Reisebrev fra Edinburgh yarn festival

Hei Merete!

Vi ser du nettopp har kommet hjem fra Edinburgh Yarn festival, og har mye fint i kofferten. Er det noe du vil anbefale for andre?

- Ja! Veldig stas! Vi dro sju stykker sammen, og delte en leilighet i sentrum, noe som gjorde at det var et sted å sitte å strikke på kvelden når man var trøtt etter mye traving, og hadde et sted å vise frem og kikke på garn og ting som de andre hadde kjøpt. Det var også fint å reise med en liten gruppe, da kan man dele litt opp i hva man har lyst til å være med på.  Andelen med ulltøy i bagasjen var høyt, for en garnfestival er stedet for se og bli sett med ullplagg du har lyst til å vise frem.

Kombinasjonen med masse ulltøy og mye folk er jo varmt, så jeg ville ha satset på lite lag under. Jeg var vel mest imponert over de som gikk med lue inne. I trass.

På bildet: Zweig, Loppa x 2, Wool&Honey og Longline cardigan.



Garnfestival er litt overveldende med mye boder og mye fint å se og ta på. Arrangøren har tegnet opp kart over hvilke boder som kommer til å være der, så om det er noe du er ute etter, så er det greit å planlegge innkjøp hvis det er noe du har lyst på. Eller bare gå og kikke og se på det store utvalget. Mye fristende, og også mye folk.

Utvalget i festivalen er også så stort at det er plass til mange forskjellige typer av garn, om det er håndfarget mohairfluff eller skikkelig heftig saueull du er ute etter. Ok, jeg fant ikke noe akryl. Men lette ikke heller.

Som festivaler flest er det kjendiser tilstede. Jeg fikk mitt lille øyeblikk med kjendiseri da jeg overfalt (ehn spurte pent) Ann Shayne fra Mason Dixon Knitting, som er en av mine favoritter på å skrive morsomt om garn (siden 2003, det er stayer!) , og takket pent for så mye inspirasjon i så mange år. Og hun tok det pent. Puh. 

Det var også stedet å dumpe borti andre strikkere som man har truffet på nett, og få hilst på Garnbutikken Fortuna,  strikknit og HegeKnits. Hei! Kjekt å se dere! 

Festivalen går fra torsdag til søndag, og har ymse kurs og aktiviteter som skjer. Disse ble utsolgt veldig fort, så at jeg ikke rakk noe kurs, gjorde ikke noe. Det var egentlig mye som skjedde allikevel, og de to dagene som vi var innom markedshallen var nok for min del. Det kunne holdt med en, men litt deilig å få oversikten første dag, og så heller fylle på om du hadde gått glipp av noe. Jeg skulle gjerne fått med meg the big Knit night på torsdagen, men vi hadde vår egen også. 



Obligatorisk bilde av byttet til seks personer som har vært på festival. Hoho. Det ble tetris med garn når man skulle pakke kofferten til hjemveien. 

Fordelen med å reise på tur med strikkeoppdaterte venner, er at de forstår at du trenger bilder av nystrikkede plagg. Og ikke synes det er det minste rart at man kommer med utsagn som at den  veggen passer til genseren din, la oss ta bilde der. 

Mye fine omgivelser i Edinburgh (vi var ikke bare inne på festival, men fikk tid til å se oss rundt, og litt ekstra tid til å se oss rundt, siden flytiden ble flyttet på, takk til Norwegian der, hilsen kom-sent-hjem-søndag-men-hadde- heldigvis-ikke-fly-videre-som-en del-andre-som-måtte-få-booket-om-eller-hotell-på-Gardermoen)

Vi strikket til og med uttafor festivalen! Tror Edinburgh merket at det var garnfestival i byen.
Men vanskelig å vite. Fine ullklær er jo ofte et clue når du ser om det er strikkere tilstede, men i et kaldt klima er det også flere som er kledd i ull.  Har de et strikketøy i hånda, begynner det å bli litt mer tydelig at de er strikkere.

Er det overkommelig å komme seg på Edinburgh Yarn festival? 

Norwegian har direktefly fra Oslo, og kjøper du i grei tid er billettene overkommelige. Vi hadde bra lelighetshotell, og bodde midt i sentrum, noe som var deilig når man ville gå rundt. Det er lett å komme seg til festivalområdet med buss eller tog eller taxi. Bare følg strikkeplaggene, er bussen full av kvinner i ullkofter, kan du banne på at de skal på festival. (ja, det var menn der og, selvfølgelig)

Jeg anbefaler å kjøpe inngangsbillett til festivalen på forhånd på nettssiden til festivalen, det er deilig å kunne gå kjapt inn. Du får kjøpt billett i døra, men må da vente til alle med forhåndsbilett har gått inn, og det er kjedelig. 

Annki i en dansk genser, Emmy i Ursula av Kate Davies, Merete i Vepsejakka, Eli Anne i Puffin av Kate Davies og Therese i Magnolia av Camilla Vad. Sidsel bak kamera hadde på seg ullgenser hun også. 

Gromgjeng! Takk for turen, folkens! Strikketur med kule damer kan anbefales.