Årskavalkade 2023

 Velkommen til den årlige årskavalkaden i strikkebloggen! 

Det er rart å se mengdene som blir laget iløpet av et år, og hvor mye glede jeg har av strikkingen. Jeg vurderer å sende inn bilde av meg selv som illustrasjonsbilde i leksikon under Strikking, for vi henger så mye sammen. Der Merete er, der er det noe garn eller strikkerelatert. Garantert. 

Og takk for at dere leser bloggen ennå! Ingen lesere, ingen blogg. Selv om det kommer nye innlegg særs sjeldent, og jeg skriver mer om det som er ferdig. Og det postes mer hyppig på instagram (se @meretemonster ) 

 Jeg savner å skrive litt, så kanskje er det nyttårsforsettet i år? Skrive mer om strikking og tankene bak? Og ikke bare et utstillingsvindu for det som ble ferdig? Jeg ler jo mest av de tingene som går galt. Selv om jeg har strikket siden jeg var liten, så går det fremdeles ikke alltid som planlagt. 

 Årets oversiktsbilde er fra kjøkkenet som jeg rev i høst, og som er bygget opp og blitt så fint (jeg hater pusse opp, derfor er det en bragd å få gjort det i år). Genseren er Cara, som jeg heller ville fokusere på, enn kjøkkenstyret) 

Men velkommen til årets tall! 

I år ble det 47 prosjekter totalt, og det veide 6100 gram. Det meste på pinne 3 og 3,5. Meg og tretallet er fremdeles BFF. Omtrent samme mengder garn som i fjor, og året før der. Hei, jeg heter Merete og mitt gjennomsnittsforbruk er 6 kg garn i året. 

Jeg skulle ønske at det kom fra garnlageret, men du veit, det er jo stadig garn som kommer inn. Lageret har ikke økt så mye i år, fordi endel i år har vært bestillingsstrikk der garnet ble kjøpt inn til prosjektet, og da ble det ikke så mye impulskjøp. Jeg fortsetter trenden med å prøve å støtte de lokale garnbutikkene, så vi får beholde dem her, så det er handlet lite på nett, og mye lokalt. 

Men hva har jeg strikket? 

Votter skriker høyest, men det er min to-go-strikking. Alle trenger votter, og alle mister votter. (har noen sett en vott med diamant på i området rundt Triaden? Den er min) 

Jeg strikker så mye votter, at jeg av og til synes det er litt kjedelig å skrive om. Hei, jeg har strikket masse votter til. Det er grenser hvor hvor actionfylt og nyskapende jeg klarer skrive om det. Men votter er jo litt som grovbrød. Det er det du vil ha.

Også fornøyd med å ha strikket to gensere til meg selv i år, selv om jeg følte jeg kunne telt dem som tre gensere, siden den enes genseren måtte strikkes to ganger. Sokkene skal kjæresten ha æren for å bruke, siden han går mye, lange turer med hunden hver dag, og da trengs det ullsokker. 

Nytt i år var et ønske om genser (som blir brukt, halleluja) fra sønn, og da er det bare å rydde pinnene og sette igang.

Skulle jeg kledd på meg alt på en gang av det jeg har strikket i år, hadde jeg vært veldig varm på henda. Og hadde slitt med å få gjort noe praktisk, siden 25 par votter samtidig på henda er tungvint. 

Hvem strikker jeg til? 

I år har jeg blitt litt overrrasket over alle jeg har strikket bestillingsstrikk til. Jeg må revurdere selvinnsikten min, for jeg trodde jeg var en person som aldri strikker på bestilling. Men her lyser det jo mot meg. Legg på parameterne at jeg kjenner på at jeg stort sett har nok gensere, og ungene sjeldent vil ha noe, så er jo åpningen der for å strikke til noen som spør. Men det må jo være lystbetont, og det er jo fritiden min.Spent på om det er like stor andel til neste år. 

I avdelingen barselgaver ser jeg at jeg og mine venner er blitt eldre, så vi slipper strikke det til hverandre lenger, men dytter heller på konfirmasjonsgaver på ungene istedet. Men siden jeg synes det er litt stas å strikke til småttiser (det er noe med det å sitte og mimre på hvor bittesmå babyer er), så er det flaks jeg har yngre kollegaer å overraske med hjemmestrikk når de skal ut i permisjon. 

