1. januar 2021

Årskavalkade 2020



Kjære lesere av strikkebloggen Monstermønster! 

På årets siste dag, der vi sitter med paljetter på overkroppen og joggebukse på underkroppen, og har sjampanjeglasset klart til i kveld, da har jeg telt sammen hvor mange meter og gram med garn som gikk med i 2020, som jeg har gjort over ti år. Så det er jo normalt, selv om året ikke har vært normalt. 

Det kommer til å bli sagt mye om 2020, men jeg synes det er vanskelig å si noe fornuftig om historien når man står midt oppi det. Verden er ikke i vater ennå. Så det er andre som kommer til å si mer velformulerte ting enn meg om dette. Et helt annerledes år. Akkurat det kan vi være enig om. Og sjeldent har jeg hatt større håp om at neste år blir bedre enn det som akkurat gikk, selv om jeg er privilegert som har hjemmekontor, store barn som takler digital skole, og vi bor i skogkanten, så det er plass til å være ute. 

Men det har vært mye savn i år. Og avlysninger og plan B, munnbind, pinne i nesa, smittestatistikk, beredskap, mye, men meningsfull jobbing, og rastløshet og savn. 

Så akkurat i år har jeg vært ekstra glad for å ha strikkinga. Det har vært noe å holde i hendene, noe distraksjon, noe konkret, noe underholdende når det blir mye hjemmetid. Og jeg har strikket mer til andre i år, for Posten har jo virket. 


Men for å holde noe normalt; så kjører vi igang årets strikkestatistikk på det nye årets første dag! Ta på deg paljetter eller kosebukse, sprett sjampanjen og heng på i kåringen av årets plagg, årets fargevalg, årets bilde, årets munnbind (nei, det får ikke være med i feel-gooden nå), og årets strikkeplagg! 

Totalmengde i meter og gram: 
Årets garnselgere trenger ikke legge ned i år, jeg har brukt 7004 gram, en hel kilo mer enn i fjor, og i meter er det 21 625 meter garn som gikk med, og antall masker aner jeg ikke, men det er noen millioner. Tilslutt endte jeg med 62 fullførte prosjekter, noe som sier at jeg pumpet ut strikketøy i høyt tempo. Mye hjemmesitting og lite trening forsvarer jeg det med. I 2021 håper jeg at jeg skal bruke mer tid på å treffe andre mennesker og ha mindre tid til strikking. 



'
Men hva har du strikka i år, da? 

Jeg tror jo at jeg er mest glad i å strikke gensere og barselgaver, men altså jeg bør kanskje bytte navn på bloggen fra Monstermønster til VotterVotterVotterVotter, for det har tatt litt av med votter i år. Beklager til de som etter hvert sikkert gikk lei av å lese om votter, men gratulerer til de som fikk votter. Selv endte jeg med ett nytt vottepar selv, og har gitt bort 22 par. 

 Jeg skylder på trangen til å strikke votter som kommer snikende i november, for det har skjedd tre år på rad nå at jeg får vottebehov og strikker massemassemasse like votter på kort tid. Jeg har strikka 23 par votter i år, og 21 av dem har samme mønster, og 18 av parene er strikket mellom 22.november til 29.desember. Akkurat det er å tippe litt over i vottegalskap. 

Så det har vært året for gjentagelser. Vottene var like, det er blitt tre Mariusgensere, to blå gensere med bladmønster, like luer og flere tøfler. 

Hvem er det som ender med strikkeplaggene? 
På grunn av votteinnspurten på slutten av året, ble det kollegaene mine, men ellers drypper det på andre utenfor huset, siden det tydeligvis lønner seg å bli født eller å ha bursdag av noe slag. Vi som bor i huset har ikke endt med så mye, fem plagg til meg og to plagg til datter, mens sønn har ikke ønsket seg noe i ull i 2020, og da blir det lite til ham. Jeg ser ironien i at en som strikker mye, får en sønn som sjeldent fryser, og som ikke er så glad i ullgensere. Selv lånehunden fikk en genser, så vi får ikke trekke noen konklusjoner om det. 


