Jeg er såvidt igang med Pay it forward-gavene, og har støtt på et problem;
Votter!Votter!Votter! Hvor er din blogg?
Rettet versjon; Pinneguri kom til unnsetning! Takker og bukker! Har bare fått opp at denne profilen ikke er offentlig når jeg har trykket på brukernavnet. Da skal jeg pønske videre.
Så hyggelig å få en liten oppmuntring om at noen liker å lese bloggen min!
I blogglandia dukker det en gang i blant opp slike priser, der man må gi den videre til fire nye som man synes fortjener god omtale og fortelle litt på bloggen sin om hvorfor. Jeg synes ofte sånt er styr, litt kjedebrevaktig, men har skiftet litt mening; det er jo en ypperlig anledning til å fortelle om de bloggene man er ofte innom og liker godt! Jeg elsker å få gode tips til nye blogger, det er så mange der ute som jeg ikke har funnet ennå.
Awarden har jeg fått både fra Felisi (hun har prøvd før, og jeg har ikke fulgt oppfordringen før, sorry!) og Muffin (min link til nordlandsslekta), takker og bukker!
Blogglandia er et flott sted! En av de bloggene jeg følger med på er Helene som nettopp har farget masse garn med planter som hun har sanket selv. Sånt er utrolig spennende, og hvis jeg noengang får mulighet til å gå på noe kurs eller lignende, kommer jeg fluksens! Er nok litt arvelig belastet med en farsslekt som er litt over gjennomsnittet opptatt av botanikk og kombiner det med interessen for strikking? Voila, plantefarging!
Tilbake til Helenes blogg, hun har fremdeles masse garn til salgs. Vel verdt å ta turen. jeg ville ikke kjøpe opp alt (selv om det var fristende...) så jeg kjøpte bare to små hesper på 25 g hver, så dette er muligens nok til votter til minste tantebarnet? Eller beholde selv, og gamble på at jeg får en jente, hvis jeg skulle formere meg igjen.
det grønne hespet er farget med reinfann og kobber, og det rosa hespet har fått et etterbad etter krapprot og kochenillelus. Godt insekter er brukbart til noe...
Mannen min var litt oppgitt over alt garnet som har kommet i hus siste uka (5 hesper fra 123knit.com, 6 hesper fra pinnsvindesign, 3 hesper fra garn.dk). Flaks at jeg kjøpte skrapelodd idag! Noe jeg aldri ellers gjør. Ha!
Jeg har strikket barselgave(r) og har mye å blogge om.
Men av prinsipp blogger jeg ikke før mottager har fått gaven, og siden mottagermoren leser bloggen her, så kan jeg ikke gi sneak peak.
Så FØD!
Hihi.
Nok mas. Jeg HATET mas da jeg gikk 5 dager over termin i 2006.
Sønnen min har fått få strikkete gaver, noe jeg mistenker er fordi det er skummelt å gi strikkeklær til en strikker, siden de underkastes et skarpt blikk av kjenneren, og man er redd for å ikke strekke til. Eller at ungen får så sykt med strikkeklær fra sin mor at pinneprosjekter får doneres til de som trenger det mere.
Svigermor er en fryktløs kvinne og gir blaffen i alle fordommer mot å gi strikkegaver til strikkedamer. Se den flotte arangenseren som sønnen min har fått! Fantastisk fin!
Fordelen med å gi strikkegaver til strikkere er at de vet hvor mye tid, arbeid og kjærlighet som ligger bak. Masse av alt. Tusen takk!
(En annen fordel er at man blir blogget om)
Se og nyt! Tynn babyull på tynne pinner gir vakre resultat.
(Verandastolpen poserer som den arankledte, hodeløse rytter uten hest. Posøren har lagt seg, og vi klarte ikke ta bilde i sola idag, for det var så varmt. Godt denne passer til høsten også.)
Sinnsykt! Oioioi! Hoppe fra en fot til den andre! (og for de som kjenner meg, det gjør jeg sjeldent frivillig, tross alt brant jeg gymhåndklet da vi endelig var ferdig med gym)
Julaften, bursdag og søttendemai på en gang! For noen dager siden fikk jeg mail fra Strikkeguri, moren til en av de jeg trillet sammen med i barselpermisjonen. Hun synes bloggen min er festlig lesning (takk, takk!) så hun bestemte seg for å sende litt av garnlageret sitt sørover, siden det brune garnet mest sannsynlig blir mer brukt her enn hos henne. (Storforbruker av brunt garn? Ahem...stakkars søttitallsretrosønnen min.)
