Rødt og blått på hvit snø

Fortell meg om dine svake sider, er et spørsmål man kan få på jobbintervju. 

Min svake side er at jeg er himla dårlig til å strikke luer som passer sånn akkurat godt. Der har jeg et forbedringspotensiale i å huske at jeg liker luer som sitter litt stramt, og at jeg tror at jeg har stort hode. Jeg burde tatt lærdom av at det er stort sett bare to luer i skuffen som passer godt, alle de andre er for store, eller har viet seg ut i bruk, så de faller av hvis jeg beveger mye på hodet. Selv om gaffateip er praktisk, så er det ikke så veldig chic å teipe lua til hodet. 

Klarte jeg det denne gangen, etter å ha testet ut to nye mønstre?

For blå lue som jeg strikket først, Billie, et gratismønster fra Rauma; så er svaret at jeg gikk i fella igjen, og strikket for stor. Siden det var ment som kosestrikk, gadd jeg ikke sjekke strikkefasthet, og eh, ja.Men den er satt i sirkulasjon i heimen, dvs at den ligger i skuffen, og blir brukt når det er kaldt. 

For rød lue, Muntra fra Hagenhuset skulle jeg tatt meg bryet med å måle hodet mitt, og tenkt litt mer på at jeg vil at lua skal sitte mer tett på hodet. Ikke mønsterets feil, mer min egen iver etter å sette igang.

Luene ligner jo på hverandre, men jeg ville spandert de kronene på å kjøpe Muntra, fordi fellingen er litt penere, og oppleggskanten nederst er skikkelig fin, og jeg lærte en ny måte å gjøre det på. Naaaais. 

Det er ingenting jeg liker bedre enn å lære noe nytt og smart som jeg kan bruke på andre ting. Nå kommer det til å gjetord over de fine oppleggskantene mine i ribb. Folk kommer til å snu seg på gata.

For all del, det er ikke så lett å se at kanten er rundere og jevnere. Men jo!

Jeg strikket lange luer med oppbrett, fordi det gir dobbelt lag over ørene, og det er de som fryser mest. 

Muntralua er strikket i Filcolanas Peruvian, kjøpt hos Garntopia. Før måtte jeg bestille fra Danmark, men flere og flere garnbutikker har garn fra Filcolana, noe som passer meg bra.  Et deilig og mykt ullgarn som egner seg godt til lue. Jeg synes det ikke klør.

Rødt er årets trendfarge, sier Minmote og siden nordmenns vinterjakker stort sett er svart eller grått (jeg har flest svarte jakker, ja) så passer det glitrende med en rød lue å muntre opp med. Når det blir veldig kaldt, får jeg rød nese, så det er jo fint å matche lua med nesa.

 Billieluen i blå Fivel fra Raumagarn har ikke gjort noe mer galt enn at den ble litt stor. Nytt garnbekjentskap for min del, og jeg likte å strikke med det. Behagelig mot huden, og den klare blåfargen er fin! Og gratis luemønster (votter også), er jo alltid fint!

Jeg brukte  110 gram Filcolana Peruvian til rød Muntra og 80 gram Rauma Fivel til blå Billie. Du kan jo strikke den lenger eller kortere, avhengig av hvor mye oppbrett eller om du vil ha oppbrett i det hele tatt. Eller om du vil ha høy lue.

 

Tar jeg med noe lærdom? 

Ja, jeg har lyst å strikke i litt tynnere garn, siden det er oppbrettlue. Da blir det jo dobbelt lag over ørene allikevel. Og så må jeg skrive en stor lapp, -Husk at du liker det litt stramt. (Og så må jeg legge lappen ett eller annet sted så jeg ikke misforstår budskapet. For jeg liker jo ikke stramme bukser. Eller sko. )

Og hva visste jeg fra før? 

At det er dritvanskelig å ta vettuge bilder av luer.