Se han strikker!

Kjære desken som plukket ut overskriften til VGpluss-artikkelen om John Fredriksen i VG i helga:

Du fikk min oppmerksomhet. Jeg suger til meg det som finnes av strikkerelaterte nyheter, og synes det er hyggelig at selv milliardærer finner glede i strikking, og har en god fremgang med strikkingen.
Siden jeg synes det er irritererende med å måtte betale for å lese en nettavis, så har jeg ikke lest resten av artikkelen, men googlet meg frem til når nevnte Krøsus satt i fengsel, og samme artikkel fra DN.no kunne også fortelle at han der strikket gensere til døtrene. Det er tjue år siden, så det er nok ikke de genserne de tripper rundt i på bildet.

Trolig er det mer penger i shipping enn strikking, det er vel derfor vi ikke har sett strikkekolleksjoner fra den kanten. Kan jeg foreslå piratgensere? Sjømannsgensere med båthals? Sjøvotter?

Jo, overskriften tok oppmerksomheten min.
Ikke fordi jeg er særlig interessert i shipping og milliardærer og kreative måter å slippe å betale skatt på, men fordi overskriften impliserer at strikking er noe du bare gjør om du har altfor mye tid mellom henda, eller at det er helt crazy at en milliardær strikker. Eller at en mann gjør det.

Bah.

Lyden av strikking

Jeg gleder meg til ferie.

Da skal jeg suse på langs av Norge mens jeg hører på svenske tjeier som sitter i et garderobeskap og snakker om strikking, jeg har nemlig rigget meg til med podcast på mobilen og en liten FMsender sånn at jeg kan høre på det på anlegget. Selv pendling ble mye morsommere de siste dagene etter at jeg ordnet med strikking på stereoen.

For å ikke fremstå som fullstendig diktator over spillelista i bilen, kan jeg røpe at de andre i flokken har reist i forveien, og slipper derfor å høre om garnbombing, bohustrøjor och flygplanstickning. Eller går glipp av. De går glipp av, tror jeg vi lander på.

Jeg har lastet ned alle episodene til Stickpodden, og synes at jentene bak Stickpodden lager en festlig sending med passe nerding, pasjon for strikking og så er det gøy å høre svensk. De har det gøy med strikkingen, og det smitter over! Heia, heia Karin og Elin! Og så er det litt moro at de har spilt inn mange av programmene i garderobeskapet, for der er det best lyd.

Av andre podcaster jeg har lastet ned til turen er Stick with us (enda en svensk), Stash and burn, Knitmore girls og når jeg går gal av bare strikking, litt Herreavdelingen, litt Ekko fra P2 og Livet med Trond Viggo Torgersen fra P2.

Noen andre podcaster jeg bør ta med til turen?

Og hvordan gjør jeg det rent praktisk?
Stickpodden har laget en grei forklaring (på svensk, såklart) om hvordan du gjør det til mobilen din av ulike merker. NRK har også forklaring på sine podcaster.

For å spille av via anlegget i bilen, har jeg en liten FM-sender som jeg setter i stikkontakten/sigarettenneren, og så plugger til mobilen. Deretter velger jeg samme frekvens på sender og på radioen, og trykker play på podcasten. Lyden av strikking sprer seg i bilen. Ah!

Laaaange hansker

Siden jeg har lite tilbehør som matcher hverandre, så var det på tide å strikke noe som passet til vesten lua som jeg nettopp strikket. Og for en frysepinn som meg passer det bra med lange, elegante vanter (endelig en måte å drive litt showoff på pianofingrene )

Fingervanter? Med monteringsvegring var dette drepens, men det hjalp at jeg nettopp mistet (hulk!) min trofaste, høyre saueskinnsvott, og dermed fryser på fingrene. Flaks at jeg har hatt to par saueskinnsvotter, uflaks at jeg har mistet begge høyrevottene. Så ett sted (strengt tatt to steder siden det har skjedd to ganger) ligger det en vott i veikanten og gjemmer seg, en gang i blant burde de vært neonfargede, sånn at jeg fant den igjen. Gikk til og med samme løypa samme kveld for å rope på votten, savnet er stort.

Endelig litt monster i bloggen; skumle skyggemonstre på veggen!

For de som faller for fristelsen til å lage noe lignende (men kom ikke etterpå å si at jeg ikke advarte om at fingrene er kjedelige) så er oppskriften sånn ca 55 masker med tynn alpakka, strikkes så langt du gidder, tommelkile hver 5.omgang til du har 11 masker i tommelkilen. Legg så opp 11 masker over det, og strikk videre til fingrene. Fordel maskene på de fire fingrene (husk at lillefinger er nettopp liten, så den trenger kanskje en maske eller to mindre) og plukk opp to masker mellom fingrene til hver finger (errr... got it?)

Flettemønsteret er genialt for oss som ikke liker hjelpepinner, repeteres på 4 omganger.

På engelsk heter det eyelet cables, inspirasjon fant jeg hos black dog.

1.omg: * 1 m løs av, 2r, ta den løse m over de to du nettopp strikket rett, 2 vr*
2.omg: *1r, 1 kast, 1r, 2 vr*
3.omg: *3r, 2vr*
4.omg: *3r, 2vr*

Spedt forsøk på egendesign

Tappert forsøk på å lage noe selvkomponert. Siden Amunds ordforråd foreløbig består av mamma, pus, lys og eh! så er han perfekt til å strikke til, vanskelig for ham å si at han er uenig.
(strengt tatt er vi ganske så sikre når han er uenig, sinna hyling er ikke så vanskelig å høre)

Første forsøk er en vest i et slags flettemønster (genialt flettemønster uten hjelpepinne).
Så får vi se om resultatet er brukende, eller om det er for smått (mest sannsynlig) eller altfor sossete (vest? flettemønster? o hildrande du!)

