Årskavalkade 2019

Velkommen til den årlige strikkestatistikken!


Det holdes nyttårskavalkader over været, nyhetsåret, sportsåret og de siste ti årene, så hvorfor ikke se strikkeproduksjonen for et år passere revy foran øynene? En varmende statistikk!


Det er gøy å samle sammen alt og se hva det ble av alle plagg som ble ferdige i 2019. Jeg sendte skrytebilde at jeg gikk inn i det nye året med tomme pinner, men idet jeg sendte skrytebildet, dukket det opp et snurt sjal fra strikkekurven som følte seg helt bortglemt. Ups. Men vi er venner igjen.

Jepp, vi kjører i gang med tallenes tale!

Årets samlede produksjon er på 20 939 meter, som timeteren i Frognerbadet 2094 ganger. Jeg tror jeg kunnet dekket det fint med garn. Så neste gang noen gisper imponert over de som stuper fra tiern, så kan jeg prikke de på skulderen og si at jeg har strikket den avstanden 2094 ganger. Tenker de gisper mer da.

Og når jeg regner sammen antall gram på ferdige prosjekter (jeg veier med 1 grams nøyaktighet, og dropper desimaler) så havnet jeg i år på 6 000 gram nøyaktig. Veldig gøy å treffe rundt tall sånn tilfeldig. Jeg prøver å fylle rundt tall på drivstoff, men bommer alltid. Nuh! Der satt den.

Antallet ferdige ting i 2019 er 54. Omtrent et plagg i uka. Det kan forklares med mye småstrikk i år, siden jeg stadig finner ut at votter er fint å gi i gave. Alle trenger votter, kommer det til å stå i nekrologen min. (Forhåpentligvis klarer de skrive noe mer også).

Hva ble laget i 2019?
Votter er på en soleklar 1.plass, fordi jeg i høst byttet avdeling på jobb, og fant ut at mine kolleger skulle få en varmende avskjedspresang. Fjorten vottepar senere var det i boks. (og fordelen med tre måneders oppsigelse, er at man har litt tid på seg til å få strikket vottene, uten at det er stresstrikk)
Antall gensere er innafor behovet i husstanden, siden jeg har barn i vekst, og det fortsetter jo heldigvis i neste sesong. Mye småstrikk konkluderer tallene med.

Årets nykommer på lista er litt overraskende: hundestrikk har sneket seg inn to ganger. Det har vært to hunder i nød; sokker til en tissetrengt chihuahua som ikke ville ut på kalde poter, og genseren til lånehunden var utslitt og måtte fornyes. Jeg spår at det dukker opp mer hundestrikk, da datteren tegnet og skisserte hvordan neste genser skulle bli.


Og så er jeg lykkelig for at sønnen klatrer på listen over mottagere, idet han spurte om to skjerf. Samt en genser som passer, og en som trolig passer i 2020. Mer herrestrikk, takk!


Jeg fortsetter å være glad i å gi bort ull. Heia barselgaver og heia det å gi bort hjemmelagede votter. Jeg liker å gi bort noe som jeg har strikket med mottager i tankene, og valgt farger og mønster i et håp om at de vil like. Så gaver skal fortsatt stå høyt på mottagerlista.

Tidligere år har det vært mer barnestrikk enn voksenstrikk i denne kanalen. At voksenstrikk dominerer i år, kan vottene som jeg gav i gave ta en del av skylden for, men også at eldstemann nå tangerer mor i høyde, og ikke lenger kan strikkes til i barnestørrelse.

Hva tenker du om fargebruken din i år, Merete?
Jo, det er mye blått i plaggene, men det er mest i gavestrikk. Pantone har kåret classic blue - en koboltblå farge til årets farge i 2020, så det kan se ut som mottagere som har fått noe blått, trygt kan ta det på seg, og være trendy.


Ellers er det mer rød/rustrød/brunt, i de varme tonene. Ikke overraskende, siden jeg har en rød kåpe, og prøver å være samkjørt med den.

Litt overraskende er det at grønt er lite representert, da det er mye grønt i garnlageret. Og rosa og lilla er tydeligvis ikke så fremtredende som for bare noen år siden, selv om jeg synes rosa er en fin farge til meg selv.