I år har det blitt mest strikket i voksenstørrelser, i takt med at jeg har større barn, så det ikke blir like mye strikket til dem lenger. Jeg har også avslørt trikset til flere om når jeg svarer JA til å strikke for dem, du må spørre når jeg er mett og ikke har lavt blodsukker. Rett før lunsj får du nei. 
Og igjen, statistikk og kakediagrammer kan lure deg. Jeg har ikke strikket et hus, men jeg har strikket en klut til huset. 
I år holdt jeg meg mest i komfortsonen min, pinnestørrelse mellom 2,5 til 3,5. Det er mye snakk om å komme ut av komfortsonen, men jeg trives å omgi meg med tynne metallpinner av en viss tykkelse. 

 
Det er mye snakk om hva du ville tatt med deg til en øde øy, hvis du bare kunne tatt med deg en ting. 
Ut i fra dette diagrammet, ville jeg trolig tatt med meg en sau, og så gjemt en saks, en rokk, en spinner, strikkepinner i lommene. Hvem pakker lett til en øde øy? 

Det er ull som vinner hvert år. De andre fibrene er litt oppgitt av at det er en konkurranse en gang, for når du bor på den nordlige halvkule, så er det kulde som sitter i bevisstheten. Jeg strikker for vinter og høstgarderoben, og der er silke lite i bruk. 
Årets farge er blå! Vi kan overføre det til å føle seg blå, men jommen er det mye fine nyanser i blått, og etter å ha vært glad i rødt i mange år, så er det fint at blå får skinne litt også. 
Overraskende nok ikke noe rosa, men den gjemmer seg i neonbiten i de fargesprakende sokkene til datteren.  
Årets overraskelse er også at beige ble såpass representert, jeg har strikket en genser til meg selv i beige, og skylder på samfunnet som påvirker meg. 

Så? Henger du med ennå?
Det er lov å ta seg en liten tissepause, eller hente nytt glass med sjampanje eller fat med småkaker, for nå kommer kavalkaden av årets kåringer:



Årets trend i strikketøyet mitt:
Gjentagelser. Det endte med 20 par av samme votter. Men jeg liker å strikke votter. Og vottedillaen tok ikke knekken på lysten, sånn som man av og til kan få hvis du spiser yndlingssjokoladen om og om og om og om igjen. Årets trend er også å gi ting bort. Det er jo fint, i en tid jeg har fysisk sett færre enn vanlig. 



Årets strikkebegivenhet:
Oversette strikkeboken Strikk fra dansk til norsk, slik at den kunne komme ut samtidig på begge språk! Når du har syntes at de danske strikkedesignerne Lene Holme Samsøe og Charlotte Kaae gjør mye bra, og de spør deg om du vil oversette teknikkboka deres til norsk, da ble jeg såpass starstruck at jeg svarte ja, uten å helt tenke på hvor mye jobb det er å oversette 1175 gram med bok til norsk, og strikke seg gjennom beskrivelsene på teknikker. 

Heldigvis fant jeg ut at jeg kunne spørre Annki om å hjelpe til med oversettelse, slik at vi kom i mål. I høst har det vært lite som skjer utenfor huset, så jeg hadde tid til å sitte kvelder og helger for å få gjort jobben. 



Årets strikkedesigner
Kunne fort vært Lene Holme Samsøe, for samtidig som jeg oversatte bok av henne, så strikket jeg på barselgaver i mønstre som hun har designet, siden jeg stadig vender tilbake til de mønsterne. Men i år er det PetiteKnit som har dominert i det jeg har strikket av store plagg. Som resten av Norden, føler jeg. Men det er fint med gode basismodeller. 




Årets strikkeplagg 
Er den nydelige fairislegenseren jeg strikket til datteren i Shetlandgarn som jeg kjøpte på Edinburgh Yarn Festival året før. Jeg syntes ideen min om å ta border fra en lue og lage genser av det, ble veldig, veldig bra. Jeg liker når ideene mine funker like bra i virkeligheten som i hodet. Heia egne ideer! 


Årets bilde
Må jo være pupp. Strikket og rekket opp (fordi jeg strikket feil) og strikket silkesinglet til varme dager. Fin topp, men har ennå ikke fått sydd litt trykknapper på innsiden, så jeg ikke risikerer at det blir enda mer av meg som synes. 


Årets garn:
Tommel opp for Rauma tretråds ullgarn! Jeg har syntes at det har vært litt tykt for å bruke i votter, men har endret mening i år, mye takket være Raumahefte 320 som har noen pene vottedesign i det garnet. For det blir tykkere, men ikke klumpete votter, og det er garn som er produsert i Norge. Jeg heier jo på norsk ullproduksjon. 


