Ullkjole underveis

 Vinteren til nå har vært ubehagelig kald. Da vi hadde minus tjueni om hushjørnene og varmepumpa sa at det ville den ikke forholde seg til, så den gjorde bare halvhjertet forsøk på å gjøre jobben sin, og varmekablene på badet gjorde mytteri, så rør inni veggen sa at dette ble for kaldt for dem... 

Da var jeg heller muggen. Og ville helst bli under dyna, og ikke forholde meg til verden. 

Men så blir det varmere i været, varmepumpa virker som den skal, elektrikeren fikser bryteren som kødda med varmekablene, og rørene lot som de aldri hadde gjort annet enn å funke.  

Det fine med å eie et hus, er at du alltid har noe du kunne ha fikset. Det er også ulempen med et hus. 

Men hva har det med strikketøyet å gjøre? 

Jo! Januar har vært kald og dritt. Så jeg stemte for en ullkjole, siden jeg i høst kjøpte garn til en Arosgenser, og den kan like gjerne forlenges til en ullkjole. Du må bare ha mer garn, og ha tålmodighet.  

For at tålmodigheten skal vare lenger, strikker jeg striper. For striper går raskere enn ensfarget, det er en naturlov. Det er defor det kalles fartsstriper. 

Det eneste jeg lurer på, er om vinteren har sett lyset, og har snudd. At iskulda har gitt opp, og jeg blir for varm i ullkjolen. 

Jeg har også akkurat kjøpt nye ski (de forrige var fra åttende klasse. Lov å bytte ut de nå) 

Så hvis det blir varmt nå, er det min fortjeneste. Jeg stiller med ski og varm kjole. Da må jo universet ta hevn.