Pinnestørrelse, da?  Pinne 3 har seieren trygt i lomma. Mye på grunn av babyplagg og at tynne plagg blir mest brukt. Pinne 2 har falt ut av statistikken i år, det var egentlig litt overrraskende. Lover skjerpings. Tykke votter på tykke pinner (ala Speedy selbu mittens) får ta skylden for at jeg lefler med tykke pinner.



Ny kategori i år, hvor mye strikkes fra lageret, og hvor mye kjøpes det nytt? Jeg kan konkludere med at jeg ennå holder garnbutikkene åpne, og det er viktig å legge igjen pengene i de butikkene du vil ha rundt deg. Luksusen med å bo på Lørenskog er kort vei til gode garnbutikker som Trådsnella, Hennes Fritid, Husfliden, Nøstet mitt, og kort vei til Oslo med fine garnbutikker der også.


Men jeg klarer strikke av det jeg har liggende også. Fin sirkulasjon, det er det jeg er ute etter. Mye av moroa er jo å teste nye garn og finne fine farger. Det er som paletten til malere, bare i 3D.




Ok, nok tall!


Finn frem det som er igjen av sjampisen etter nyttårsaften, ta på paljetter og høye hæler og gjør deg klar for strikkebloggenes Oscarutdeling, kåringer av årets strikkeplagg i 2019!

Årets strikkeplagg er jakka med det prosaiske navnet 246-1 fra Rauma. Den er plagget jeg slet mest med i 2019, og som jeg strikket ermene til flere ganger, fordi den først ble for trang, og så ble for vid. Men den er veldig fin! Så jeg er glad for at den ble fullført (på vei til Rondane, den fikk være med på fjelltur!) og at jeg solgte den videre, så den ikke ble liggende og fnise i klesskapet. Fargen og mønsteret er jo veldig fint. Men jeg må summe meg litt før jeg orker en gang til.
Så den er årets strikkeplagg, både fordi juryen er imponert over at tålmodigheten strakk til, og fordi den egentlig også er nominert til årets bommert.

Årets bommert: burde vært 246-1 fra Rauma, men hallo, den vant årets plagg. Så prisen går til Diodehat, som klarte lure meg til å kjøpe mer garn til en lue uten at jeg ante fred og ingen fare. Lua er rekket opp, og garnet venter på inspirasjon.

Beste egen vri på mønster:
Jeg er ikke så glad i å skrive mønster, men jeg er veldig god på viderediktning. Ta inspirasjonen og la den vandre videre. Mest fornøyd i år er jeg med babyjakka til den yngste i slekta, jeg og niesen kommer nå til å matche. Restene fra Saudadelua mi pluss et nøste Finull i bunnfarge, ble til babyjakke med samme mønsterborder og farger. Smelt!

Årets meste innsats for minst bruk:
Flettegenser til sønnen. Som ble altfor stor. Men det er strengt tatt et håp her, siden en gang i fremtiden stemmer vekstkurven med størrelsen på genseren. FremtidsMerete kommer til å takke Merete fra januar 2019.

Mest brukte plagg:
Cumulusbluse fra PetiteKnit. Lett, klassisk, passer til kontorbruk, vhals (må strikke mer med vhals i 2020!) og fint med en rolig genser som passer til det meste. Mye komplimenter for denne.

Årets feilberegning av garn:
Regnbuemohairgenseren er flittig i bruk. Mønsteret er perfekt til mohairrester siden det ikke går så mye av hver farge, men siden jeg absolutt ville gå for regnbue, måtte jeg kjøpe nytt omtrent alt garnet. Grønn var vel eneste som jeg hadde. Så nå har jeg mer mohairrester enn da jeg startet. Klassisk.

Årets restegarnsprosjekt
Hundegenser til lånepuddelen vår. Han synes i terrenget med denne! Veldig gøy å strikke pga alle fargene, men tok sin tid å feste tråder. Men gøy å få brukt litt av restegarnet på denne.

Årets glede:
Gi bort strikkede plagg. Fortsetter med det i 2020.

Årets strikkeopplevelse:
Å dra på Edinburgh Yarnfestival sammen med flotte strikkere! Tusen takk til Annki, Emmy, Sidsel, Therese, Anne og Eli Anne for fine dager, det er luksus å få reise sammen med andre som er så glad i garn og strikking, og gode opplevelser!


Og til deg som har lest helt hit- tusen takk for tiden din!
Og takk for at du ennå leser strikkebloggen min!


Om årskavalkader er moro, se for eksempel de forrige årenes årskavalkader her.