaget jeg at dette var vottene jeg oftest brukte når jeg kjørte til jobb før. Akkurat der hullene er, der møttes fingrene rundt rattet. Aha!

Har du hull som dukker opp på samme sted hver eneste gang?

(Vottene er Færøyiske votter og Willow herb-mittens. )

2. mars 2015

Strikketøyet er også turist



Vi turister litt i Oslo og Akershus for tiden. Yngstesnupp har ikke fått barnehageplass på en liten stund, så jeg starter ikke i ny jobb helt ennå, altså er vi fri til å sjekke ut barnesiden av Lørenskog og Oslo for tiden, mens resten av familien er på jobb og skole.

En slager til nå har vært Teknisk museum på Kjelsås, en slager jeg husker fra egen barndom. Like moro ennå! Såpass kjekt at vi måtte komme tilbake dagen etter sammen med storebror etter skoletid, slik at han og fikk være med på moroa.




Strikketøyet har også fått luftet seg, på ymse kafeer, lekeplasser, tog, busser og kjøpesentre. Jeg VET at det er mange strikkere i området, men hvor er dere i offentligheten?

Untitled

Idag oppdaget jeg at garnnøstet matchet kaffen. Takker til alle som instagrammer maten sin, slik at ingen i det hele tatt løfter på øyebrynet når man tar bilde av kaffen sin.

Det er mange år siden jeg bodde her sist, så det har nok dukket opp nye tilbud siden den gangen. Har du gode tips til aktiviteter i Oslo og Akershus som passer for en femåring, en mamma og strikketøyet? Så langt har vi tatt for oss Teknisk museum (tommel opp!) og Frognerborgen i Vigelandsparken.