Bruker restegarn, tynn alpakka i naturgrå farge. Må selvsagt kjøpe mer garn, da jeg ikke har nok. Det er problemet med å bruke restegarn, jeg ender stort sett opp med mer garn enn da jeg startet. Vil helst ha ensfarget resultat. (ok, så var det overoptimistisk å tro at jeg kunne strikke en vest i str 18 mnd med under 50g alpakka. Jeg ser den.

Uhu, uhu!

Uglejakka ble så fin at jeg ville teste uglegenseren i samme oppskrift. Dobbelt garn gav dobbel fart, og sånn cirka ett til to år i størrelse på bruker. Små gutter bruker sjeldent plagg med paljetter, men når det er ugleøyne er det jo en helt annen sak. Som fantomet sier om hunden sin når den skal på flyet; "Det er ikke en hund, det er en ulv!" og flyvertinnene lar han gå ifred. (Strengt tatt er vel det like ulovlig å drasse med seg som håndbagasje, men man krangler kanskje ikke med en mann i tettsittende skidress?)

Øh, hvor var vi? Jo, det er ikke paljetter, det er ugleøyne!

Oppskrift fra design.club.dk, får kjøpt som garnpakke hos pinnsvindesign , en nettbutikk jeg GJERNE vil ha gavekort fra. Oioioi!
Garnet er Askeladdengarn fra Nøstebarn og pinnene hadde jeg heeelt selv.

Dominokyse

Ahem. Memo til meg selv; sjekk strikkefastheten litt FØR du er helt ferdig med lua.
Dette skulle vært sånn cirka tre måneders størrelse, arvingen på femten måneder synes den var litt stor. Greit å ha noe å vokse i, men resultatet parkeres som drit-denne-ble-stygg-og-hvem-vil-se-ut-som-de-har-lue-sydd-av-et-teppe-på-hodet? Takk og pris at arvingen kun kan si lys og mamma, dette kaller for verre ord.


Naturfarger er nydelig, men det ble feil, feil, feil, gitt. Mønsteret er kjøpt på garnkorgen.se , og anbefales heller i bomull og andre farger. Eller ikke i det hele tatt.

Garnforbruk; restegarn av tynn alpakka fra DSA.

Cobblestone

Ufrivillg bloggefravær; vi har ikke nettforbindelse i det nye huset ennå ("!¤#!%!"# telenor)
så jeg snikblogger fra jobb...


Flyttelass innebærer at man hilser på alle tingene sine igjen, og nå er alle hobbysakene mine pent plassert i egen hylle på kontorrommet vårt. Jippi! Gjengen er samlet! Det betyr også at jeg har fått sett alt garnet jeg har, kremt. Kjøpestopp, hilsen mann og barn. (Mest fra mann, gagagaga fra barnet kan jo bety hva som helst)


Men det hindrer meg ikke å starte på nytt prosjekt; endelig har jeg funnet en mannegenser som jeg liker! Og mottager liker mønsteret også, så nå er jeg igang med mørkegrønn cobblestone fra Interweave knits fall 2007, mønsteret er designet av Jared Flood, en fiberkunstner med nydelig blogg. Har anbefalt bloggen hans før, men gjør det gjerne igjen: brooklyntweed

Myyyyk, myk angoragenser

Jeg var på kurs i helga, og vi tok toget tre timer hver vei. Selvsagt har jeg med strikkepinner og garn til togturen! Det ble lite strikking på kurset, tross alt var det et litt for seriøst kurs til å sitte å forstyrre kursholderne med klirring av pinner, men litt tid i pausene ble det.
Og denne gikk fort! Strikket fra halsen og ned, så etter de 20 første pinnene var det bare glattstrikk og tjohei - ingen montering av armer. I love raglan!

Ingenting slår treknapper til ullplagg. Nydelig.
Garnet? Angora- og merinoull fra Nøstebarn, purr! Se så fluffy! Hele genseren i str 9 mnd veier 49 gram, så det er bløtt, søtt og smått.

Genseren fant jeg første gang på bloggen til Malin, Knitgirl in Norway , forøvrig en utrolig nydelig blogg! Masse kreativt som foregår der inne.

Mønsteret sto i Hendes verden nr 18 2007, og er strikket i tynt angoragarn istedet for bomullsgarn som opprinnelig foreslått.

Sartjees bootees

Saartje er en kreativ sjel i Nederland som strikker myyye fint! Hun har lagt ut gratismønster på disse babysokkene som hun har designet selv. De tar kort tid (skal ikke si hvor kort tid, i tilfelle jeg gir de bort som gave) og brukte lite garn (eh.. jeg KUNNE brukt restegarn, men jeg ville så gjerne ha dem i brunt. Heia brunt!)

Direktelink til mønsteret legger jeg her, men jeg anbefaler heller en tur innom bloggen hennes, der ligger de øverst til høyre. Mye vakkert!

Feriestrikkerier

Feriestrikkeriet ble kjøpt inn i hui og hast før vi dro til nord, men heldigvis ikke så hast at
jeg ikke rakk garnbutikken selv. Hadde tenkt å sende mamma avgårde og kjøpe garn, men veldig glad for at
butikken var lenge nok åpen til at jeg fikk handlet selv.
Farger på nettsiden til du store alpakka
og fargen på garnnøstet i virkeligheten avviker mye.

Det mest overraskende er ikke fargen (naturbrunt, jummi!) men at det er til meg selv!
Og genser kun i vrangbordstrikk, meditativt og ... litt monotont? Egentlig raumadesign i finull, men det klør litt, derfor tynn alpakka.