Ull og honning

Ull og honning høres ut som en utrolig klissete og ubehagelig opplevelse, men altså: genseren er oppkalt etter en garnbutikk som designeren er veldig glad i, og heksagonene i mønsteret på bolen er jo også bierelatert. Jeg falt for genseren og den utradisjonelle måten mønsteret kommer frem på med lange masker på utsiden av genseren, så den var passende som neste prosjekt.  Jeg er litt spent på om jeg kommer til å hekte meg fast i noe på de lange maskene, den nederste heksagonen på ermet har allerede fått kjørt seg, men vi står han av. Man har da nål om det skulle gå galt.

Jeg sprengstrikket for å bli ferdig til Edinburgh garnfestival, og rakk det. Typisk nok hadde jeg litt for mange plagg med på festival (ja, det er se og bli sett som gjelder, og da var Vepsejakka som gikk av med seieren hva som skulle på) så jeg fikk bare brukt den en kveld. Men Edinburgh er full av vakre steder, så gode prosjektbilder ble det! 

Hmmm, kanskje jeg skulle teste litt parkour ned trappa? Og sjekke helsebiten av reiseforsikringa? 

Opp her bodde vi. En dødare av en trapp hvis du hadde mye å bære på, men så fin å ta bilder i. 

Fornøyd med genseren? Ja! Strikket i Arwetta merino, et sokkegarn fra danske Filcolana. Kan nå kjøpes i Norge mange steder. Jeg er svak for den røde fargen Chrysantemum. Garnet er tynnere enn oppskriften foreslår, så jeg strikket etter maskeantallet til L, men det er nok mer M i størrelse. Særlig siden jeg droppet de siste tre økeomgangene, siden jeg syntes den ble vid nok. Strikket den også litt lenger på lengden, siden jeg ikke hadde lyst på en kort genser.  Hele genseren ble en lettvekter på 343 gram, behagelig tynn genser. 

Jeg har også felt av til erme litt før oppskriften sier, for å tilpasse den mer til meg. Synes det gjorde seg. 

Sidsel rakk ikke bli ferdig med sin Wool&Honey før festivalen (litt vanskelig å bli ferdig før, når du trenger mer garn som skal kjøpes på festivalen), og hun strikker sin i Brooklyn Tweed Loft som er originalen i oppskriften. Nydelig blåfarge på den. 

Og Annki startet på sin på turen, men den var ikke kommet langt nok til å få være med på bilde. (bare hals holder ikke, Annki!)