Videre til årets kåringer i strikkåret 2023! 

 

Årets fineste plagg: 

 Cara! Flettegenseren til meg selv av Lene Holme Samsøe. Lett oversized flettegenser i en tråd tynn Peer Gynt og en tråd silkmohair, og den er deilig myk, og deilig klassisk. Og hver gang jeg strikker fletter tenker jeg at dette her er gøy. Ja til mer flettestrikk.

Årets dille: 

Feste tråder. Jeg strikket først en islender i svart og regnbuefarger, og så var det regnbuevotter av litt av restene. Genseren hadde 278 tråder å feste, vottene bare 76 tråder. Men verdt det. Kunne jo alltids strikke i fargeskiftende garn som Kauni, men hei, her hadde jeg full kontroll på at fargeskiftene kom der de skulle.

Årets mønster:

Vottemønsteret Norwegian Mittens for Mimi. Jeg kan strikke det i søvne. Men de blir alltid fine, og så er det så mange fargekombinasjoner som jeg ikke har prøvd ennå. Gratis er det også på Ravelry. 

Årets garn:

Raumagarn igjen. Fordi jeg og Rauma tretrådsgarn er så lykkelige sammen. Jeg kjøpte opp mye av garnet da Garnpikene på Metro måtte justere litt hvilket garn de ville prioritere å ha, så jeg har jo til noen votter til. Og så har jeg jo et gigalager av Finull liggende, så det er jo vottemuligheter i fleng. Raumagarn. Det skal noe til å slå fargekartene deres.

Årets feriestrikk:

Å kjøre rundt i Telemark litt på måfå med kjæresten og hunden, og veska full av småstrikk, det var fint. Fikk ned pulsen etter mye jobbing. Strikketøy og ferie er lurt sånn.

Årets trend:

Å strikke noe på nytt. Jeg startet året med å strikke en ny sokk til kjæresten, fordi yndlingsstrikkesokken i Rauma Vandre hadde blitt med på kokvask. Sokkegarnet Rauma Vandre holder veldig bra (hilsen han som er mye på tur) men kokvask er ikke tingen.

Etterhvert fikk jeg også mulighet til å strikke en ny vott til den ene konfirmanten, siden den mystisk forsvant i bruk, og han savnet å kunne bruke dem. Jeg smelter jo av det, og strikker ny på flekken. 

Det kom også en diger rift i en barnegenser som jeg strikket for noen år siden, som jeg strikket ny bol til. Det at plagget blir brukt ihjel, er jo et tegn på at det er likt godt.

Årets memo til meg selv:

Du ser ikke like godt i dårlig belysning lenger. Øynene dine er 46 år, og synes det er fint med mer lys. Derfor må nå strikking i midnattsblått og svart utsettes til sommertid. Ellers må du strikke sånne tynne gensere flere ganger, fordi du ikke ser hva du driver med. 

 

 

Årets farge: 

Regnbuestrikking.  Mest fordi det er så innmari gøy å strikke med masse farger. Jeg blir glad. Og det er jo fint å ha en hobby man blir glad av? Særlig når høsten har vært litt tung med mye ting som har påvirket humøret. Og etter å ha jobbet en hel dag på pcen, er det godt å holde noe konkret mellom hendene. Jeg er veldig glad i jobben min og synes den er meningsfull og givende, men det er jo mye pc.

 

Årets strikker: 

meg selv, så klart. Det er min blogg.
 

Strikkeplaner for 2024? 

Joda, jeg legger planer. Så kommer det nye planer oppå det igjen. 

Jeg går over i det nye året med en genser til meg selv på pinnene, men juryen er ute og diskuterer hvordan den skal se ut. Jeg kommer til å fortsette å strikke mere votter, for det er så mye fine vottemønstre der ute! Og så er det så hyggelig å gi bort. Å gi hjemmelagede gaver er noe jeg setter pris på. Da får jeg tenkt litt på hva jeg tror mottager liker, og så kan jeg gi av tiden min. Det er en fin tanke. 

Og tilslutt; 

Takk for at du leser bloggen!  Det er veldig stas at noen synes strikking er så gøy å lese om, at de kommer innom bloggen her. Tusen takk for tilbakemeldinger og heiarop! 

Jeg er i sjokk over at jeg har hatt årskavalkader siden 2008, og blogget siden 2007. Og kommer til å fortsette.