Jeg har siden saumfart postkassa daglig (søndag også, kunne jo være at en ivrig postaspirant forvillet seg forbi?) og idag kom det pakkelapp. Lykkelig over at jeg hadde bil tilgjengelig, for dette var ikke en liten pakke, nei. Den stod blant de STOOORE kassene.
Aller helst skulle jeg da slengt sønnen i seng (oi, er klokka fire allerede? Marsj i seng!) og begravet meg i garn, men han fikk allernådigst delta i åpningen. (Og stakk av med de nøstene som ikke var brune. Prøver han å si meg noe? )
Se mamma! Se!
Mammaen ser med store øyne på:
2 kg kamelhårsgarn på spoler, 1 kg Silky Tweed fra Elsebeth Lavold, 1 kg alpakka fra Bolivia, 2,2 kg brun Emerald Aran, 1 kg Debbie Bliss cotton silk aran, 200g Vikingatogv fra Færøyene, 1/2 kg Jaeger Matchmaker, 6 hesper Cherry Tree Hill potluck og 1/2 kg assortert garn. Godt og vel 9 kg!
Da blir jeg vel sittende på Ravelry i noen timer for å finne hvilke prosjekter som dette blir dedikert til, har garn for laaaang tid fremover. (Dårlig nytt for min lokale garnbutikk, som jeg mistenker at jeg betaler lønna til iallefall en ansatt.)
Vannvittig! Takk og takk og takk! Hvordan takker man ordentlig for en så flott gave?
Iallefall når det regner, og de to andre i husstanden sover middagslur. Men jeg kan godt tenke meg flere fridager :)
I posten er det nå på vei Lammeuld fra Danmark fra 123knit.com og Shetlandsuld fra garn.dk.
Lammeulden er ganske lik Askeladengarnet fra Nøstebarn, bare til en mye bedre pris. Det kan en like! Nettbutikken er kjent for god og kjapp service, så nå er det bare opp til posten.
Planene med shetlandsulden er Angle av Tora, jeg gleder meg veldig til å starte på denne! Må bare fullføre Laraen min først, og diverse barselgaver (termindatoene nærmer seg, og jeg bør strikke fortere) og så er det lov å starte på nytt prosjekt. Blogging er farlig, det er så mye fint jeg vil lage!
Utrolig nok får jeg har strikketøyet mitt i fred fra klissete primhender. Sønnen er en ung mann med mye fore, og han har en god egenskap; han leker veldig godt alene så lenge en av oss er i nærheten. Ofte sitter jeg i sofaen eller på gulvet ved siden av ham (Sitte dæ! med ivrig finger insisterende pekende på gulvet) og jeg strikker mye sittende ved siden av ham. Og når han bader.Og når han spiser kveldsmat. Og når han har lagt seg.
Muligens tror han at strikkepinner og garn er en integrert del av meg. Så for de som lurer på om man i det hele tatt får strikket noe når man får barn er svaret; joda! Mye mer faktisk! Spør meg igjen om jeg får en til, mistenker at svaret er annerledes da.
Litt uglegenserflashing igjen; denne skulle egentlig gis bort, men ahem, den er jo så fin! Og nå som genserne i str 1 år begynner å bli for små og de i str 2 år er litt store ennå, så er dette en flott som passer nå.
Og så synes jeg det er festlig at det glinser når han går bortover i sola.Montro når neste gang han går med paljetter? Skøyteshow på ungdomsskolen? Dragshow som voksen? Hva har jeg gjort?
På en av de utallige kollektivtransportturene i Oslo ble vi sittende ovenfor en ung gutt. Han kikker på arvingen i full ullmundur, og spør
-Oi, så fin ullbukse! Er det arvegods? -Nei, den har jeg strikket til ham (mammahjertet banker ømt, og synes dette var da en hyggelig ung mann som interesserer seg for kulturarven)
-oi, kan du strikke? Trodde ingen kunne sånt lenger.
-Åja, jeg strikker mye, det er kjempemange unge mennesker som strikker for tiden. Det er hipt å strikke,veldig in. (Putt på en femmer, så får du strikkeprat for iallefall en tier!)
Og der har jeg tapt. Når du bruker ordet HIP og IN, så er du sjeldent det. Vi snudde oss beskjemmet bort, begge to. Man møter mange raringer på trikken, hippe strikkedamer inkludert.