Årets strikketreff:
Må enten være hyttetur med syklubben til Grimstad, vi klarte å komme oss på tur da smittetallene tillot det. Ellers er strikketreffet i drømmehagen til Emmy en favoritt, der vi fikk sitte ute å strikke og drikke cocktails. Jeg gikk tom for garn, og vi ble overrasket av regnskyll på vei hjem, men en luksus å kunne nyte godt selskap i andre strikkere, sippe cocktails og strikke samtidig. 



Årets bommert:
Vanligvis er det mye som konkurrerer om tittelen her, men strikkemessig har det funket bra i år. Jeg måtte rekke opp silketoppen min halvveis, etter å ha strikket to venstredeler istedet for en høyre- og en venstredel, men kom jo i mål etter endel banning over å ikke ha fulgt med på mønsteret, når mønsteret strengt tatt var så tydelig skrevet at ingen kunne gjøre feil. 

Men av strikkerelatert skade var det jo dumt å koke eplemos samtidig mens jeg var oppslukt av et strikketøy, for da var det ikke så mye gryte eller eplemos igjen da jeg kom på at jeg ikke bare strikket. 
Det gav heller ikke så mye strikketid da jeg kjørte stavmikseren i pekefingeren og ikke kunne strikke på to uker, mens det grodde. 



Årets mest brukte strikkeplagg: 
Er strikkelua Musselburgh av Ysolda. Strikket en i desemberdagene i fjor, brukte den masse, mistet den i høst, og strikket en ny med en gang i omtrent samme farge, sånn at jeg ikke skulle bli så lei meg for å ha mistet en god lue. Strikket også en i svart til koronavenn Grete, siden jeg har skrytt sånn av min egen. 

Hva tror jeg at jeg kommer til å strikke i 2021? 
Er jeg for sent ute til vestetrenden? 
Jeg tror jeg kommer til å strikke flere gensere til barna (hvis de vil ha), og fortsette med å strikke og gi bort, for det er luksus å gi og få hjemmestrikkede ting. Jeg skal ikke strikke masse like votter med det første (for nå har jeg vel mettet markedet). 

TAKK! 
Takk for at dere fremdeles følger bloggen - selv om det er lenger tid mellom oppdateringene her. Det er fremdeles gøy at noen følger med på mine strikkeprosjekter og heier på det (ungene er ikke like entusiastiske som meg, så dere avlaster dem litt når jeg får fortelle om det her). Uten følgerne av bloggen hadde det ikke vært like moro å blogge, så takk for det! 

Og 2021? Sjeldent har jeg hatt så forventninger til et år. Men strengt tatt holder det å være bedre enn 2020. Og der er jo lista lav. Heia 2021! 

6 kommentarer:

  1. Som alltid en fantastisk oppsummering av strikkeåret. Imponert over alle de like vottene, det hadde jeg ikke orket, Vi har omtrent strikket like mye i 2020 ser jeg, men kanskje litt forskjellige ting. Mitt strikkeregnskap er også klart på bloggen. Godt nyttår!

    SvarSlett
  2. Det er blitt en fin tradisjon å lese statistikken din. Får alltid lyst å lage en egen oversikt, men fakta at jeg er altfor uorganisert til å finne ut av egen strikkefakta. Bildene på Instagram hjelper meg å holde litt oversikt, men det er ikke alltid jeg husker å legge ut ferdige plagg der heller. Bloggingen tok etterhvert slutt, det er egentlig litt trist, for der nerdet jeg med info om pinner, garn o.l
    . Riktig godt nytt strikkeår!!

    SvarSlett
  3. Utrolig gøy å lese strikkebloggen din! 👍 Får masse inspirasjon av det du legger ut! 😊 Strikking er topp! 👍💖 Hilsen Elisabet

    SvarSlett
  4. Jeg elsker årssammenfattningen din, har gledet meg i mange dager :) /Carin

    SvarSlett
  5. Tak! Altid en fornøjelse at læse med på din blog. En strikkeblog der indleder med "På årets siste dag, der vi sitter med paljetter på overkroppen og joggebukse på underkroppen,..." kan kun bringe glæde :-). Godt nytår til dig!

    SvarSlett
  6. Godt nyttår, og bra strikka 2020! Virkelig moro at du fortsatt blogger, og at du strikker andre ting enn beige og brune vester! 🙊

    SvarSlett

TAKK for at du gidder legge igjen kommentar! Jeg leser alle kommentarer jeg får, og settes stor pris på.