Rosafluff

Vi er ikke ferdig med første uka i januar, og pinnene har allerede spyttet ut en genser, og gitt den fra meg. Til mitt forsvar, det er pinne 7, altså strikker du med så tykke pinner at det holder at du tenker på at du skal strikke litt, og da da vokser strikketøyet av seg selv med flere centimeter. 

Ok, rosafluffen hadde gått raskere hvis ikke garnet prøvde å holde igjen på farten, for Dale Påfugl-garnet er ikke silkeføre, hvis man skal sammenligne med metafor som passer årstiden. Det lugget i skisporet, og det var dårlig glid med mohairen som ikke hadde så lyst til å bli strikket. Etterpå måtte jeg gå over sofaen med klesbørste, fordi det ligger så mye bevismateriale på at jeg har vært der (jeg mente mohairhårene, ikke sjokoladepapiret og vinglasset). 

Jeg klødde meg litt i hodet av mønsteret som insisterte på at det skulle ØKES 150 masker når ermer og bol ble satt sammen, men ser jo at det er fordi flettene ikke skal snurpe alt sammen, men ligge i flukt med resten av kroppen. 

Jeg våget meg også ut i fjorten minus for å ta genserbilde i lunsjen, siden dagslys er så etterlengtet. Jeg er ingen polarhelt, så de sekundene uten jakke og lue og votter for å ta bilde, det ble nærme verdensrekord i å kle av og på seg i kulda mens jeg balanserte kamera i hånda. 

Her faker jeg at kulda ikke bryr meg. 

Det føltes også som en spionfilm med overleveringen, for vi er på hjemmekontor for tiden på jobb. Så jeg sendte mail om at rosafluff var ferdig, og at jeg la den på pulten hennes mens hun ikke var der, og da kunne hun plukke opp genseren en dag hun var innom. For økt spionfilm-feeling, burde jeg forlangt løsepenger i en stresskoffert. 

Genseren er Jackie fra Dalegarn, strikket på pinne 7 i Dale Påfugl. Gratisoppskrift ligger på nett her. 

Jeg strikket største størrelse, og strikket den litt på litt mindre pinner i halsen, så ikke halsen skulle bli altfor vid.